Til hovedinnhold
Bli medlem

Meny

Renhold er spesielt utsatt for konkurranseutsetting. En manglende forståelse for at renhold er et eget fag som krever høy kompetanse, kan være noe av grunnen. Mange kommuner har stram økonomi, noe som øker presset for konkurranseutsetting av tjenester. Da står renholdstjenesten gjerne først i køen, både fordi det ofte ses på som en såkalt «støttetjeneste» på siden av organisasjonens «kjernevirksomhet», men også fordi konkurranseutsetting av tjenesten har vært prøvd ut mange steder tidligere, og at det finnes et marked av mange private aktører som tilbyr tjenesten. I helseforetakene har innføring av nøytral merverdiavgift på innkjøp av tjenester gitt sterkere insentiv for å la private overta.

Renhold på Ås VGS med planleggingsvarktøy

Uansett kommune eller helseforetak: Et ønske om økonomiske innsparinger er som regel alltid hovedargumentet for at tjenesten skal settes ut på anbud. Problemet er at kvaliteten på tjenesten, de ansatte og innbyggerne ofte blir lidende når lav pris betyr mest. Og spares det egentlig penger når transaksjonskostnader tas med og langsiktigheten og helhetstenkingen forsvinner?

De samme forholdene som nevnt over gjelder også vaskeri, men her har trenden med å sette ut tjenesten gått lengre. Særlig hos helseforetakene, der kun to sykehus fremdeles driver vaskeri på egenhånd.

Ulemper med konkurranseutsetting av renhold og vaskeri

Økonomi og styring:

  • Uklart om kostnadene reduseres: Fafo-rapporten «Når velferd er til salgs: Ideelle og kommersielle leverandører av velferdstjenester» fra 2019 gjør en grundig gjennomgang av forskningslitteraturen som finnes om effektene av konkurranseutsetting ved anbud. Forfatterne finner bevis for at konkurranseutsetting har gitt reduksjoner i de direkte driftskostnadene isolert sett innen tekniske tjenester. Den største studien de viser til er en internasjonal sammenlikningsstudie fra Danmark (Petersen et al. 2018), som finner en gjennomsnittlig prisreduksjon på 5,6 prosent basert på 32 forskningsartikler om tekniske tjenester på anbud. Snittet trekkes dog opp ved at den økonomiske gevinsten er vesentlig høyere i anglosaksiske land (Storbritannia og USA), der både organisasjonsgraden og rettighetene i arbeidslivet er langt svakere enn i Norge. Petersen et al. (2018) finner også at den gjennomsnittlige besparelsen på de direkte driftskostnadene ved konkurranseutsetting har avtatt de siste årene. Fafo-rapporten peker på et sentralt problem med all forskningen som finnes på området: Så lenge nær sagt ingen studier har målt de tilhørende transaksjonskostnadene, er det uklart om konkurranseutsetting har gitt økonomiske gevinster.

 

  • Et uoversiktlig marked: Ifølge Fafo er en hovedutfordring i den private renholdsbransjen at den er delt mellom seriøse aktører som følger lover og regler, og mange useriøse virksomheter som opererer på utsiden av regelverket. I sistnevnte gruppe finnes aktører som systematisk bryter arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven med sikte på økt inntjening, og hvor virksomheten har en konkurransevridende effekt. Dette er et argument for at det kan være tryggere å beholde tjenesten internt for å sikre kontroll over tjenesteproduksjonen.

 

  • Kjennskapen til ordningene som skal bidra til å holde useriøse ute av renholdsbransjen er for dårlig. Eksempelvis finner en Fafo-rapport fra 2021 at halvparten av innkjøperne av renholdstjenester i offentlig sektor ikke har kontrollert om selskapet de kjøper tjenester fra er godkjent gjennom godkjenningsordningen for renhold, slik loven krever.

 

  • Transaksjonskostnader og byråkrati: Å konkurranseutsette er ressurskrevende. I tillegg til prisen på tjenesten kommer kostnader knyttet til utforming og oppfølging av anbud, omstilling, og kontroll med at leverandøren leverer tjenesten de har forpliktet seg til som avtalt.

