Sykelønn, sykefravær og inkluderende arbeidsliv

Dagens sykelønnsordning fikk vi i 1978, med like rettigheter for arbeidere og funksjonærer. Full lønn under sykdom handler om trygghet for inntekt, og trygghet for å kunne betjene lån og forsørge familie.

Høy yrkesdeltakelse

Norge har høy yrkesdeltakelse, også blant grupper som er mye plaget av sykdom og fravær. Det skyldes blant annet sykelønnsordningen. Mange i disse gruppene er på trygd i andre land. De som har høyest sykefravær er de gruppene som i mindre grad er sysselsatt i andre land. Det indikerer at sykelønnsordningen bidrar til høy yrkesdeltakelse og således betaler seg selv.

Fem gode grunner til å ikke kutte i sykelønna

Avtalen om inkluderende arbeidsliv

Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) gir partene en mulighet til å fortsette å jobbe for et godt arbeidsliv, med høy yrkesdeltagelse og et lavt sykefravær.

Avtalen har tre delmål – reduksjon av sykefravær, økt yrkesdeltagelse for de med redusert funksjonsevne, samt økt reell pensjonsalder. Samtidig blir det et større trykk på forebyggende arbeid.

En statusrapport fra 2018 viser at man har kommet langt, men at det fortsatt er et stykke igjen før målene som ble satt er nådd. Seniorene står lenger i arbeid, mens andelen sysselsatte i befolkningen for øvrig har gått ned. Sykefraværet har så å si holdt seg uendret siden 2012, og sysselsettingsandelen blant funksjonshemmede har vært stabil siden 2006. Dette er noen av funnene i en ny rapport fra faggruppen som har vurdert status og utvikling av målene i avtalen til og med 2017.

Vil du lese mer? Les partenes felles informasjonssider. Du kan også se på sidene til Idebanken.

Last ned brosjyrer og materiell

Best sammen. Om å red. sykefravær i kom. sektor PDF (1,6 Mb) Last ned Bestill
Best sammen. Om å øke nærværet i helse og omsorgssektoren Bestill
Best sammen - Om å øke nærværet i barnehager PDF (977 k) Last ned
Best sammen. Om å øke sysselsettingen blant personer med red. funksj. evne PDF (1223 k) Last ned Bestill
Best sammen om flere yrkesaktive år PDF (6,3 Mb) Last ned Bestill

Spørsmål og svar

Egenmelding innebærer at du som arbeidstaker melder fra om arbeidsuførhet på grunn av sykdom eller skade, uten at du må legge fram en legeerklæring. Mange er usikre på regelverket rundt bruk av egenmelding. Folketrygdloven §§ 8-23 til 8-27 handler om dette. I tillegg har virksomheter som har sluttet seg til avtalen om innkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), en utvidet rett til uttak av egenmeldingsdager.

Du kan bare bruke egenmelding i arbeidsgiverperioden, det vil si de første seksten kalenderdagene av et sykefravær. Du må ha arbeidet hos arbeidsgiveren i minst to måneder for å få rett til å bruke egenmelding. Hvis du har fravær utover tre kalenderdager kan arbeidsgiveren kreve sykmelding.

Formålet med IA-avtalen er å opprettholde en høy aktivitet i arbeidsstyrken ved å hindre at personer av ulike grunner faller ut av – eller aldri kommer seg inn i – arbeidsmarkedet.

Delmål 1: Sykefravær

• Utarbeide aktivitetsmål for sykefraværsarbeidet og sette resultatmål for sykefraværsutviklingen.

Delmål 2: Personer med nedsatt funksjonsevne

a) Sette aktivitetsmål for oppfølgings- og tilretteleggingsarbeidet overfor egne arbeidstakere med nedsatt arbeidsevne, for å hindre frafall fra arbeidslivet.

b) Sette aktivitetsmål for hvordan virksomheten skal åpne for personer som Arbeids- og velferdsetaten har avklart og som har behov for utprøving av sin arbeids- og funksjonsevne i det ordinære arbeidsliv.

Delmål 3: Avgangsalder

• Sette aktivitetsmål for hvordan virksomheten kan stimulere eldre arbeidstakere til å stå lenger i arbeid

• Ha et livsfaseperspektiv som skal inngå som en del av virksomhetens personalpolitikk og i det systematiske forebyggende arbeidet.

Les mer om IA-avtalen - inkluderende arbeidsliv

 

Ja, dersom du har hatt fire egenmeldinger i løpet av 12 måneder, uten å legge fram legeerklæring, eller dersom arbeidsgiver har mistanke om at fraværet ikke skyldes sykdom, kan du fratas retten til å bruke egenmeldinger. Arbeidsgiver skal i så fall vurdere retten til å bruke egenmelding etter 6 måneder.

Ja, arbeidsgiver har en plikt til å tilrettelegge så langt det er mulig, for at ansatte skal kunne komme tilbake i arbeid. Det skal også utarbeides oppfølgingsplan, og avholdes dialogmøter med den sykmeldte for å avklare hva som skal til for å komme tilbake i arbeid.

 

Ja, reglene sier at det skal utarbeides en oppfølgingsplan i løpet av de fire første ukene en er sykmeldt, med mindre det er åpenbart at det er unødvendig. For eksempel når det ikke er behov for tilrettelegging, eller ved alvorlig sykdom av en viss varighet. Arbeidsgiver må ha kontakt med den sykmeldte for å avklare dette.

Oppfølgingsplanen skal revideres ved behov, for eksempel i forbindelse med dialogmøtene som skal finne sted etter henholdsvis 7 og 24 uker.

IA-virksomheter har inngått avtale samarbeidsavtale med NAV om å arbeide for å bedre arbeidsmiljøet, forebygge og redusere sykefraværet og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Målsetningene for IA-arbeidet fremkommer i intensjonsavtalen som er inngått mellom partene i arbeidslivet, den såkalte IA-avtalen.

I virksomheter som har IA-avtale kan den ansatte bruke inntil 24 egenmeldingsdager over en periode på 12 måneder. Det er ikke regler for hvor mange ganger den ansatte kan benytte egenmelding, men hver egenmelding kan ikke overstige 8 dager.

Fridager regnes inn i egenmeldingsperioden. Det innebærer at dersom arbeidstakeren blir syk på en mandag, og har fridag den neste dagen, så regnes tirsdagen inn i egenmeldingsperioden.

 

En arbeidstaker kan normalt bruke inntil fire egenmeldinger à tre kalenderdager (til sammen maksimum 12 dager) i løpet av en 12 måneders periode.

Ansatte i virksomheter som har IA-avtale kan bruke inntil 24 kalenderdager i løpet av en 12 måneders periode. Hver egenmelding kan være på inntil 8 dager, men det er ikke begrensninger på hvor mange egenmeldinger den enkelte kan ha.