Kjære alle sammen.
Gratulerer med dagen – gratulerer med 1. mai!
For to år siden sto jeg også her og holdt 1. mai‑appell.
Jeg har spøkt litt med at jeg kunne bare lest den samme en gang til.
Det er jo tross alt populært med gjenbruk – den høres fortsatt bra ut, og har vært oppbevart fint i en skuff, I tillegg er det er nok få som husker hva jeg snakket om.
Men ærlig talt – Appellen fra 2024 er fortsatt like aktuell.
Og det sier egentlig ganske mye.
For mye av det vi kjemper for, er ikke vunnet ferdig.
I dag markerer vi arbeidernes internasjonale kampdag.
1. mai er ikke bare fine ord og høytidstoner.
1. mai er en kampdag.
En dag for solidaritet.
For fellesskap.
Og for å minne oss selv på at rettigheter aldri har kommet av seg selv.
Åtte timers arbeidsdag.
Tariffavtaler.
Faste jobber.
Rett til sykepenger og pensjon.
Ingenting av dette kom fordi noen var snille.
Det kom fordi arbeidsfolk sa nok er nok – og sto sammen.
Derfor sender vi også i dag en tydelig solidarisk hilsen til alle som står i kamp for rettferdige arbeidsvilkår.
Til dem som streiker – i hotell‑ og restaurantbransjen eller andre deler av arbeidslivet.
Til dem som kjemper for retten til tariffavtale og ordnede forhold.
Når noen tar belastningen med å streike, gjør de det ikke bare for seg selv.
De gjør det for oss alle.
Og de skal vite at fagbevegelsen står samlet bak dem.
I hverdagen står ansatte i kommunale tjenester, barnehager, helse og omsorg i førstelinjen.
De møter barn, brukere og innbyggere med faglighet og omsorg – ofte med for få kolleger og for lite tid.
Stram kommuneøkonomi merkes på kroppen.
Likevel stiller folk opp.
For ungene.
For brukerne.
For lokalsamfunnet.
Men vi kan ikke bygge velferden på slitne skuldre alene.
Vi trenger hele, faste stillinger.
Vi trenger respekt for kompetansen vår.
Vi trenger flere folk på jobb.
God kvalitet starter med trygge ansatte.
Samtidig ser vi et arbeidsliv med økende press:
Ufrivillig deltid.
Midlertidige kontrakter.
Flere oppgaver – men ikke flere hender.
Dette handler ikke om dårlig moral hos ansatte.
Det handler om politiske og økonomiske prioriteringer.
Og det er nettopp dette vi også ser i årets hovedoppgjør i KS.
Det ble brudd, fordi Fagforbundet ikke kan akseptere at rettigheter som allerede er framforhandlet, svekkes.
Tariffavtaler er ikke noe man kan plukke fra hverandre bit for bit.
De er grunnmuren i et trygt arbeidsliv –
og de skal forsvares.
Derfor er fagforeningen viktigere enn noen gang.
Alene er du sårbar – sammen er vi sterke.
Når vi organiserer oss, kan vi stille krav.
Når vi står sammen, kan vi stoppe urett.
Når vi løfter stemmen i fellesskap –
da blir vi umulige å ignorere.
Men kampen vinnes ikke bare på arbeidsplassen.
Den vinnes også politisk.
Derfor er det faglig‑politiske arbeidet så viktig.
Og derfor er samarbeid på rødgrønn side avgjørende –
for rettferdig fordeling, små forskjeller og et arbeidsliv folk kan leve av.
1. mai handler om mer enn én dag i året.
Det handler om retten til et trygt arbeidsliv,
om verdighet i jobben
og om et samfunn med plass til alle.
Kampen er ikke vunnet ferdig.
Men så lenge vi står sammen –
kan den fortsatt vinnes.
Gratulerer med dagen.
Gratulerer med 1. mai!