MIDTEN 1: Oppgjør i havn og flere på gang

Årets mellomoppgjør er godt på vei, og vi har fått gode resultater i de største områdene. Med unntak av streiken i privat sektor har det så langt vært uten konflikt. Men det er flere oppgjør igjen.

02.05.2023
Sist oppdatert: 02.05.2023

I forkant var det venta å bli et krevende oppgjør, med høy inflasjon og stigende renter som bakteppe. I frontfaget måtte det en streik til, men sluttresultatet var godt – «historisk godt», som LO-leder Peggy Hessen Følsvik kalte det. Ettersom prisvekst og høyere renter rammer de med de laveste lønningene hardest, har Fagforbundet gått inn i årets oppgjør med et krav om at de med minst skal få mest.

Årets oppgjør er et mellomoppgjør, som betyr at det bare skal forhandles om lønn og at alle andre bestemmelser i avtaleverket må vente til neste år.

Skrev historie i frontfaget

17. april gikk 23.000 LO-medlemmer ut i den første streiken i et mellomoppgjør i moderne tid. For Fagforbundets del var det en liten gjeng på 27 medlemmer i Norges Blindeforbund som gikk ut i streik for hele laget.

20. april løsna det. På ettermiddagen ble LO og NHO enige i frontfagsforhandlingene der alle LO-medlemmer fikk 7,5 kroner i timen, mens de lavtlønte fikk 11,5 eller 10,5 kroner, avhengig om de har lokal forhandlingsrett eller ikke. Ramma som danner grunnlaget for resten av lønnsoppgjøra endte på 5,2 prosent.

I og med at mellomoppgjøret er et samordna oppgjør, ga dette også resultater i følgende avtaler:

• Tariffavtale for blindeforbundet, barnevern, asylmottak m.v.
• Overenskomst for dyrepleiere og klinikkassistenter
• Energioverenskomsten
• Tariffavtale for frisører
• Helse- og omsorgsoverenskomsten
• Overenskomst for barnehage
• Ambulanseoverenskomsten
• BPA overenskomsten
• Bussbransjeavtalen

Alle fikk økt kjøpekraft i kommunene

– Vi er fornøyde med at hele laget av ansatte i kommunesektoren får økt reallønn. Dessuten har vi greid å få en ramme for kommuneoppgjøret på 5,4 prosent, noe som er godt over resultatet fra frontfaget, sa Mette Nord, leder av Fagforbundet og LO Kommune, da oppgjøret var i havn.

Oppgjøret sikrer alle ansatte med hele stillinger lønnstillegg på minst 26.300 kroner i året.

– Vi sikret lavtlønnede tillegg på linje med privat sektor. LO Kommune hadde likevel ønsket en enda tydeligere lavtlønnsprofil i kommuneoppgjøret, men dette var så langt vi greide å komme, sa Nord.

Hun legger også vekt på at oppgjøret har en god likelønnsprofil, noe som betyr at det blir et mindre lønnsgap mellom kvinner og menn. I tillegg viser resultatet at det er fullt mulig å rette opp skjevheter innenfor frontfagsmodellen, mener hun.

Partene i Oslo har også blitt enige om et resultat som ga en ramme på 5,4 prosent. Alle ansatte får minst 32.600 kroner i kronetillegg. De som har lønnstrinn 36 og høyere får en økning på 6 prosent.

Løfta lavtlønte i staten

Alle heltidsansatte i LOs medlemsforbund i staten er sikra 31.000 kroner i generelt tillegg. Det betyr at lavtlønte i staten fikk ekstra mye i år, og er sikra økt kjøpekraft.

– Et stort sentralt kronetillegg sikrer at de statsansatte som trenger det mest, får sin del av kaka. Samtidig sikrer vi likelønn på en god måte, sa Egil André Aas, leder i LO Stat da oppgjøret var i havn.

En liten del av oppgjøret, 15 prosent, går til lokal pott. De senere åra har en mye større del av pengene gått til lokale forhandlinger, og i mange tilfeller bidratt til en urettferdig lønnsutvikling.

– Store potter til lokal fordeling fører ofte til at noen får mye, og andre ingenting. Like kronetillegg fordelt sentralt ivaretar alle, gir god likelønnseffekt og bremser større lønnsforskjeller, poengterte Aas.

Enighet i Posten Norge

Det er flere oppgjør i Posten og Bring. I skrivende stund er det bare Posten Norge som er i havn. Resultatet var i tråd med frontfaget og sikrer en lavlønnsprofil.

Partene ble enige om et tillegg på 23.300 kroner per år til arbeidstakere med en årslønn som er lavere enn 517.778 kroner. Arbeidstakere med en årslønn på 517.778 eller høyere gis et tillegg i lønn på 4,5 prosent.