I over hundre år har fagbevegelsen i Norge kjempa for et godt og trygt arbeidsliv. Og vi kjemper fortsatt for et godt og trygt arbeidsliv for alle, også våre kamerater som føler seg hjemme under LHBT+-paraplyen.
Den solidariske fagbevegelsen inkluderer all slags folk, med bakgrunn fra all verdens land, med varierende helse og funksjonsvariabler, streite og skeive, cis og trans. Men uansett: Som arbeidere har vi mer til felles med andre arbeidere enn vi har med de som vil splitte og utnytte oss. Og de siste få årene har vi sett at det finnes krefter som setter alt inn for å så splid på tynt grunnlag
De årlige flaggdebattene i forkant av Pride starter tidligere hvert år, samtidig som Pride-motstanderne virker å ha stadig mindre kontakt med virkeligheten. Høyreekstreme og erkekonservative krefter har importert kulturkrig fra USA og Storbritannia i et forsøk på å få oppmerksomhet og oppslutning.
Særlig i kommentarfeltene florerer konspirasjoner mot transpersoner og hat mot andre minoriteter. Ofte brukes kvinner og barn som skalkeskjul. Andre forsøker å skape en historieløs kløft mellom transpersoner og andre skeive.
Pride, og kampen for våre LHBT+-kamerater, handler om å kunne elske hvem man vil, og å kunne være den man er. Et godt og trygt arbeidsliv handler også om å kunne være seg selv på jobb, uten å måtte gå inn i skapet hver bidige morgen. Selv åpne skeive kan føle at de må passe på å ikke omtale sin likekjønnede kjæreste, i frykt for å tråkke på ømme tær. Mens heterofile sjelden har noen hemninger mot å snakke om hytteturen med samboeren i helga som var.
Særlig transpersoner kjenner seg utsatt om dagen, det er mot dem kulturkrigerne setter inn det hardeste støtet. Mange tør ikke være åpne på jobb, av frykt for diskriminering og trakassering. Feilkjønning, ubehagelige spørsmål og utfrysing gjør at transpersoner ikke bare føler seg usikre, men også utrygge.
Da er det viktig at det ikke alltid er skeive og transpersoner som må stå opp for seg selv – streite og cispersoner må slå ring om skeives plass på jobb og i samfunnet ellers.
Det er egentlig nokså enkelt å skape en inkluderende arbeidsplass: Ikke bruk negative eller støtende ord om skeive eller transpersoner, og si fra om andre gjør det. La folk velge selv hvilket navn og pronomen de ønsker å bli omtalt med, og hold nysgjerrigheten din ute av underbuksene til folk. Når det kommer til stykket, er dette forhold som ikke har noe som helst å si for hvordan folk gjør jobben sin.
Og vis gjerne at du støtter skeive og transpersoner. Det kan gjøres så enkelt som å henge opp et lite Pride-flagg der du jobber, eller ved å bruke Pride-nøkkelbånd.
På LO i Oslos årsmøte i fjor vedtok vi at «fagbevegelsen har et ansvar for å være en tydelig stemme for transpersoners rettigheter – ikke bare i arbeidslivet, men i kampen for retten til et fullt og verdig liv. Et liv hvor deres rettigheter blir ivaretatt og beskyttet. Vi må stå imot diskriminering, jobbe for inkluderende og mangfoldige arbeidsplasser, og sikre at alle arbeidstakere, uavhengig av orientering eller kjønnsidentitet, får et trygt og godt arbeidsliv."
Transpersoner er våre venner, familiemedlemmer og kollegaer. Når de utsettes for hets, trakassering og diskriminering må vi stå opp for dem, i solidaritet.
Transrettigheter er menneskerettigheter. God Pride!