Høyres forskjellspolitikk gir også dårligere beredskap

Beredskap er også en viktig sak i valgkampen. Det handler om blålys, og det handler om rettferdighet og trygghet. Vi trenger en ny regjering som staker ut en ny kurs når det gjelder beredskap og trygghet der hvor folk bor.

19.08.2021 av Annette Rud
Sist oppdatert: 19.08.2021

Regjeringen ble advart av sitt eget fagdirektorat om at en pandemi var en stor og sannsynlig risiko så sent som i 2019. Likevel kom pandemien som julekvelden på kjerringa. Konsekvensen av å ikke være forberedt ble en brå og brutal nedstenging. Det vi vet nå er at det rammet de svakeste hardest, mens bedriftseierne har fått raust med penger. Koronastøtten til bedriftene er basert på blind tillit sammenlignet med kontrollregimet folk blir møtt med når de trenger støtte fra NAV. Pandemien viser høyresidas forskjells politikk i praksis.

Også sentralisering av tjenester handler også om forskjells politikk. Beredskap er et av områdene som har blitt rammet hardest av Høyre og Frps sentralisering. Svekkingen av tjenester og beredskap i distriktene har gitt større forskjeller mellom folk i by og bygd. Høyre og Frps tid ved roret har vært åtte år med sentralisering av tjenester i strid med faglige råd.

Det grelleste eksempelet er politireformen. Kroken på døra for lensmannskontorer og sentraliseringen av politidistrikter har gjort at det det ofte kan gå uakseptabel lang tid fra du ringer 112 til patruljen kommer. Politiet er mindre synlige enn før, noe som også har gjort dem dårligere i stand til å drive forebyggende arbeid både i bygd og by. Også ambulansetjenesten svekkes av regjeringens sentraliseringspolitikk. Det foregår stadig kamper for å opprettholde et godt ambulansetilbud i distriktene når helseforetakene ser etter muligheter til å kutte.

I motsetning til politi og ambulanse er brann- og redningstjenesten en kommunal etat med lovfestede krav til responstid. Det er en stor styrke med brannberedskapen. Men når staten ikke sørger for nok ressurser til ambulanse og politi gir det et press på brannfolk, som stadig oftere er første etat på stedet og får tildelt både helse- og politioppgaver.

Høyreregjeringas unnvikende svar er som regel at man må ta folks bekymringer på alvor, uten å si hva de skal gjøre med det. Det andre er å svare kritikerne med at man ikke bør spille by og land opp mot hverandre. Derfor er det viktig før valget at folk faktisk får se et usminket bilde av beredskapen.

• På tross av kraftig vekst i antall ambulanseoppdrag har det blitt kuttet i ambulansetilbudet. Mellom 2012 og 2019 har antallet bilambulanser i Innlandet blitt redusert fra 52 til 45. Dette til tross for oppdragsmengden har økt betraktelig, fra 57.000 oppdrag i 2012 til over 60.000 i 2019. Den samme trenden ser vi landet over.
• I Innlandet økte brann- og redningstjenesten sin deltagelse i helseoppdrag med 70,3 prosent fra 2016 til 2019. Nasjonalt statistikk viser tydelig at brann- og redningstjenesten stadig oftere er første nødetat fremme ved en hendelse.
• Tilliten til politiet er størst i store kommuner og minst i de små kommunene. I små kommuner er tilliten synkende.

Dette er ikke svartmaling, men offisielle statistikk hentet fra DSB, Statistisk sentralbyrå samt politiets egen innbyggerundersøkelse. Når politiet mister evnen til å drive forebyggende arbeid fordi sentraliseringen har gått for langt skjer det på tross av klare advarsler fra arbeidstakerorganisasjonene. Arbeidstakersiden har også gjentatte ganger advart mot at sentralisering av helse og politi gir større press på brann- og redningstjenestens ressurser. Vi har snakket for døve ører til Høyrepartiene om dette, men vi vet at de rødgrønne partiene deler vår bekymring. Vi har derfor god grunn til å tro at en rødgrønn regjering vil lytte til fagfolkene som oss i Fagforbundet og andre LO-forbund. 8 år med forskjells politikk er mer enn nok. Stem for en ny regjering. Nå er det vår tur!

Anders Kollmar-Dæhlin
Leder, yrkesseksjon Samferdsel og Teknisk
Fagforbundet Innlandet