Til hovedinnhold

Tror kontingent blir en av de viktigste sakene på landsmøtet

Vil sikre tariffmakt: Fagforbundets nestleder Odd Haldgeir Larsen mener antallet yrkesaktive må opp. Her i samtale med Mette Nord og Sissel M. Skoghaug på LO-kongressen.

Vil sikre tariffmakt: Fagforbundets nestleder Odd Haldgeir Larsen mener antallet yrkesaktive må opp. Her i samtale med Mette Nord og Sissel M. Skoghaug på LO-kongressen. (Foto: Birgit Dannenberg)

Et knapt flertall har gått inn for å senke kontingenten for yrkesaktive i Fagforbundet. Nestleder Odd Haldgeir Larsen mener det er helt nødvendig for å rekruttere flere medlemmer.

16.09.2022 av André Haugen
Sist oppdatert: 12.10.2022

Forslaget skal behandles på landsmøtet i oktober, og innebærer blant annet at den ordinære kontingentsatsen gradvis senkes fra dagens 1,45 prosent til 1,25 prosent av brutto årslønn over en periode på fire år.

Det har vært et uvanlig stort engasjement rundt kontingenten i forkant av årets landsmøte, og landsstyret var delt i sin innstilling.

Hensikten med forslaget er å øke tariffmakta ved å tiltrekke seg flere nye medlemmer. Samtidig er det viktig å sørge for at eksisterende medlemmer har råd til å bli værende, i en tid der utgiftene til blant anna strøm, mat og lån skyter i været.

–  I disse økonomiske ulvetider blir dette enda mer aktuelt. For et medlem med 400 000 kroner i lønn vil forslaget gjøre medlemskapet 800 kroner billigere i året. Det betyr noe, sier Larsen.

Riktig tid for endring

Han har leda arbeidsgruppa som over lengre tid har vurdert kontingenten. Dagens struktur ble utforma på 1920-tallet. Den gang var yrkesaktive den dominerende delen av medlemsmassen, men slik er det ikke lenger. Utviklinga i dag tyder også på at andelen yrkesaktive vil fortsette å falle framover. Larsen mener det er viktig å rigge forbundet for framtida, og at dette er riktig tidspunkt for å ta grep.

– I store organisasjoner som Fagforbundet er det er alltid bra å kunne gjøre endringer når vi faktisk har handlingsrom for det, når vi har kontroll. Det er det aller viktigste. Hadde vi gjort disse endringene i 2030 er jeg redd omstillinga ville blitt mye tøffere, sier han. 

Etter behandling i landsstyret er det blitt bestemt at andelen som overføres til lokal fagforening blir værende på 0,3 prosent, som i dag.

– Fagforeningene vil beholde akkurat det samme som de har i dag. Det lokale er vårt viktigste ledd, så det nasjonale leddet må ta den inntektsnedgangen som kommer her.

Duket for debatt

Allerede i fjor vår viste antallet forslag til landsmøtet som omhandla kontingent at temaet har et mye større fokus enn tidligere.

Flertallet for landsstyrets vedtak om lavere kontingent var knapt, med 43 mot 37 stemmer.

– Det er selvfølgelig noen som frykter en inntektsnedgang for Fagforbundet. Men det er derfor vi mener dette er et offensivt grep. Vi mener at det å beholde kontingentandelen kan føre til at vi får en medlemsnedgang. Da har vi ikke brukt handlingsrommet vårt.

Larsen mener det er viktig med diskusjoner om prinsipielt viktige saker, og venter en tøff debatt i tiden framover.

Viktig å sikre tariffmakt

Pensjonistene har også reagert, ettersom innstillinga innebærer at deres kontingent skal være selvfinansierende. Det vil si at kontingenten for pensjonister under 75 år øker til rundt 1500 kroner. Etter siste behandling i landsstyret er imidlertid kontingentfritaket for pensjonister satt ned fra 85 til 80 år.

– Det aller viktigste for oss er å sikre tariffmakta. Da trenger vi et stort antall yrkesaktive. Det er da vi klarer å sørge for juridisk bistand, omstilling og forhandling som sikrer gode lønns- og arbeidsvilkår. Og når vi spør medlemmene våre er det nettopp disse tinga de trekker fram som viktigst for dem, sier Larsen.

 

 

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?