Renovasjon

Renovasjon er en lovpålagt oppgave for kommunene. Renovasjon skal drives etter selvkostprinsippet, dvs. at renovasjonsgebyrene skal balanseres mot driftsutgiftene. Til tross for dette, har renovasjonsbransjen vært sterkt preget av konkurranseutsetting 
og av dårlige lønns- og arbeidsvilkår for ansatte. 

Avfallsbransjen er blitt et område der det er mulig å tjene mye penger, og spesielt innsamlingssiden er preget av konkurranseutsetting og potensiale for privat profitt. Samtidig viser studier at det kan være vanskelig å oppnå effektive anbudskonkurranser 
mens man ivaretar bærekraftige miljø- og tjenestestandarder. Velfungerende avfallshåndtering er en viktig offentlig tjeneste, og sektoren påvirker ressursbruk, energiproduksjon, transportutfordringer, infrastruktur, folkehelse, lokalt miljø, og globalt miljø.

Konkursene i Veireno i Oslo og RenoNorden førte til at over 100 kommuner rekommunaliserte denne tjenesten, etter omfattende fagligpolitisk påvirkningsarbeid fra Fagforbundet. 

De siste årene har vi sett en rekommunaliseringstrend av offentlige tjenester i land som Storbritannia, Tyskland og Frankrike; store europeiske land der privatiseringen av offentlige tjenester hadde gått langt. Behov for bedre kvalitet, kostnadsbesparelser og mulighet for demokratisk kontroll over strategisk viktige bransjer og ressurser 
har ført til at lokale myndigheter har sett behovet for rekommunalisering av tjenester innen renovasjon, vannforsyning, energitilførsel og offentlig transport. 

Tidligere ble det argumentert for at åpne markeder og fri konkurranse ville bidra til kostnadseffektivitet og bedre kvalitet på tjenestene. Erfaringer fra avfallsbransjen har ikke kunnet vise noen kostnadsgevinst ved privatisering. Flere europeiske land som har valgt å ta tilbake avfallstjenestene kan heller vise til reduserte kostnader etter rekommunaliseringen. Noen av grunnene for dette er mulighetene egenregi gir for langsiktig samfunnsplanlegging og mer helhetlige investeringer framfor jag etter profitt. I tillegg spiller også reduserte kostnader knyttet til selve anbudsprosessene og kontroll av de utsolgte tjenestene en vesentlig rolle. I Tyskland har en av hovedgrunnene bak ønsket om å rekommunalisere avfallstjenestene vært at man vil få slutt på inntektsdumpingen i bransjen. 

Ulemper med anbudsutsetting av renovasjon
Økonomi og styring: 

• For det første er det ingen reelle besparelser ved anbud: De facto har i en rapport evaluert renovasjonsbransjen i 20 av Norges største kommuner og funnet at kostnadene gjennomgående er høyere der hvor renovasjon er satt ut på anbud, sammenliknet med de kommunene som driver denne tjenesten selv. Økonomiske argumenter for innsparing kan avvises, og bevisbyrden bør i stedet hvile på dem som argumenterer 
  for at konkurranseutsetting fører til reelle besparelser og bedre tjenester.
• Ikke reell konkurranse: Det er få aktører i markedet. Dette gjør at det er vanskelig å 
  definere hva som er markedsprisen. En utredning av hva det vil koste å drive i egenregi vil gi kommunene bedre grunnlag for å vurdere prissetting.
• Profitt på selvkost: Det er urimelig at noen skal hente ut en merverdi for en tjeneste 
  som skal drives i balanse etter selvkostprinsippet. I praksis er det innbyggerne som 
  betaler for denne merverdien.
• Transaksjonskostnader: Anbudsprosesser er ressurskrevende, både før og underveis i en kontraktsperiode. Å drifte i egen regi, betyr at man slipper utgifter til anbudsutforming, behandling og oppfølging.
• Oppryddingen etter skandale-firmaet Veireno, som gikk konkurs knapt fem måneder etter at de vant anbudet om søppelinnhentingen i Oslo, har kostet enorme summer for Oslo kommune. 

Eksempel: Veireno startet opp med flunkende nye biler, men det var ikke satt av tid eller penger til verken vedlikehold eller reparasjoner. Da Veireno brøt sammen var det ikke andre renovasjonsbiler å få tak i, og Oslo kommune måtte kjøpe bilene Veireno hadde. Men de var nesten helt utslitt etter bare fem måneders drift. På slutten måtte de ansatte bruke gaffateip for bokstavelig talt å holde bilene sammen. Vi ser det samme mønsteret gang etter gang. Først kutter man lønna og pensjonene, deretter materiellet. De som vinner anbud basert på 
pris, må skrape alt til beinet. Alt handlet om kortsiktig profitt.