 

  • Risiko for tilleggsregninger: En anbudskontrakt kan aldri ta høyde for alle uforutsette hendelser og behov som kan oppstå i kontraktsperioden. Ved å sette ut tjenesten har kommunen/helseforetaket ikke lenger styringsrett over renholderne. For eksempel viste koronapandemiens krav til økt frekvens og skjerpede rutiner innen renhold at behov kan endre seg raskt. Å reforhandle en kontrakt for å dekke nye behov, bestille ekstra tjenester eller øke bemanningen midlertidig, kan bli kostbart.

 

  • Ved konkurranseutsetting av driftsoppgaver vil kommunen miste mye intern kompetanse. Samtidig vil det kreve omfattende ressurser til internkontroll og kontraktsoppfølging for å ivareta hensynet til kvalitet og langsiktighet.

 

  • Mangelfull bestillerkompetanse kan i seg selv bidra til svakere tjenestekvalitet og feilberegning av kostnader ved konkurranseutsetting, enten gjennom uklare krav, mangelfull oppfølging eller feilvurdering av behov.

 

  • De siste årene har teknologi som sensorer, bedre maskiner og rengjøringsroboter bidratt til å effektivisere renhold mange steder. Hvis den private aktøren ikke tar med seg vesentlige nye teknologiske løsninger eller bedre maskiner og utstyr når de overtar renholdet, kan dette bety at kostnadene som spares ligger i andre forhold enn effektivisering gjennom smartere løsninger. For eksempel dårligere pensjonsordning, redusert kvalitet eller omfang eller et økt areal som hver enkelt renholder skal rekke over.

 

  • Private løsningers kostnadseffektivitet synker over tid. Etter at kontrakten er inngått har private aktører kun muligheter til å øke fortjenesten ved kutt i kostnader – inntekten i anbudsperioden er gitt. Dette kan gå på bekostning av kvaliteten. Dette kan bli særlig aktuelt ved overgang til en ny anbudsperiode, der en eksisterende leverandør har tapt anbudskonkurransen. Det manglende insentivet til å gjøre det som lønner seg på lang sikt, kan ofte føre til at nødvendige investeringer og vedlikehold forskyves for lenge.

 

  • Det finnes mange eksempler der konkurranseutsetting har gitt svekket kvalitet som følge av fokuset på effektivisering og Redusert kvalitet på renhold kan påvirke inneklimaet negativt. Dårlig inneklima øker risikoen for luftveisplager og sykdom blant både ansatte og brukere, noe som igjen kan gi økt sykefravær og lavere trivsel i byggene. Et svekket renhold betyr også økt risiko for spredning av smitte. Et kjent eksempel i norsk kontekst er selskapet ISS sin mangelfulle leveranse av renhold til Forsvaret, som også er grundig dokumentert i en egen Fafo-rapport fra 2018. En studie fra Storbritannia i 2017 konkluderte med at sykehus som hadde konkurranseutsatt renholdet, hadde en betydelig høyere forekomst av MRSA-bakterier enn sykehus med renhold i egen regi. MRSA-bakterier er motstandsdyktige mot et antibiotikum som kalles methicillin og en lang rekke andre antibiotika.

 

 

HMS, lønns- og arbeidsvilkår:

  • Mange ansatte vil ende opp med dårligere tjenestepensjon ved konkurranseutsetting. Kommunenes og helseforetakenes allerede lavest lønnede yrkesgrupper kan risikere tap i framtidig tjenestepensjon på opp mot én million kroner ved at de mister sin avtalefestede pensjon (AFP) . Regler om virksomhetsoverdragelse garanterer ansattes lønns- og arbeidsvilkår (unntatt pensjon) ut tariffperioden – men hva skjer etter tariffavtalens utløp med områder som arbeidsvilkår, ytelser, arbeidstid og jobbsikkerhet?

