Fagforenings-topper hjemme hos Røhne: Sofa-samling for fellesskapet

SOLID SAMLING: Ordfører Nils A. Røhne takker for praten til (fra venstre) leder i Fagforbundet Mette Nord, Nils Kristen Sandtrøen, andrekandidat for Hedmark Arbeiderparti, leder i Fellesforbundet Jørn Eggum.

SOLID SAMLING: Ordfører Nils A. Røhne takker for praten til (fra venstre) leder i Fagforbundet Mette Nord, Nils Kristen Sandtrøen, andrekandidat for Hedmark Arbeiderparti, leder i Fellesforbundet Jørn Eggum.

STANGE: – Offentlig drift av helse, omsorg og utdanning er svært viktig for oss. Snøkjøring derimot kan hvem som helst drive med, sier ordfører Nils A. Røhne i Stange. På sofa-samling i Stange var det samstemmighet om å arbeide mot økt privatisering i samfunnet.

02.09.2021
Sist oppdatert: 02.09.2021

For et par uker siden var det AP-leder Jonas Gahr Støre med følge som var på hjemmebesøk i sofaen til den kreftsyke Stange-ordføreren. Sist lørdag fikk Nils og Torill kaffe­besøk igjen. Denne gang var det fagforeningstoppene Mette Nord i Fagforbundet, Jørn Eggum i Fellesforbundet og i andrekandidat for AP i Hedmark, Nils Kristen Sandtrøen, som kom på «sykebesøk».

Hele stillinger
Selv om sykdommen har tatt på for den folkekjære ordføreren, var det verken svakhet eller tilbakeholdenhet som preget Nils i den aktive samtalen rundt kaffebordet. Ordføreren svarte raskt ut på Mette Nord og fagforbundets kampanje for flere heltidsstillinger i velferden:

– Vi vet det er store utfordring­er og lang veg å gå også hos oss i Stange. I våre institusjoner er det nå over 80 prosent av kvinnene og nær 86 prosent av mennene som er i full stilling. Utfordringene er mange. I en stor og tung omstilling er vi glad for den støtte og utålmodighet som Fagforbundet bidrar med, når det gjelder kampen for bedre forhold i velferden, sier Nils.

– Dette med deltid er i stor grad et strukturelt problem og et kvinneproblem, sier Mette Nord.

Mens Eggum bekrefter at det i industrien ikke er et problem med mangel på hele stillinger, der er det helt motsatt blant kvinnene.

– Å kjempe for heltid er viktig ressursmessig, fordi det frigjør arbeidkraft, det bidrar til at sykefraværet går ned og det gir bedre arbeidsforhold for de som skal lede, blant annet fordi en sparer tid som ellers kan gå med på å fylle opp kompliserte turnuslister, ser Mette Nord.

På samme måte som det i Stange går i riktig retning med antall heltidsstillinger, melder Fagforbundet at det nytter å kjempe heltidens sak. Samtidig sier Mette Nord at det fortsatt er 80.000 av fagforbundets medlemmer som jobber deltid. Halvparten av disse sier at det er ufrivillig deltid.

 ENGASJERT: Det ble en engasjert prat mellom Nils A. Røhne, Mette Nord og Jørn Eggum.
ENGASJERT: Det ble en engasjert prat mellom Nils A. Røhne, Mette Nord og Jørn Eggum.

 

Stabilitet gir trygghet

Som kreftsyk har Nils Røhne egne, ferske erfaringer fra helse- og omsorgssektoren, gjennom de siste månedene.

– For det første er jeg både glad for og stolt over at vi har et så kompetent og velorganisert offentlig helsevesen i dette landet. Også hjemmetjenesten har jeg hatt glede og nytte av i den senere tiden. Det å ha dyktige og mest mulig faste kontakter, er helt avgjørende for min trygghet og velvære. Innleie er nummeret før privatisering. I Stange har flertallet vært klare på at vi skal satse på en sterk offentlig drevet velferd, sier Nils.

Utfordringene

På spørsmål om hva Røhne føler er utfordringene for en kommune som Stange, svarer han:
– I 2020 bidro regjeringen og FrP til at vi fikk senket eiendomsskatten med 24 millioner kroner. Dette er peng­er vi trenger sårt, ikke minst for å kunne yte nettopp trygge og stabile velferdstjenester. Husk at Stange ligger omkring 65 millioner lavere i sine inntektsrammer, enn gjennomsnittet i landet. Når FrP og andre mener løsningen på dette er såkalt konkurranseutsetting eller privatiser­ing, mener jeg avgjort at dette ikke er veien å gå.

– For å få til innsparing, ved konkurranseutsetting i velferden, er det alltid noen som må yte og lide, for å sikre lavere kostnader. Den ansattes lønn og pensjon blir kanskje redusert med mellom 60.000 og 70.000 i året. Det blir mer skifte av personale med innleie, mer deltid og mindre trygghet og forutsigbarhet, både for ansatte og de som skal betjenes i velferden, sier Mette Nord.

– Til syvende og sist er det i den kommersielle velferden også noen som helst skal tjene godt på sine investeringer. Dette er penger som i liten grad kommer fellesskapet til gode.

