Vi vil ha en rettferdig sykelønn

Full lønn for alle under sykdom ble innført i 1978. Fram til da var sykelønnsdekning et privilegium som særlig såkalt høyere funksjonærer fikk. Da var Norge et langt fattigere land enn i dag, også med lavere sysselsetting. Det er et politisk veivalg og fordelingsspørsmål når NHO, Venstre, Fremskrittspartiet og sterke krefter i Høyre tar til orde for å kutte i sykelønnsordningen.

20.01.2025 av Karianne Sten Solheim
Sist oppdatert: 20.01.2025

Det er sterk oppslutning for full lønn under sykdom i alle deler av befolkningen. Nær 70 prosent av befolkningen ønsker fortsatt full lønn under sykdom. Samtidig sprer arbeidsgiverne i NHO og høyresiden en fortelling om at det har vært en økning av sykefraværet de siste 20 årene.

Jevnt sykefravær

I en undersøkelse utført av Sentio, svarer hele 88 prosent av de spurte at de tror sykefraværet har økt de siste 20 årene. Men fakta er at sykefraværet har gått noe ned og noe opp denne perioden. Nå ligger det på omtrent samme nivå som for 20 år siden. I begynnelsen av 2004 var fraværet 8,0 prosent, mens det i begynnelsen av 2024 var 7,4 prosent. Vi har et jevnt lavt korttidsfravær, og en lav arbeidsledighet på 4 prosent. Vi er et arbeidende folk. Den høye sysselsettingen betyr at svært mange, også folk med helseproblemer, er inkludert i arbeidslivet. Det påvirker sykefraværet.

Kutt i sykelønna skaper fattigdom

Når høyresida tar til orde for å kutte i sykelønna, er det viktig å gjøre det klart at det er et politisk veivalg. Kutter man i utbetalingen av sykepenger, vil det føre til økt ulikhet. Eksempler på yrker blant våre medlemmer, viser hvor hardt Venstres forslag om kun 80 prosent lønn under sykdom vil ramme: En helsefagarbeider tjener i snitt 535 000 kroner, 80 prosent av den lønna er 429 000 kroner. For en barne- og ungdomsarbeider som i snitt tjener 487 000 kroner, betyr 80 prosent av lønna 390 000 kroner. Det gir harde, merkbare kutt å miste en femtedel av lønna si. Vi skal ikke lenger enn til Sverige for å se hva som er resultatet av kutt og innstramminger i sykelønnsordningen: Det har ikke ført til at flere folk er i jobb, men det har skapt mer fattigdom og langt flere som lever nær fattigdomsgrensen enn før.

Ingen blir friskere av å bli fattigere

Frp tar til orde for å innføre karensdag, at man trekkes i lønn første dag man er syk. Dette kan få to ulike effekter. Først: Folk som har mulighet til å ta hjemmekontor om de er litt småpjuske, vil ikke rammes. Dernest: De som må være fysisk til stede på jobb og være friske, vil kuttes i lønn (nei, vi skal ikke ha hostende folk på jobb i hverken barnehage eller på sykehjem). I nevnte undersøkelse fra Sentio, oppgir så mange som 58 prosent at de har en jobb som gjør at de ikke kan ha hjemmekontor dersom de er småsyke. Jo høyere lønn, jo vanligere er det å kunne ha hjemmekontor. Det viser hvor skeivt et slikt kutt vil slå ut. Folk skal slippe å være bekymra for økonomien, samtidig som de er bekymra for helsa si.

Velferdsstaten skal ikke finansieres ved å ta penger fra syke folk. Sykelønnsordningen truer ikke velferden vår. Sykelønna er velferden.