 

  • I den private delen av renholdsbransjen vil det ofte være mindre fokus på opplæring, kompetanseutvikling og HMS, fordi dette er områder der gevinstene er langsiktige og samfunnsmessige. Dette er særlig uheldig med tanke på at ren holdere ifølge STAMI er blant de aller mest utsatte yrkesgruppene når det kommer til ensidig, statisk arbeid, som er risikofaktorer for muskel- og skjelettplager i nakke og armer, og smerter i korsrygg og Renholdere er også blant de mest utsatte for kjemiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer som følge av håndtering av kjemikalier.

 

  • For å få ned kostnadene til tjenesten, øker ofte den private aktøren arealet en enkelt renholder skal rekke over. Å presse økt kvantitet ut av hver ansatt kan gå ut over kvaliteten og medføre økt fysisk belastning og psykisk press. Mer om dette finnes i Manifests rapport ISS-metoden. Økt arbeidspress gir seg ofte utslag i høyere sykefravær og turnover. Dette er negativt for både arbeidsmiljøet til de ansatte, tjenestekvaliteten samt brukere og andre ansattgrupper.

 

  • Å se lønnsomheten av samfunnsnyttige hensyn er mer nærliggende for kommunen/helseforetaket enn en privat aktør. Renholdere og vaskeriansatte er blant yrkesgruppene hvor det er høyest sykefravær, og en forholdvis høy andel ender som uføre. Hvis ansattes arbeidshelse slites ned med høyere belastning over tid, øker sjansen for frafall fra arbeidslivet. De ansatte slutter da å produsere verdier  og øker utgiftene på fellesskapets trygdebudsjett. Tendensen til økt sykefravær og turnover ved konkurranseutsetting omtales i Fafos rapport om konkurranseutsettingen av renholdet i Forsvaret.

 

  • Kommune/helseforetak og ansatte mister fordelene ved partsforholdet på arbeidsplassen der de rengjør. Samtidig er det stor sannsynlighet for færre fagorganiserte ved

 

  • En prosess for konkurranseutsetting vil ofte skape utrygghet for de ansatte som kan være belastende psykisk og hemmende for motivasjonen i arbeidet. Dette kan gå ut over arbeidsmiljøet i hele organisasjonen.

 

Fordeler med renhold og vaskeri i egenregi:

Økonomi og styring:

  • Egenregi gir kommunen eller helseforetaket direkte kontroll over tjenesten, som igjen gir bedre kontroll over kvaliteten på tjenesteleveransen, samt forutsigbarhet for både arbeidsgiver og de ansatte. Det er tydelig hvor ansvaret ligger. Dersom tjenesten ikke er tilfredsstillende, vet alle hvor de skal henvende seg for å få til nødvendige endringer. Om noe må endres for å bedre tjenesten, finnes handlingsrommet, helt uten å måtte ty til reforhandling av kontrakten med et eksternt firma.

 

  • Å drifte tjenesten med egne ansatte betyr at pengene går til de ansatte og tjeneste leveransen – ikke til transaksjonskostnader i forbindelse med anbudsprosesser og kontraktsoppfølging, eller til profitt for et privat selskap.

 

  • Å drive selv gir insentiv til å tenke langsiktig og helhetlig. Dette fremmer kvalitet ved å bidra til at investeringer og tiltak som lønner seg på lang sikt blir gjennomført. Eksempelvis kan dette være investeringer nytt rengjøringsutstyr og -maskiner som gir mindre fysisk belastning for de ansatte og øker effektiviteten i tjenesten. Det gjør det også mer lønnsomt å investere i utstyr med lang levetid.

 

  • Egenregi muliggjør et godt samarbeid med brukerne av bygget og andre yrkesgrupper i kommunen, og en helhetlig tankegang innenfor forvaltning- drifts- og vedlikeholdsområdet (FDV).

 

  • Et godt samarbeid med bygg- og eiendomsdrift, og involvering i innkjøp og investeringer i byngningsmassen, kan gi bedre og mer bærekraftige løsninger i byggene og materialer som varer lengre.

