Hovedtillitsvalgtes erfaringer kommer flyktninger i Polen til gode
Mona Holmkvist, hovedtillitsvalgt i Hvaler, har flere års erfaring med integrering av flyktninger. I juni reiste hun til Krakow i Polen for å dele kunnskap med et polsk forbund, som samarbeider med Fagforbundet om å bedre integreringen av ukrainske flyktninger.
11.07.2023
av
Nina Monsen
Sist oppdatert: 11.07.2023
– Jeg har så mange solskinnshistorier om enslige mindreårige flyktninger som kom til Hvaler. De har utdannet seg og jobber i dag som helsefagarbeider, butikkselger, rørlegger, elektriker, vernepleier, sykepleier, bioingeniør, elektroingeniør og ambulansearbeider, sa Mona Holmkvist.
Holmkvist har særlig erfaring med enslige mindreårige flyktninger fra tiden hun jobbet som miljøterapeut og var plasstillitsvalgt for barnevernstjenesten, mobilt team, helsestasjonen og bofelleskapene for enslige mindreårige flyktninger. I Polen understreket hun hvordan solidaritet er kjernen i alt fagforeningsarbeid og var tydelig stolt over flyktningene hun kjenner.
– Flyktningene i Hvaler jobber hardt, sparer penger og flere av dem har kjøpt seg hus eller leilighet, giftet seg og startet familie. Alle har fått varig opphold i Norge og flere er nå norske statsborgere, sa Holmkvist, som etter mange års erfaring som nestleder og plasstillitsvalgt, ble hovedtillitsvalgt i Hvaler i mars i år.
Samarbeid med Fagforbundet
Holmkvist deltok på en konferanse med rundt 30 polske fagforeningskamerater fra FZZPOZiPS, et fagforbund som organiserer ansatte i helse- og omsorgsektoren. De er engasjerte i et prosjekt som skal bidra til at ukrainske flyktninger blir innlemma i det polske arbeidsmarkedet i trygge jobber med anstendig lønn. Fagforbundet, ved Omstillingsenheten, er norsk samarbeidspartner i prosjektet, som finansieres av EØS-midler.
Målet med prosjektet er å styrke den sosiale dialogen om inkludering og integrering mellom partene i arbeidslivet. På konferansen ble det vist til eksempler fra Norge på hvordan regjeringens integreringspolitikk iverksettes i tett samarbeid med kommunene og arbeidslivets parter. Holmkvist understreket også hvordan kommunalt trepartssamarbeid er et nyttig verktøy i arbeidet med å inkludere flyktninger, men også for å forbedre de kommunale tjenestene generelt, noe Hvaler har god erfaring med.
Forskjellsbehandling
Polen har i mange år markert seg som et av landene i EU med strengest flyktningpolitikk, men da Russland invaderte nabolandet Ukraina åpnet de grensene for ukrainske flyktninger. Ifølge FN har nesten 13 millioner ukrainere krysset grensen til Polen siden 24. februar 2022. Polske familier åpnet hjemmene sine og tok imot dem.
I dag er det rundt én million ukrainske flyktninger bosatt i Polen. De resterende flyktningene har enten reist videre til andre europeiske land eller reist tilbake til Ukraina. De fleste flyktninger fra andre land, som forsøker å ta seg inn i EU via grensa mellom Belarus og Polen, blir sendt tilbake.
I Norge har også måten vi har tatt imot ukrainske flyktninger sammenliknet med andre flyktninger blitt diskutert. Ukrainske flyktninger får midlertidig kollektiv beskyttelse og dermed automatisk rett til å bo og jobbe i Norge. Ifølge Nav har over 42.400 ukrainere fått midlertidig opphold i Norge siden Russlands invasjon. Antallet ukrainske flyktninger som kommer til Norge har blitt brukt som argument for å redusere antallet kvoteflyktninger fra andre land ned fra 3000 personer, et antall FN i flere år har bedt Norge om å øke.
– Fagbevegelsen i Norge og Polen må vise solidaritet og kreve beskyttelse for alle flyktninger, uansett hvor de flykter fra, avsluttet Mona Holmkvist.