I en sektor som aldri sover, alltid er bemannet og alltid forventes å stille når krisene rammer oss, står vi i en stadig mer krevende situasjon. Dette er en utvikling vi i lang tid har advart mot, men likevel opplever vi at våre bekymringer ikke blir tatt på alvor.
Vi som arbeider i helsesektoren har ropt høyt og lenge: Vi blir færre på jobb, samtidig som vi får stadig flere oppgaver. Antallet brukere øker, og behovene deres blir mer komplekse. Dette stiller større krav til både kompetanse og kapasitet enn det dagens bemanning klarer å håndtere.
Sektoren trenger en bærekraftig omstilling som ivaretar samfunnsutviklingen og behovet for tjenestene. Men enda viktigere er det at vi legger til rette for at helsepersonell skal klare å stå i jobben, både fysisk og psykisk. Flere har valgt et arbeidsliv innen helse- og omsorgstjenestene fordi de ønsker å utgjøre en forskjell i menneskers liv. Likevel opplever mange i dag at de ikke har tid til å spørre «hvordan går det?» fordi de vet at de ikke rekker å følge opp svaret.
Helse- og omsorgstjenestene kan ikke være avhengige av at ansatte skal løper stadig raskere og tåler stadig mer. Konsekvensene ser vi allerede nå i form av høyt sykefravær, økende turnover og ansatte som ikke klarer å stå i yrket gjennom et helt arbeidsliv.
Fagforbundet har vært tydelig: Heltid må være hovedregelen. Det gir bedre kontinuitet for brukerne og en tryggere og mer forutsigbar økonomisk hverdag for den enkelte ansatte.
Samtidig må vi satse mer på oppgavedeling, slik at yrkesgruppene får bruke kompetansen sin der den trengs mest. Det vil bidra til økt yrkesstolthet og et bedre tverrfaglig samarbeid. I tillegg må arbeidsgivere i større grad legge til rette for kompetanseheving, både gjennom fagbrev og videreutdanning som er relevant for yrket.
Ifølge helsepersonellplanen for 2040 vil Norge mangle om lag 42 400 helsearbeidere. Nord-Norge er særlig utsatt, med store avstander, sentralisering og en økende eldre befolkning. Mangelen er størst innenfor helsefag- og sykepleier-utdannelsen. Skal vi løse dette, må vi satse på flere ansatte, økt kompetanse og bedre oppgavedeling. Vi har også en viktig arbeidskraftreserve i dem som jobber deltid, men ønsker heltid.
Dersom flere får større stillinger, kan bemanningssituasjonen bedres samtidig som brukerne får møte ansatte som kjenner dem og behovene deres. Dette skaper både stabilitet og forutsigbarhet.
I tillegg trenger vi en ledelse som legger til rette for riktig bruk av kompetanse. Oppgaver må utføres av dem som har riktig faglig bakgrunn, samtidig som vi inkluderer flere yrkesgrupper i tjenestene og bruker tilgjengelig arbeidskraft bedre.
Sist, men ikke minst, må vi satse på de ansatte som allerede er i sektoren. Fagarbeidere må få tilbud om etter- og videreutdanning, og ansatte uten formell kompetanse må få mulighet til å ta fagbrev. Dette er ikke den enkeltes ansvar alene – det er et arbeidsgiveransvar å legge til rette for og oppmuntre til dette.
Den viktigste investeringen vi kan gjøre for å sikre en god velferdsstat også i fremtiden, er å satse på de ansatte. Gjennom heltid, kompetanse og oppgavedeling kan vi bygge en mer bærekraftig helsetjeneste. Dette er et politisk ansvar som må tas på alvor – både lokalt i kommunene og nasjonalt.
Av Julie Tendvall, Yrkesseksjonsleder helse og sosial Fagforbundet Troms og Renate Skogeng Antonsen, Nestleder Fagforbundet Troms.
Innlegg på trykk i iTromsø 26. juni 2026