 

  • Renhold og vaskeri i egenregi i hele kommunen kan gi stordriftsfordeler i forbindelse med innkjøp.

 

Kompetanse, utvikling og fleksibilitet:

  • Egne ansatte med fagkompetanse og autonomi fremmer kvalitet i tjenesten. Eierskap til egen arbeidsplass gir gode forutsetninger for innovasjon og forbedringsarbeid og fremmer god ressursbruk. Renholdere som kjenner byggene godt, vet hvilke metoder som skal brukes og hvor man må være ekstra påpasselig. Renhold utført med riktig kvalitet og frekvens hindrer smitte og bakterieoverføring, sikrer et godt innemiljø og godt vedlikehold.

 

  • Egne ansatte gir kommunen kontroll over hvilken kompetanse de ansatte innehar og muliggjør langsiktig kompetansebygging. Å investere i ansatte kan også gjøre dem mer motivert til å utvikle tjenesten. Tall fra Fafo viser at der 17 % av renholderne i kommunene og 18 % i helseforetakene hadde fagbrev i 2016, gjaldt dette bare 2 % i den private renholdsbransjen. I renholderundersøkelsen fra 2022 framkom det over dobbelt så mange av Fagforbundets medlemmer hadde fagbrev kontra medlemmene i Norsk Arbeidsmandsforbund som organiserer renholdere i privat sektor. Å sikre at man utvikler og holder på ansatte med høy kompetanse, er et godt argument for å drifte tjenesten selv.

 

  • Å ha fagkompetansen internt gir rom for fleksibilitet og gjennomføringsevne. Kort vei mellom de ansatte som utfører tjenesten og de som bestemmer, gjør at innspill fra de ansatte lettere kan bli realisert. Dette gjør det også enklere å indentifisere nye behov for rutineendringer, opplæring og kompetanseheving.

 

  • Språkkompetanse i norsk er viktig for kommunikasjon, opplæring, HMS og arbeidsmiljø. Mangelfull språkkompetanse kan skape utrygghet blant brukere samt øke risikoen for misforståelser knyttet til rutiner, sikkerhet og smittevern. Egenregi gir gode forutsetninger for å stille krav knyttet til språkkompetanse og sikre at egne ansatte får nødvendig språkopplæring ved behov.

 

  • Renholdsfaget og vaskerifaget er i stadig endring, og rutiner og prosedyrer kan endre seg mye på kort tid. Med intern fagkompetanse og tjenesten i egenregi kan man omstille seg raskt, gi nødvendig opplæring og trygge de ansatte i nye rutiner eller oppgaver. Dette har av Fagforbundets medlemmer blitt trukket fram som en stor fordel under koronapandemien, da smittesituasjonen betydde at opplæring og nye rutiner måtte iverksettes fortløpende.

 

  • Mange kommuner med tjenestene i egenregi har lykkes i å etablere et godt samarbeid mellom renhold og bygg- og eiendomsdrift der renhold fungerer som ekstra sett «øyne og ører» for byggdrifterne ved å tidlig fange opp avvik og melde fra når noe ikke fungerer. Dette gir en positiv synergi innen eiendomstjenestene.

 

  • Samspill og koordinering med andre tjenester i virksomheten gir gode muligheter for å komme opp med nye løsninger som sikrer kvalitet i tjenesten, og å bygge gjensidig forståelse for hverandres oppgaver. Tettere dialog som styrker samarbeid kan også forebygge at oppgaver havner mellom to stoler.
  • Renhold i egenregi, med ansatte i hele faste stillinger, begrenser smittespredning ved helseinstitusjoner. Motsatt fører små stillingsbrøker og mange deltidsansatte med flere arbeidsgivere til økt risiko for smitte inn i helseinstitusjoner og spredning mellom institusjoner, det konkluderer Senter for omsorgsforskning på oppdrag for Koronakommisjonen.