– I disse korona-tider er det greit å se til Sverige og hva de har gjort i velferden. I nabolandet har de ført den såkalte valgfriheten mye lenger, enn her i landet. Mangfoldet har betydd stor grad av privatisert velferd, som igjen har ledet til mindre utdanning og lavere kompetanse, mer innleie, mer deltid og skifte av arbeidsplasser. Blant annet har dette bidratt til dårligere beredskap, mer deltid, mer utrygghet og dårligere smittevern, sier Mette Nord.

Samarbeid

Torill Røhne serverer raust mer kaffe og hjemmebakst, mens det nikkes ivrig rundt kaffebordet i enighet med Nord og tilfredshet over serveringen.

– Vi trenger samarbeid mellom sektorene for å få til gode tjenester. Det siste halvannet året har vist oss enda tydeligere, hvor viktig det er å ha hånd om viktige tjenester, som helse og velferd i offentlig regi. God beredskap og trygghet er i det lange løp både billigere og bedre for folk flest, lyder det samstemt fra Røhne og Nord.

Må satse på Sørli

Etter hvert som samtalen går inn på industri og næringsliv, er Jørn Eggum raskt frampå:

– Se og lær av Stange-bedrifter, som den solide og veldrevne Furnes jernstøperi, som jeg har besøkt flere ganger. Det er et strålende eksempel på solid, kompetent og veldrevet norsk næringsliv, med aktører som har tillit til hverandre og som er godt forankret i trygg organisering og samarbeid.

Om de store muligheter og utfordringer som nå er framme i disku­sjonen om en stor utbygging og utvikling av terminalen på Sørli er lederen av Fellesforbundet krystallklar til en fremtidig regjering:

– Vi må ha sentrale myndigheter som er villige til å satse av fellesskap­ets midler for å tilrettelegge infrastrukturen. På Sørli vil det konkret bety at det må sies ja til de investeringer og den tilrettegging på Sørli som kan gi stor aktivitet, mange nye arbeidsplasser og bidra aktivt til det grønne skiftet.

Arbeiderpartiets Nils Kristian Sandtrøen legger til:

– Det viktigste for Sørli, i første omgang, er å få etablert Mantena (statlig aksjeselskap for vedlikehold av skinnegående materiell i Norge og Sverige og avlegger etter Jernbaneverkstedet til NSB) på Sørli. Det neste steget er at Staten må prioritere utbygging og utvikling av Sørli Flerbruksterminal. Her er det viktig å se hva som tjener fellesskapet best på sikt og hva som er best for miljøet og det grønne skiftet.

De fire rundt bordet er skjønt enige om at oppsplittingen av jernbanen har virket svært negativt. Det hele må føres tilbake til et stort, sterkt og samvirkende jernbaneselskap. Istedet for stadig mer oppsplitt­ing og flere direktører, må det bli et samvirkende selskap, der enkle tjenester i fellesskapets interesse blir hovedmålet.

Styrke små og store fellesskap

Nærhet og kvalitet i tjenesteleveranser har vært stadig tilbakvendende begreper i årets valgkamp. Mange har festet seg ved den stadige påminningen om at tjenestene må være «nær der folk bor», som særlig Senterpartiet har fått betydelig eierskap til.

For fagforeningslederne Mette Nord og Jørn Eggum er det viktig å minne om at også deres forening­er og deres innsats, for et rødgrønt flertall generelt og Arbeiderpartiet spesielt, stadig tar kampen for det nære og lokale.

– Vi har nå gjennom åtte år sett hvordan det borgelige styret har bidratt til at lokalsamfunn rives fra hverandre. Tilbud sentraliseres, skoler og sykehus legges ned og sentraliseringen og privatiseringen legger press på våre fellesskapsverdier. Forskjellene i samfunnet øker og vi må derfor få til en omfordeling i samfunnet, sier Eggum.

Eggum advarer, sammen med Mette Nord, mot at omlegging i helse­vesenet lett kan legge områder åpne for private helsetjenester, der det er lommeboka som bestemmer. Når Helse Sør-Øst og helseminister Høie går inn for å legge ned sykehusene på Sanderud og i Hamar og kutte ut akuttdelen i Elverum, til fordel for Mjøssykehus i Moelv og stort akuttsykehus på Lillehammer, forstår de godt at mange reagerer.

At styreleder må bruke sin dobbeltstemme i Helse Sør-Øst for å få dette vedtaket, mens de ansatte sier nei, gir fagforeningslederne ekstra grunn til bekymring:

– Jeg synes de ansattes representanter har stemt klokt. Dette vil bli en voldsom sentralisering og her bør det en revurdering til, sier Mette Nord. Jeg forstår at saken ikke er endelig avgjort og det er svært viktig at en bør ta noen nye runder her.

Selv om hun, som ordfører Røhne, er enig i at det er viktig å få et stort og sterkt fagmiljø, understreker hun viktigheten av nærhet til brukere, opparbeidet kompetanse, rekruttering og tiltak som styrker det offentlige helsevesenet. Hun minner spesielt om at sentralisering i helse­vesenet er fremmende for privatisering og økte forskjeller.

– Fritt behandlingsvalg betyr i praksis en tapping av det offentlige helsevesen og at en tar ut penger og kompetanse fra de offentlige sykehusene, for å bygge og utvikle private konkurrerende virksomheter, avslutter en lettere opprørt leder i Fagforbundet.