Fare for kutt i velferdstjenestene

Fagforbundets Innlandet er bekymret for at den svake kommuneøkonomien fører til dårligere velferdstjenester for innbyggerne. Kommunene sliter med å vedta budsjett som ivaretar lovpålagte oppgaver, samtidig som Stortinget gir dem nye oppgaver. Rammene er så trange at det er usikkerhet knyttet til nedbemanning, og en hard prioritering av hvilke tjenester som må kuttes.

18.12.2020
Sist oppdatert: 18.12.2020

Fagforbundets Innlandet er bekymret for at den svake kommuneøkonomien fører til dårligere velferdstjenester for innbyggerne. I disse dager avslutter kommunene budsjettbehandlingen som skal sikre tilbudet i barnehager, skoler, SFO og helse- og omsorgstjenester. Kommunene sliter med å vedta budsjett som ivaretar lovpålagte oppgaver, samtidig som Stortinget gir dem nye oppgaver. Rammene er så trange at det er usikkerhet knyttet til nedbemanning, og en hard prioritering av hvilke tjenester som må kuttes.

Fagforbundet er kjent med at nær halvparten av kommunene forventer underskudd i 2020. Flere kommuner opplever at de ikke har fått ekstrabevilgninger som er store nok til å dekke utgiftene knyttet til koronapandemien. Hovedproblemet er likevel en svekkelse av kommuneøkonomien over flere år, som for noen blir forsterket av koronakrisa. På grunn av en villet sentraliseringspolitikk så vil distriktskommunen bli hardes rammet av Høyre politikken. I tillegg til dårligere fordelingspolitikk der sentrale strøk blir prioritert, så legger staten ned viktige arbeidsplasser i distriktene. Solør kommunene og Engerdal blir hardt rammet når store arbeidsplasser blir nedlagt. Både Klokkegården i Åsnes og Drevsjø Statlige Asylmottak blir lagt ned i 2021, begge er statlig finansiert. 

Undersøkelser viser at de fleste kommunene har vurdert, planlagt eller gjennomført reduksjoner i kommunale tjenester. Dette rammer over alt, men de største kuttene må tas på store budsjettposter som skole, SFO og helse- og omsorg. Disse kuttene vil svekke velferdstjenesten. Høyreregjeringa hevder at de satser på barn og eldre, men dette synes ikke i overføringene til kommunene. Mange av Fagforbundets medlemmer i kommunene er utslitt fordi de gjennom hele koronakrisa har stått på, og ytt betydelig ekstrainnsats, for å gi innbyggerne nødvendige velferdstjenester. Det er urimelig at de skal belønnes med usikkerhet om egen arbeidsplass, eller ved at de må løpe enda raskere for å gi hjelp, pleie og omsorg.

Fagforbundet mener at regjeringa har skapt usikkerhet om kommunale arbeidsplasser, når den heller burde brukt kommunene til å bekjempe den store arbeidsløsheten. I ei tid med rekordhøy arbeidsløshet, bør kommunesektoren benyttes til å gi flere arbeid. Kommunene har et stort etterslep i vedlikehold, som kunne gitt kjærkomne oppdrag til lokale byggefirma.

Fagforbundets landsstyre krever at regjeringa og Stortinget styrker den generelle kommuneøkonomien, og fjerner usikkerheten om veksten i frie inntekter. Samtidig må kommunene få midler til å iverksette motkonjunkturtiltak, slik at lokalt næringsliv får oppdrag, og arbeidsløsheten blir redusert.

 

Jon-Inge Hagebakken

Nestleder

Fagforbundet Innlandet

;