 

  • Renholdere og vaskeriansatte i egenregi kan også utføre andre oppgaver når det er nødvendig. Egne ansatte tar også ofte ansvar utover egen stillingsbeskrivelse, som gir en merverdi til omgivelsene som er vanskeligere å oppnå med det enorme kostnadsfokuset til et privat firma.

 

  • Intern kompetanse kan brukes flere steder, også til prosjektering.

 

  • Miljø og etterlevelse av regelverk og standarder: En offentlig renholds- eller vaskeritjeneste er ofte miljøfyrtårnsertifisert, og tjenestene er tett knyttet til krav i smittevernregelverk, helse- og omsorgslovgivning og relevante bransjestandarder. Egenregi gir direkte styring med etterlevelse, dokumentasjon og kontinuerlig forbedringsarbeid – uten tolkningsrom og grenseflater i en ekstern kontrakt.

 

Oppgavedeling:

Renhold og vaskeri i egenregi legger bedre til rette for en tydelig og planlagt oppgavedeling i helseinstitusjoner. Når disse tjenestene er del av samme virksomhet, blir det enklere å avklare grensesnitt, etablere rutiner og samarbeide tett med avdelingene. Det kan frigjøre tid til pasientnært arbeid for helsefagarbeidere og sykepleiere.

  • Oppgavedeling kan bidra til at helsefaglig kompetanse brukes der den gir størst verdi, ved at praktiske driftsoppgaver ivaretas av personell med riktig opplæring og rutiner.

 

  • Egenregi gjør det enklere å etablere faste og forutsigbare rutiner for klargjøring og tilrettelegging, for eksempel av pasientrom og logistikk knyttet til rent og skittent tøy, slik at helsepersonell på avdelingene får en jevnere flyt i hverdagen.

 

  • Praktisk bistand til brukere i private hjem og på institusjon (renhold i hjemmet) utført av fast ansatt renholdspersonell gir en tryggere opplevelse for brukeren. Å etablere og følge rutiner knyttet til sikkerhet ved besøk i private hjem og overholdelse av personvern er lettere når renhold og helsepersonell er ansatte i samme virksomhet.

 

  • Når tjenestene er i egenregi, kan arbeidsprosesser utvikles i tett dialog mellom de ulike tjenestene, slik at oppgaver løses mer standardisert, effektivt og med tydelig ansvar.

 

  • Tett samarbeid med ansatte innen helse betyr også at gode rutiner for hygiene og å bryte smitteveier kan utvikles, iverksettes og evalueres i tett dialog mellom renhold, vaskeri, helsetjenesten og andre ansattgrupper i bygget.

 

Beredskap:

Renhold er en kritisk samfunnsfunksjon, og en renholds- og vaskeritjeneste med egne ansatte er en viktig del av kommunen eller helseforetakets beredskap. Ved smitteutbrudd, kapasitetsendringer eller andre uforutsette hendelser kan behovet for renhold og rene tekstiler endre seg raskt. Med tjenestene i egenregi er det kort vei fra behov til gjennomføring, og virksomheten kan omprioritere ressurser og innføre nye rutiner uten å måtte gå via kontrakt. Strategisk handler dette om å sikre evne til rask skalering, prioritering og ressursomlegging i en krise.

 

  • Egenregi gir bedre evne til rask oppskalering og omlegging av rutiner, opplæring og frekvens når situasjonen krever det. Kommunen/helseforetaket har styringsrett til å gjøre endringene som kreves, samtidig som de ansattes interesser blir hørt i partsforholdet i virksomheten.

 

  • Med intern fagkompetanse blir det enklere å utarbeide gode risikovurderinger og planer, standardisere praksis og sikre at nye hygienekrav og smittevernrutiner implementeres raskt og likt. Partsforholdet kan også benyttes aktivt i dette arbeidet. Dette styrker planverket og forankrer det hos de ansatte som skal utføre tjenesten i en unntakssituasjon.

