På bussførernes dag kan det være lurt å tenke over hvordan en skal klare seg uten bussen. En bussfører er kanskje en hverdagshelt for mange, men det er ikke like lett å få nye helter til å ville kjøre bussen. De fleste vil bare ta den.
Det var Jan Eggum som i 1993 lurte på hvor alle heltene befant seg. Han fokuserte nok mest på de heltene en så på TV, og ikke på alle hverdagsheltene. På samme måte som i mange andre bransjer skranter det på rekrutteringen til bussbransjen.
En gang i tida var det dessuten to som jobbet på bussen: Én kjørte, og en annen stod for servicen. I 1968 ble bemanningen på Oslo-bussene, der jeg jobber, skåret ned til beinet, og alle bussene ble gjort enmannsbetjente.
Nå forsøker en som best en kan å teste ut førerløshet, men det tar sin tid, og det er vel et spørsmål om det er realisme i å bytte fagarbeidere med algoritmer – eller om det er så særlig smart. Vi får se, og i mellomtiden kan vi stille oss spørsmålet: Er det egentlig mangel på bussførere?
Det blir et spørsmål om hva som kom først: høna eller egget. Bussarbeidsgiverne sier at de mangler arbeidskraft. Det svenske fagforbundet Kommunal, som organiserer de fleste svenske bussførerne, sier at de har 24 000 bussførere i jobb, samtidig som det finnes 150 000 svensker som kan kjøre buss, altså som har busslappen. «Det er ikke mangel på arbeidskraft,» sier Kommunal, «det er mangel på gode lønns- og arbeidsvilkår.»
Dette er også situasjonen her til lands. Spør en Statens vegvesen – eller hva det nå heter i dag – så har de et førerkortregister som gir en oversikt over hvor mange innehavere det finnes i hver førerkortklasse. Ved inngangen til 2025 var det nesten 126 000 personer med førerkort klasse D.
Det gir riktignok en nedgang på 45 000 personer med D‑lappen de siste 30 årene. Ved utgangen av 2024 sysselsatte bussbransjen 18 000 personer, hvorav 16 prosent i turbil, 31 prosent på rutebil utenfor by og 53 prosent på rutebil i byområder.
Går en ut fra at to tredeler av førerkortinnehaverne kan kjøre buss med litt oppdatering av kompetanse og kjøreferdigheter, burde det ikke by på problemer å få hjulene på bussen til å rulle – hvis arbeidsgiverne ønsker å tilby bussførerne konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår.
En hyperaktuell problemstilling i år, siden det er lønnsoppgjør.
Stiller en Googles KI det retoriske spørsmålet «Er det mangel på bussjåfører i Norge?», får en det svaret en vil ha: «Ja, det er en betydelig mangel på bussjåfører i Norge, og situasjonen beskrives flere steder som kritisk.»
Eller motsatt kan en spørre «Er det nok bussjåfører i Norge?», og svaret blir: «Nei, det er for tiden ikke nok bussjåfører i Norge, og bransjen opplever en vedvarende mangel på kvalifisert personell.»
Akkurat nå styrer bussførernes arbeidsgivere mot en permanent førermangel, til tross for at kompetansen finnes. Kompetansen brukes andre steder der den betales bedre.
Heltene blir snart pensjonister.