HMS, lønns- og arbeidsvilkår: 

• I både RenoNorden og Veireno ble det avslørt omfattende brudd på arbeidsmiljøloven. Det er avgjørende at kommunen kan være trygge på at de ansatte har gode og anstendige lønns- og arbeidsvilkår og et anstendig pensjonssystem. Dette sikres best 
  hvis kommunen driver renovasjonstjenesten i egenregi.
• De menneskelige kostnadene etter Veireno var enda større enn de økonomiske. Veireno rekrutterte folk rett fra gata i Romania. De ansatte ble behandlet som en underklasse. De hadde ett toalett på deling til 200 mann. I Enebakk hadde Veireno en brakkeby, hvor de som bodde ble trukket 7.000 kroner i måneden fra en allerede lav lønn. De fleste måtte basere seg på overtidsarbeid for å få nok lønn. Det var omfattende brudd på arbeidsmiljøloven. Arbeidsdager på 14 timer var vanlig. Mange ble skadet, noen for livet, og flere av de som jobbet i Veireno er fremdeles på Sunnaas sykehus til rehabilitering.
• Veireno sparte også penger på små detaljer som aldri å skifte rørene på alkolåsene i bilene. Disse alkolåsene ble til farlige bakteriebomber etter at flere titalls renovatører blåste i samme rør måned etter måned. 
• 98 prosent av de ansatte var fra utlandet. Hadde du førerkort fikk du jobb. I ettertid viste det seg at noen av førerkortene var falske. Det var ingen kontroll. Ingen opplæring. Mange ante ikke hvordan de skulle tømme bilene og de færreste kunne lese brukerhåndbøkene. Uten erfaring med vinterføre ble folk satt til å kjøre flere tonns 
  tunge kjøretøy på glatte vinterveier.
• Anbudskonkurranser hvert fjerde eller sjette år skaper utrygghet. Selv om de ansatte kan jobben og kjenner rutene, kan man ikke være sikker på å få bli med videre under ny leverandør, og det er slitsomt å gå og være usikker på om man har jobb neste år. 

Fordeler med renovasjon i egenregi
Økonomi og styring: 

• Gjennom å drive i egen regi får man direkte demokratisk kontroll og styring av virksomheten. Dette har ligget til grunn for flere avgjørelser om å drive selv framfor å konkurranseutsette, for eksempel fordi rask teknologisk utvikling og forventning om nye sorterings- og gjenvinningskrav krever muligheten til å kunne justere sømløst på tjenesteutførelsen i takt med endringene. Det er vanskelig og dyrt å endre oppdragsbeskrivelsen underveis i en kontraktsperiode. 

Eksempel: Kragerø kommune tok i 2017 avfallsinnhentingen 
tilbake i egen regi, fordi de kunne drifte dette til en lavere pris enn det nest beste tilbyder kunne tilby. RenoNorden lå lavere i pris med sine urealistiske tapskontrakter for å beholde markedsandeler, men de gikk da også konkurs. Kragerø kommune organiserte renovasjon sammen med vann- og avløpstjenestene, renovasjonsgebyret gikk ned, og de ansatte meldte etter kort tid fra om at arbeidsmiljøet var blitt mer variert og kompetansefremmende. 

Eksempel: SIRKULA IKS utredet at å drive avfallsinnhenting i egen regi kostnadsmessig ville bli det samme som å sette det ut på anbud. Etter erfaringene med RenoNorden fikk man gjennomslag for å ha kontroll på denne tjenesten i egen virksomhet. Eksempelet fikk internasjonal oppmerksomhet gjennom boka “The Future is Public” utgitt av 
Transnational Institute. 

• Langsiktig vedlikehold av maskiner og utstyr: Små kommuner vil ha høyere kostnader til leasing av biler enn store private aktører, grunnet volumrabatter. Men kommunen har et potensial å kjøpe inn egne biler og oppnå lengre avskrivingstid (lavere kostnader) enn hva som skjer i anbud på eksempelvis fem år. Det vil stimulere til bedre vedlikehold av kommunens bilpark.
• Oslo: Etter at kommunen overtok har renovasjonen blitt billigere også her, det er mindre sykdom blant de ansatte og bilene tas vare på og brukes i mange år. Kommunen har blant annet kurs i effektiv kjøring og bremseteknikk for at materiellet skal vare lengst mulig. En bil koster over to millioner kroner og det må derfor 
  være langsiktighet i det man gjør ellers blir det fryktelig dyrt. Kommunal drift lønner seg.