 

  • Når renholdere og vaskeriansatte er ansatt i virksomheten, er det enklere å omdisponere personell ved behov og prioritere de mest kritiske områdene først. For eksempel ble renholdspersonell under koronapandemien omdisponert fra stengte barnehager og skoler til helseinstitusjoner, hvor behovet for renhold i denne situasjonen var prekært.

 

 

  • Fast og kjent renholdspersonell bidrar til trygghet for sårbare brukergrupper, som demente på sykehjem og brukere med psykiske utfordringer. Hyppig utskifting av personell kan skape utrygghet, misforståelser, dårligere oppfølging i hverdagen og svekket ivaretakelse av sikkerhetsrutiner. Også i møte med beboere på institusjon, skoleelever og barnehagebarn sikrer fast og kjent renholdspersonell økt tillit og ekstra øyne og ører for de øvrige tjenestene i bygget.

 

  • Å etablere og følge rutiner knyttet til sikkerhet ved besøk i private hjem/institusjon og overholdelse av personvern, forenkles av at renholdspersonell og helsepersonell er ansatte i samme virksomhet.

 

  • Renhold og vaskeri er forebyggende helsearbeid. Å ha egne ansatte og intern fagkompetanse reduserer sårbarheten både i en normal driftssituasjon og i krise.

 

HMS, lønns- og arbeidsvilkår:

  • Et godt partsarbeid sikres best i egenregi, med organiserte arbeidstakere på tariffavtale og mulighet for koordinering og samarbeid mellom ulike yrkesgrupper. Det gir mulighet for å jobbe langsiktig for å sikre gode rutiner for systematisk oppfølging og involvering av ledere og ansatte, for eksempel i utviklingsarbeid for reduksjon av sykefravær eller bygging av en heltidskultur. I HMS-arbeidet kan et velfungerende partsarbeid sikre at verneombud, tillitsvalgte og ledelse sammen utvikler treffsikre tiltak på viktig områder; for eksempel bedre ergonomi eller sikker håndtering av kjemikalier.

 

  • Med kommunen eller helseforetaket som arbeidsgiver, sikres de ansatte anstendige lønns- og arbeidsvilkår. Ikke minst får de en langt bedre pensjonsordning enn i det private, bedre vilkår for permisjon og ferie, og en trygg jobb. Renholdere i offentlig sektor har også særaldersgrense på 65 år. Gode ordninger fremmer motivasjon og trivsel som kan være avgjørende for kontinuitet i arbeidsstokken, og også for bærekraftige lokalsamfunn der folk blir boende.

 

  • Ordninger som betalt spisepause, forutsigbar arbeidstid og tariffestede velferdspermisjoner bidrar til at ansatte opplever arbeidshverdagen som mer bærekraftig, noe som igjen gjør det mulig å stå lengre i jobb.

 

  • Opplevelsen av å være en del av en helhetlig virksomhet og fellesskapet som oppstår, kan bidra positivt til både motivasjon, innsats og ytelse.

 

Innovasjon og bruk av ny teknologi:

Med renhold og vaskeri i egenregi er det kort avstand mellom fagfolkene som utfører tjenestene og beslutningstakerne som sitter med budsjettet. Dessuten kan nye rutiner for oppgaveløsning og ny teknologi introduseres uten å måtte reforhandle en anbudskontrakt. Samtidig muliggjør egenregi en langsiktig satsing på kompetanse hos de ansatte.

Med en langsiktig og helhetlig plan for renholds- og vaskeritjenesten i virksomheten er forholdene godt tilrettelagt for å jobbe systematisk med kontinuerlig forbedring og å ta ut gevinster av ny teknologi over tid. Når drift, fagmiljø og ledelse er tett koblet, kan man teste, justere og skalere løsninger i takt med behovene i tjenestene.

Eksempler på tiltak kan være bruk av roboter på store flater, sensorteknologi som gjør at frekvens tilpasses behov, digitale løsninger for deling og gjenbruk av utstyr, nye metoder som reduserer kjemikaliebruk, og digitale kompetanse- og opplæringsverktøy som sikrer lik praksis og bedre etterlevelse av rutiner.

