Det er ingen tvil om at Helse Stavanger må ta den økonomiske situasjonen på alvor. Som fagforening ønsker vi å bidra til at sykehuset har en bærekraftig økonomi. Men økonomisk ansvarlighet handler om mer enn å redusere antall årsverk. Når sykehusledelsen foreslår omfattende bemanningsreduksjoner mener Fagforbundet at man risikerer å starte i feil ende.
Naturlig avgang er ingen bemanningsplan
Å redusere bemanningen gjennom naturlig avgang kan fremstå som en skånsom løsning fordi man unngår oppsigelser. Men det betyr ikke nødvendigvis at resultatet blir en riktig sammensatt bemanning. Ansatte går av med pensjon eller søker seg til andre stillinger uavhengig av hvilken kompetanse avdelingen trenger.
På enkelte sengeposter er det allerede svært få helsefagarbeidere. Vi kjenner til eksempler der det bare er to helsefagarbeidere på en hel sengepost med tre eller fire tun. Det er allerede 2 stillinger her som er satt vakant. Det betyr at det ikke engang er én helsefagarbeider per tun i den samlede bemanningen. Dersom én av disse slutter og stillingen ikke erstattes, kan det få betydelige konsekvenser for kompetansesammensetningen og muligheten til god oppgavedeling.
Resultatet kan bli at sykepleiere må bruke mer av arbeidstiden på oppgaver som helsefagarbeidere har kompetanse til å utføre. Det er ikke nødvendigvis god ressursutnyttelse, verken faglig eller økonomisk. Vi må derfor spørre om en slik reduksjon faktisk gir den innsparingseffekten man ønsker.
Denne utfordringen gjelder også andre yrkesgrupper. Blant leger i spesialisering (LIS) er mange ansatt i midlertidige stillinger. Usikkerhet om fremtidige ansettelsesmuligheter kan føre til at disse legene søker seg til andre sykehus. Vi risikerer dermed å miste viktig kompetanse. Dette ikke fordi behovet for den er blitt mindre, men fordi ansatte velger å søke seg bort når fremtiden oppleves som usikker. Det kan få konsekvenser både for dagens pasientbehandling og for sykehusets fremtidige tilgang på spesialister.
Naturlig avgang handler derfor ikke bare om hvor mange ansatte som slutter, men også om hvilken kompetanse sykehuset mister.
Riktig kompetanse på riktig sted
Fagforbundet mener at sykehuset må starte med å gjennomgå hvordan oppgavene er organisert, hvem som utfører dem, og om dagens oppgavedeling er hensiktsmessig. Deretter må det utarbeides tydelige planer for hvilken bemanning og kompetansesammensetning den enkelte avdeling trenger. Dette må også gjelde fordelingen av kompetanse mellom ulike vakter og arbeidslag.
Fagforbundet har gjennom flere år etterlyst en mer systematisk gjennomgang av oppgavedelingen ved sykehuset. Etter innspill fra Fagforbundet er dette også tatt inn i oppdraget til Deloitte. Det er positivt, men vi stiller spørsmål ved rekkefølgen dersom bemanningsreduksjonene skal gjennomføres før oppgavedelingen er grundig vurdert.
Hvordan kan vi vite hvor mange ansatte vi trenger og hvilken kompetanse de skal ha, før vi har undersøkt hvordan arbeidsoppgavene best kan organiseres og fordeles?
En slik gjennomgang kan avdekke muligheter for bedre ressursutnyttelse, mer hensiktsmessig oppgavedeling og bedre bruk av de ansattes samlede kompetanse. Først når dette arbeidet er gjennomført, har vi et forsvarlig grunnlag for å vurdere om bemanningen kan reduseres, og i så fall hvor.
Økonomisk bærekraft handler også om arbeidsmiljø
Et sykehus er avhengig av mange yrkesgrupper som utfyller hverandre. Helsefagarbeidere, sykepleiere, spesialsykepleiere, leger, herunder leger i spesialisering, renholdere, portører, vektere, sekretærer, teknisk personell og andre ansatte bidrar alle til at pasientene får den behandlingen og omsorgen de trenger. Dette berører alle som jobber i helseforetaket.
Fagforbundet organiserer ansatte på tvers av mange yrkesgrupper, og vårt engasjement handler om hele sykehuset. Vi er avhengige av hverandre, uavhengig av profesjon og fagforeningstilhørighet. God pasientbehandling forutsetter at alle yrkesgrupper får brukt kompetansen sin på en god måte.
Dersom bemanningen reduseres uten at arbeidsoppgavene og organiseringen endres tilsvarende, risikerer vi større arbeidsbelastning, økt sykefravær og økt behov for overtid og innleie. I tillegg risikerer vi at ansatte med verdifull kompetanse søker seg til andre arbeidsplasser fordi de opplever usikkerhet om fremtiden. Da kan innsparinger på kort sikt bli kostbare på lengre sikt.
Vi må starte i riktig ende
Fagforbundet Helse Stavanger erkjenner at den økonomiske situasjonen krever tiltak. Vi ønsker å være en konstruktiv samarbeidspartner i arbeidet med å finne gode løsninger. Men vi mener at bemanning må være resultatet av en grundig vurdering av oppgaver, organisering og kompetansebehov, ikke utgangspunktet for omstillingen.
Før sykehuset bestemmer hvor mange årsverk som skal bort, må det dokumenteres hvordan arbeidsoppgavene skal løses, hvilken kompetanse som må bevares, og hvilke konsekvenser tiltakene vil ha for pasientene og de ansatte.
Vi trenger ikke bare færre utgifter. Vi trenger smartere organisering, bedre oppgavedeling og riktig kompetanse på riktig sted. Å redusere antall ansatte uten først å gjøre denne jobben kan vise seg å bli feil medisin for både pasientene, de ansatte og sykehusets økonomi.
250 færre årsverk er feil medisin for SUS
Stavanger Universitetssykehus står overfor store økonomiske utfordringer. Men å redusere bemanningen med 250 årsverk kan vise seg å være feil medisin. Før vi diskuterer hvor mange ansatte sykehuset skal ha, må vi vite hvilke oppgaver som skal utføres, hvordan arbeidet skal organiseres og hvilken kompetanse vi trenger.