Innovasjon og utviklingsarbeid:

• Innovasjon er noe man kan jobbe kontinuerlig med i egenregi. Løpende endringer er vanskelig hvis man hver gang må reforhandle kontrakten med leverandøren. Kontraktene spesifiserer i detalj hvordan oppdraget skal løses og tar ikke høyde 
  for utviklingsbehov i kontraktsperioden. Et eksempel fra Trondheim er at man gjennom egenregi har benyttet muligheten for å fjerne risikoutsatte veier og endre til sikrere ruter etter tilbakemeldinger fra sjåførene.
• Faste arbeidsforhold styrker lokalsamfunn: Renovasjonsbransjen har vært preget av mange utenlandske gjestearbeidere på usikre ansettelsesforhold. Gjennom faste ansettelser i kommunen, kan dette være et virkemiddel for økt bosetting i distriktene.
• Sirkulær økonomi: Renovasjons- og gjenvinningsbransjen er i rivende utvikling og spiller en viktig rolle i kampen mot global oppvarming og for et rent miljø. Dette krever at man er i stadig utvikling og bygger opp ny kompetanse. Å se avfallsbehandling i en helhetlig sammenheng er derfor viktig. Dette taler også for 
  drift i egenregi, fra innsamling til gjenvinning. 
  •

Eksempel: Ljubljana kalles den første og eneste «zero waste capital in Europe»: Kommunen tok for ti år siden kontroll over alle deler av avfallshåndteringen, og investerte i et av de beste og mest moderne avfallsanleggene i Europa. Anlegget kan behandle blandet kommunalt avfall, blant annet biologisk avfall for å lage drivstoff, treverk, kompost og andre materialer, samt for å genere energi. Dette er resultat av samarbeid mellom lokale, folkevalgte myndigheter og viser 
gevinsten av helhetlig drift og utvikling.

• I Oslo kan det etter rekommunaliseringen vises til at tjenestene utføres bedre og mer helhetlig enn før. De ansatte melder om at de har fått yrkesstoltheten tilbake, gjenvinningsgraden har gått opp, og arbeidssituasjonen er mer kompetansefremmende enn det var under konkurranseregimet. 

HMS, lønns- og arbeidsvilkår: 

• Språkkunnskaper, HMS og kundekommunikasjon: I egenregi er det lettere å stille krav til norskkunnskaper hos de ansatte, som er en forutsetning for å kunne opprettholde både god HMS og god service. Kommunikasjonen mellom ulike viksomhetsledd kan dessuten være omstendelig hvis man vil varsle om avvik eller behov for justeringer av avfallsinnhentingen.
• Egenregi gir bedre kontroll på utførelsen av jobben, som igjen gir bedre service og bedre kvalitet på produktet, dvs. avfallsressursene. Mellomledd er fordyrende og gjør kommunikasjon med innbyggerne vanskelig.

Eksempel: I selskaper der innhenting er på anbud, hemmes kommunikasjonen mellom f.eks. kundesenter og den enkelte sjåfør av at dialogen må gå gjennom hvert selskaps respektive rekker. Får kundesenter beskjed om at sjåfør X har oversett et spann hos kunde Y, tar kommunikasjonen lang tid, om meldingen i det hele tatt kommer frem, fordi meldingen skal gjennom et knippe med ledd. Man blir gjerne mer opptatt av å fraskrive sjåføren for ansvar enn å løse problemet for kunden. Den pragmatiske “Jeg tar spannet på returen”-løsningen finnes ikke lengre.

• Mulighet for omdisponering av medarbeiderne: Ansatte kan disponeres bedre og ha mer varierte arbeidsoppgaver hvis man har både innsamlingen og avfallsbehandlingen i egen organisasjon.Det gir en mindre monoton arbeidshverdag og gjør det lettere å se seg som del av helheten i oppdraget som virksomheten utfører.
• I mange typiske hyttekommuner vil avfallsmengden øke i de månedene det er høysesong. Når kommunen driver i egen regi, kan de dimensjonere personalstyrken på tvers innenfor teknisk sektor, slik at renovatørene som i perioder har mindre arbeid, kan brukes på andre områder i teknisk sektor. (Eks. Kragerø)
• Med kommunen som arbeidsgiver får de ansatte tariffestet lønn og uttelling for fagbrev og ansiennitet. Dette gir gjennomgående bedre lønnsvilkår enn hos private virksomheter som i større grad baserer seg på lokal lønnsdannelse basert på den enkelte virksomhets konkurranseevne, økonomi, produktivitet og framtidsutsikter.
• Yrkesgrupper som er ledd i den sirkulære økonomien, blant annet innen vannbransjen og renovasjonsbransjen, utsettes i stadig større grad for helseskadelige kjemiske og biologiske faktorer. Bakgrunnen for dette er økt eksponering som en følge av større krav til gjenvinning, sortering og rensing. Dette er det viktig å få mer kunnskap om, i tillegg til å etablere gode rutiner på arbeidsplassen. 
  For å gjøre arbeidshverdagen sikker og bærekraftig for de ansatte, er det derfor viktig at verneombud, tillitsvalgte og ledelse i samarbeid utvikler tiltak for å lette arbeidsbelastningen og gjøre arbeidsdagen sikker. Dette partssamarbeidet sikres best i egenregi med organiserte arbeidstakere på tariffavtale.