 

  • Egenregi gir gode forutsetninger for å pilotere nye metoder og teknologier i liten skala, lære og deretter standardisere og rulle ut det som fungerer.

 

  • Når kompetansen er intern, blir det enklere å utvikle arbeidsprosesser som utnytter teknologi riktig, og å sikre nødvendig opplæring slik at nye løsninger faktisk tas i bruk i praksis.

 

  • Digitale verktøy kan brukes til bedre planlegging, ressursstyring og dokumentasjon, som kan gi mer målrettet innsats og bedre kvalitet.

 

  • Teknologi kan bidra til å redusere fysisk belastning og frigjøre tid fra rutinepregede oppgaver, slik at ansatte kan bruke mer tid på oppgaver som krever faglig vurdering og tilstedeværelse.

 

  • Egenregi gjør det enklere å se renhold og vaskeri i sammenheng med øvrig drift (for eksempel FDV), og dermed finne løsninger som effektiviserer på tvers av fag og bygg.

 

Spesielt for vaskeri

  • Egenregi gir gode muligheter for langsiktige investeringer i oppdaterte maskiner og nye teknologiske løsninger som fremmer økt effektivitet og kvalitet. Samtidig kan det gi stordriftsfordeler ved investeringer i teknisk utstyr og innkjøp av kjemi og materiell.

 

  • Større sentralvaskeri gjør det lettere å sikre hensiktsmessig tilpassede lokaler og god plass til ren og uren sone, som er viktig for hygienen.

 

  • Større vaskerier kan tilrettelegge for et godt faglig og sosialt miljø, som fremmer utvikling og kompetanseoverføring. Samling av kompetansen kan også fremme nødvendige investeringer fordi det blir enklere for de vaskeriansatte å bli hørt i beslutningsprosesser.

 

  • Økt kvalitet i vaskeritjenesten gir økt sikkerhet for andre tjenester ved at hygienen ivaretas på helseinstitusjoner, og at rent utstyr, som mopper og kluter, sikres for renholderne.

 

  • Med vaskeri, renhold og helseinstitusjoner i egenregi, muliggjøres helhetlig forvaltning av tjenester som er gjensidig avhengige av hverandre. Det kan igjen gi økt kvalitet og tilrettelegge for en oppgavedeling som avlaster helsetjenesten.

 

  • Vaskeri som helhetlig tekstiltjeneste: Vaskeri i egenregi omfatter ikke bare vask, men også eierskap og forvaltning av tekstiler, innkjøp til institusjoner, lager/beredskap, intern logistikk og tett oppfølging av avdelinger og garderober. Ved konkurranseutsetting må kommunen i større grad etablere bestiller- og kontrollfunksjoner og kan få tilleggskostnader knyttet til avvik, transport og leverandøroppfølging. Egenregi gir samlet kontroll på hele verdikjeden for tekstiler.

 

  • Ofte vil ikke aktører i det private markedet ønske å ta imot tekstiler som de ikke anser for å gi nok volum til at det gir tilstrekkelig profittmargin. Andre ganger priser de dette veldig høyt. Dette kan gjelde privattøy/beboertøy, gardiner/prydtekstiler samt dyner og puter. Det betyr at kommunen ved konkurranseutsetting kan risikere at de uansett vil måtte beholde noe vaskerikapasitet selv, eller som i eksempelet beboertøy, eventuelt overføre ansvar til pårørende. Dette svekker argumentet for at konkurranseutsetting skal kunne levere samme tjeneste til en lik eller lavere pris.

 

  • Private aktører ønsker ofte helst å eie tekstilene selv slik at de kan oppnå stordriftsfordeler. Da innskrenkes muligheten kommunen eller helseforetaket har til å stille egne krav til tekstilene og tekstilkvaliteten. Resultatet kan bli tekstiler som slites ut fortere og dermed svekket bærekraft og økte kostnader til tekstilinnkjøp. Samtidig vil den private aktøren ofte ta en høyere pris hvis kommunen/helseforetaket skal fortsette å bruke egne tekstiler.

