Kvinnehelse er folkehelse

Kvinnehelse handler om mye mer enn diagnoser. Det handler om folkehelse og forutsetninger for å stå i arbeid, leve gode liv og opprettholde en bærekraftig velferdsstat. Når kvinners helse ikke tas på alvor, får det konsekvenser langt utover den enkelte kvinne – det svekker hele samfunnsstrukturen.
Kvinnearbeidshelseutvalget har utarbeidet et helhetlig kunnskapsgrunnlag om kvinners arbeidshelse. Dokumentet viser tydelig hvordan kvinnedominerte yrker preges av høy arbeidsbelastning, emosjonelle krav og større risiko for frafall. Forbedring krever forpliktende og godt partssamarbeid og system i arbeidsmiljøarbeidet.
Fagforbundet Innlandet har lenge kjempet for kvinnehelse, og erfaringene fra medlemslivet viser hvorfor dette er helt nødvendig.
Vi ser flere medlemmer som opplever lange diagnoseløp og manglende troverdighet i møte med helsevesenet. Medlemmer som kjenner på å havne utenfor samfunnet, kun på bakgrunn i at kvinnehelse ikke blir sett på som folkehelse. Iallfall ikke om vi skal se på forskningsstadier og tilgjengelig helsehjelp!
Konsekvensen for disse kvinnene er ofte lange perioder der de ikke får den behandlingen de trenger, med store utslag på både fravær, energi, privatliv og økonomi. Konsekvensen for samfunnet er at vi mister verdifull arbeidskraft, øker trykket på helsetjenestene, svekker bærekraften i velferdsstaten og bygger opp under et system der kvinners helseproblemer fører til unødvendig fravær, uførhet og redusert samfunnsdeltakelse. Noe som igjen fører til psykisk uhelse.
Når helsevesenet ikke fanger opp kvinners symptomer på et tidlig tidspunkt, svekker det kvinners mulighet til å stå i arbeid. Det er et velferdsproblem, ikke et kvinneproblem!
Flere og flere av våre medlemmer forteller at de står i frivillige deltidsstillinger fordi heltid rett og slett ikke er mulig med dagens belastning. Dette samsvarer med Fagforbundets egne funn: en stor andel av dem som «velger» deltid gjør det på grunn av belastning – både fysisk og emosjonell. Konsekvensen blir lavere inntekt, dårligere pensjon og et liv preget av økonomisk utrygghet. Når arbeidshverdagen ikke er mulig å stå i, svikter ikke kvinnen og kvinnens helse– systemet svikter henne.
Mange kvinner føler på skyld og skam for at kroppen ikke fungerer. Skammen bør ligge til systemet, når det egentlig er systemet som ikke fungerer.
Flere og flere av våre medlemmer har delt sine egne historier om hvordan de har fått høre at de «bare må tåle litt mer», at smerter er «normalt», eller at de «sikkert er stressa». Er dette riktig?
Vi mener nei!
Derfor sier vi: Kvinnehelse er folkehelse – og når kvinnehelse svikter, svikter hele velferdsstaten.