Til hovedinnhold
Bli medlem

Meny

Hotell- og restaurantansatte streiker nå for helt grunnleggende rettigheter: økt kjøpekraft og rett til forskuttering av sykepenger. Bak kravene ligger en virkelighet mange ikke kjenner. Nemlig at dette er blant de lavest lønnede yrkene i Norge

Line Tollefsen, nestleder i Fagforbundet, Sigrid Berg, klubbleder i Fellesforbundet og Ingrid Wergeland, rådgiver i Fagforbundet.
Line Tollefsen, nestleder i Fagforbundet, Sigrid Berg, klubbleder i Fellesforbundet og Ingrid Wergeland, rådgiver i Fagforbundet. (Foto: Stig Morten Lorentzen Waage)

– Folk har ikke råd til å være syke, forteller klubbleder i Fellesforbundet ved Scandic Helsfyr Sigrid Berg. Uten forskuttering av sykepenger må mange vente på utbetaling fra NAV, og i verste fall låne penger fra venner og familie for å klare seg.

Kravet om forskuttering handler derfor ikke bare om økonomi, men om trygghet i hverdagen. Ingen skal grue seg til å bli syke fordi de ikke har råd. Samtidig peker de streikende på en tydelig forskjellsbehandling: I mange tilfeller får ledere utbetalt sykepenger direkte fra arbeidsgiver, mens ansatte må vente.

Men det kanskje tydeligste beviset på hvor lav lønna er, kommer frem i selve streiken:
– Mange av våre streikende får høyere utbetaling fra streikekassa enn de ville gjort i vanlig lønn, sier Sigrid Berg.

Det er fordi streikebidraget til Fellesforbundet er basert på frontfagsmodellen, og de tjener mye mer. Det snur hele bildet av hva streik vanligvis innebærer og understreker hvorfor kampen oppleves som så nødvendig.

Viktigheten av å være organisert

I en streik er fellesskapet avgjørende og her spiller fagforeningene en nøkkelrolle. Fagforbundet har gitt tydelig støtte til de streikende, og peker på at kravene er både rimelige og nødvendige.

Samtidig viser konflikten hvorfor organisering er helt avgjørende:
Kun organiserte arbeidstakere får streikebidrag. Uorganiserte risikerer å stå uten, eller med svært lav inntekt dersom arbeidsplassen stenger.

Streiken har også ført til økt oppslutning, forteller klubblederen. Flere har meldt seg inn i fagforening etter at konflikten startet, nettopp fordi de ser betydningen av å ha et fellesskap i ryggen. De streikende beskriver et sterkt samhold og stort engasjement.

Streikebryteri: En trussel mot hele modellen

Samtidig som streiken pågår, oppstår det utfordringer som truer effekten av konflikten. Ett av dem er streikebryteri.

Når streikende tas ut av arbeid, er det en risiko for at andre overtar oppgavene deres – enten ledere eller uorganiserte arbeidstakere. 

– Hvis noen tar over jobben til de streikende, er det rett fram streikebryteri.

Dette undergraver selve streikevåpenet. Når virksomheter klarer å holde driften i gang, svekkes presset på arbeidsgiver – og konflikten kan trekke ut i tid.

Streikebryteri bryter også med grunnprinsippene i den norske modellen, som bygger på tillit mellom partene i arbeidslivet.

Fagbevegelsen er derfor tydelig: Streik er et lovlig og legitimt virkemiddel i en arbeidskonflikt og må respekteres. 

Kampen fortsetter

Streiken handler i bunn og grunn om rettferdighet:
rett til å bli syk uten å gå i minus, rett til en lønn å leve av og rett til å bli tatt på alvor.

Samtidig viser den hvor viktig organisering, solidaritet og respekt for spillereglene i arbeidslivet er.

For de streikende er budskapet klart:
De gir seg ikke før de får gjennomslag for kravene. Fordi det gjelder grunnleggende trygghet og verdighet i arbeidslivet.


Les også

Hei, jeg er Fagforbundets chatbot. Hva kan jeg hjelpe med?