 

  • Løpende tilleggskostnader knyttet til praktiske avvik gjør at oppgitt kilopris på tøy hos en privat aktør ofte kan øke i praksis. Gebyrer for avvik er en del av leveransen som gjerne har høy profittmargin. At det glemmes private eiendeler i arbeidstøy, som kulepenner og sakser som ødelegger tøy eller maskiner, er et typisk eksempel. Avvik som dette forsvinner ikke fordi vaskeritjenesten er i egenregi, men avvikshåndteringen koster mindre og problemet kan være lettere å ta tak i når vaskeriansatte og andre yrkesgrupper er del av samme virksomhet.

 

  • Med en eldre befolkning vil behovet for vaskerikapasitet øke i de fleste kommuner i årene framover. Ettersom eldre også skal bo hjemme lengst mulig, kan det også bli behov for en større kapasitetsøkning på vaskeritjenester enn antall sykehjemsplasser, fordi disse kan ha behov for at kommunen tar seg av vask av deres privattøy.

 

Ved nybygg av sentralvaskeri i egenregi:

  • Fremtidig vekst og kapasitet: Et nytt sentralvaskeri kan dimensjoneres for å kunne håndtere en kapasitetsøkning i møte med en forventet vekst i behov (for eksempel økning i institusjonsplasser som følge av en eldre befolkning). Ved kjøp av vaskeritjenester vil volumvekst gi direkte kostnadsvekst og krav om økte driftsrammer, mens egenregi i et riktig dimensjonert sentralvaskeri i større grad kan håndtere vekst innenfor planlagt kapasitet og drift.

 

  • Effektiv drift gjennom moderne produksjon: Et nytt sentralvaskeri kan planlegges med høy grad av automatisering. Dette kan styrke kvaliteten, gi bedre HMS og ergonomi for ansatte og gir mulighet til å håndtere et økt tekstilvolum mer effektivt.

 

  • Synergier og prosjektgjennomføring: Samlokalisering av sentralvaskeri med eksempelvis et hovedkjøkken kan gi synergier gjennom felles tekniske systemer, energisentral, dampsystem og varmegjenvinning samt deling av logistikk og støttefunksjoner.

 

Beredskap – vaskeri:

  • Vaskeri er en kritisk del av beredskapen innen helsetjenesten. Tilgang på rent tøy og tekstiler er en forutsetning for forsvarlig drift der hygienen ivaretas, og behovet kan øke betydelig ved for eksempel et smitteutbrudd. Med vaskeri i egenregi blir det enklere å planlegge for beredskap som en del av ordinær drift og å områ seg raskt.

 

  • Beredskap og uforutsette kostnader ved konkurranseutsetting: Kjøp av vaskeritjenester svekker beredskapsevnen fordi dette gir tap av kontroll. Det er usikkert hva det vil koste å kjøpe nødvendig reservekapasitet og fleksibilitet. I tillegg kan det påløpe ikke-prisede tillegg knyttet til avvik, smittehåndtering, ekstra transport og behov for løpende tilpasninger.

 

  • Egenregi gir bedre kontroll over kapasitet og leveringssikkerhet, og gjør det enklere å justere produksjon og leveringsfrekvens når behovet endrer seg raskt. Kommune eller helseforetak kan selv prioritere hvor leveransen er viktigst i kritiske situasjoner. Sårbarhet knyttet til konkursrisiko og kapasitetsutfordringer hos private leverandører, reduseres betydelig.

 

  • Intern styring gjør det lettere å innføre skjerpede hygienekrav, sikre etterlevelse og gjennomføre nødvendig opplæring ved endrede rutiner.

 

  • Når vaskeri og renhold er del av samme virksomhet, blir det enklere å sikre riktig flyt og kvalitet på utstyr som mopper og kluter, og dermed støtte renholdstjenesten i perioder med økte krav.
Hei, jeg er Fagforbundets chatbot. Hva kan jeg hjelpe med?