Slik skapte vi verdens beste folkebibliotek

Deichman Bjørvika er nylig kåret til verdens beste folkebibliotek. Toril Høimyr, leder Fagforbundet Deichmanklubben, forklarer bakgrunnen for prisen og suksessen til det nye hovedbiblioteket i Oslo.

01.09.2021
Sist oppdatert: 02.09.2021

Årets folkebibliotek 2021

Deichman Bjørvika er kåret til Årets folkebibliotek 2021 i hard konkurranse med fire andre fantastiske bibliotek i Kina, Australia, Holland og Belgia. Prisen ble utdelt av den internasjonale bibliotekorganisasjonen, IFLA. Prisen Årets folkebibliotek går hvert år til verdens beste nybygde folkebibliotek. Blant kriteriene er funksjonell arkitektur, kreative IKT-løsninger og digital utvikling i felleskap med lokal kultur.

Se hvordan biblioteket ser ut inni.

Godt samspill bak prisdryss

Årets folkebibliotek 2021 er en av flere priser Deichman Bjørvika har mottatt det siste året. I takketaler til prestisjetunge priser som dette er det ofte arkitekter, ledere og politisk ledelse som blir trukket frem. Veien fram til Deichman Bjørvika har vært et samspill mellom mange aktører på flere nivåer. Det har vært avgjørende at det har vært politisk vilje i Oslo til å satse på biblioteket, men den aller viktigste jobben gjøres av alle de ansatte.

Det er de ansatte som har bidratt med å både planlegge og drifte dette fantastiske biblioteket. Fagforbundet Deichmanklubben organiserer folk i alle deler av Deichman og dekker et bredt antall yrkesgrupper. Det er de ansatte som er hjertet og drivkraften i det som skapes av tjenester og aktivitet på Deichman.

Planlegging av innhold og utforming av det nye hovedbiblioteket har pågått i ti år. Mange ansatte har vært med i arbeidsgrupper som har planlagt de ulike delene av biblioteket. Det nye biblioteket skulle bli et sted for kunnskap og kultur, debatter og egenaktivitet, og det har det blitt.

Publikumssuksess

Deichman Bjørvika er blitt suksess og et trekkplaster for folk i Oslo og besøkende fra alle deler av landet. Alle typer mennesker kommer hit. De trives her og gjør biblioteket til «sitt».  Det gamle hovedbiblioteket på Hammersborg hadde omtrent tusen besøkende hver dag. I Bjørvika er det for tida fem til seks tusen besøkende daglig. Dette på tross av fortsatte restriksjoner i antall besøkende på grunn av pandemien. Det er flere som kommer bare for å kikke på bygget, men ofte låner de med seg en bok på veien. Nye lånere i alle aldre får øynene opp for biblioteket og de fleste er begeistret over det vakre bygget.

Slik jobber folka bak suksessbiblioteket

  • De som jobber med bibliotekets bok- og mediesamling gjorde en formidabel jobb med å organisere flyttingen av alle bøkene fra Hammersborg, slik at omtrent en halv million bøker kom på riktig plass i Bjørvika. Selve sjauinga for å få alt riktig på plass deltok omtrent alle på hovedbiblioteket i.
  • De som jobber med arrangement har gjort en kjempejobb med å planlegge og gjennomføre debatter og arrangement. De ansatte i kommunikasjonsseksjonen har sørga for å gjøre Bjørvika og alt som skjer her kjent for folk i byen.
  • De som jobber i publikumsseksjonen er de som hver dag møter lånerne med service og kompetanse. Det er dette møtet som gir de besøkende en god opplevelse når de kommer til biblioteket.
  • Renholderne gjør det mulig å holde biblioteket åpent for alle lånerne. De holder de store arealene fine og gir folk lyst til å være der. En forandring fra det gamle hovedbiblioteket er at renholderne i Bjørvika rydder blant folk og er mer synlige for de som bruker biblioteket. De får mange positive tilbakemeldinger fra folk som ser den verdifulle jobben de gjør. Også de andre som jobber med eiendom og drift gjør en stor jobb med å sørge for at biblioteket fungerer som det skal.
  • Folka på Logistikk jobber med å håndtere den store mengden bøker og filmer som hver dag går ut og inn fra Bjørvika, og som også sendes ut til de ulike lokalbibliotekene i byen. De kan alt om det store sorteringsanlegget som er kjernen i all mediehåndtering i Bjørvika. Det er et anlegg som går gjennom hele bygget, og som sørger for at bøkene automatisk blir sortert til riktig etasje når de leveres inn i automaten. Det som skal til lokalbibliotek blir sendt til et stort sorteringsrom i underetasjen, og der etter sendt videre av de flinke logistikkfolka. Det hender jo også rett som det er at ting ikke går helt som det skal. Da må det jobbes ekstra hardt.
  • En helt sentral gruppe ansatte er også de som jobber med IT på Deichman. Her har dyktige folk jobba over flere år for å utvikle all den teknologien lånerne kan glede seg over i Bjørvika. Og ikke minst er driften avhengig av de IT-folka som sørger for at all den teknologien som inngår i basisdriften fungerer hver eneste dag.
  • I kulissene jobber de ansatte i HR og i Økonomiavdelingen som sørger for at virksomheten planlegges og fungerer som den skal.

Fordeler med det nye bygget

Det nye bygget er estetisk vakkert og vi ser at lånerne trives her. Det er tilrettelagt for verksteder, musikkstasjoner, lekerom for barn og andre typer rom for kreativitet. Det nye bygget er lettere å jobbe i. Det nye sorteringssystemet for medier gjør at driften er mye mer effektiv og vi sparer en del tunge løft.

Det gamle biblioteket hadde sin sjarm, men det var tungvint å forflytte seg oppover i etasjene, blant annet var heisene ofte i ulage. Bygget var heller ikke spesielt gunstig for publikum som hadde bevegelsesproblemer. I Bjørvika er bøkene stort sett tilgjengelig for lånerne, men på Hammersborg var de fleste bøkene i lukkede magasin. Det vil si at de ansatte måtte løpe mellom etasjene og hente bøker i magasinene

Utfordringer med det nye bygget

Vi ansatte er glade og stolte over det fantastiske biblioteket vi har klart å skape. Det har likevel vært en stri tørn på vei til Bjørvika.  Det har vært noen tunge omorganiseringer som har berørt de aller fleste av oss, og det er fortsatt en del å jobbe med for å få virksomheten til å fungere optimalt.

Med ambisiøse mål fra kommunen, fem og seks-dobling av besøket, utvidete åpningstider og stor økning i arrangement og aktiviteter, trengs det flere ansatte.  Vi ønsker oss med andre ord flere hele og faste stillinger.

Vi synes også det er synd at en del arealer måtte settes av til kommersiell utleie. Biblioteket burde helfinansieres av det offentlige. Blant annet kunne barneavdelingen fått mer plass.

Vi er heller ikke fornøyd med veiledningspunktene. De er ikke godt nok ergonomisk utforma for oss ansatte. Her burde vi i større grad fått bidra i planleggingen.

Vi ser fram til å møte ledelsen i et samarbeid om å utvikle organisasjonen og det nye bygget videre.