Verktøy for tillitsvalgte

Med sosial dumping menes særlig at utenlandske arbeidstakere som utfører arbeid i Norge får vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere.

Begrepet er altså ikke begrenset til spørsmål om lavere lønn for samme type arbeid. Det er også sosial dumping dersom utenlandske arbeidstakere gis vesentlig dårligere arbeidsvilkår for øvrig, for eksempel i form av belastende arbeidstidsordninger, manglende sikkerhetsopplæring, dårlig ivaretakelse av arbeidstakernes sikkerhet under utførelsen av arbeidet m.m. Disse forholdene har stor betydning for arbeidstakernes helse og kan gi større risiko for ulykker.

Omfattende sosial dumping vil over tid gi dårligere lønninger og arbeidsvilkår i Norge.

Når en tjeneste skal konkurranseutsettes, er det en omfattende anbudsprosess kommunen må gjennomføre. Disse kostnadene kan bli store, og blir som oftest ikke regnet med når man beregner hvor mye en kommune vil spare på å sette tjenesten ut på anbud.

Kommunen er også pålagt å følge en rekke prosedyrer og lage kostnadsberegninger i forkant for hver enkelt tjeneste som skal ut på anbud/konkurranseutsettes. Denne anbudsprosessen er omfattende og koster penger.

Disse kostnadene er for eksempel knyttet til ansatte som må gjøre en organisasjonsgjennomgang, innkjøp av juridisk bistand, ansettelse av folk med bestillerkompetanse og dokumentkostnader. Det er også viktig at kommunene har folk som kan lage rutiner for, og følge opp og kontrollere at kvaliteten på tjenesten holder den standarden man er blitt enig om. Dette er alle kostnader som kommer i tillegg til selve prisen en privat leverandør krever av kommunen for å drifte tjenesten.

Vi ser særskilt en stor fare for at mange av Fagforbundets medlemmer vil bli berørt av konkurranseutsetting etter at regjeringen innførte nøytral merverdiavgift i spesialisthelsetjenesten fra 1.1.2017, samtidig som rammebevilgningene til helseforetakene reduseres (les mer om dette nederst i veilederen). Det er grunn til å anta at mange helseforetak vil bruke nøytral merverdiavgift som argumentasjon for å konkurranseutsette tjenester. Fagforbundet argumenterer sterkt for at kvalitet og effektivitet i sykehus oppnås gjennom helhetlig drift – med drift i egen regi. Les hvorfor Helse Møre og Romsdal mener renholdet blir bedre når det drives i egenregi.

Politisk samarbeid

Nasjonalt jobber Fagforbundet med å påvirke helsepolitikk, særlig gjennom det fagligpolitiske samarbeidet mellom LO og Arbeiderpartiet. Fagforbundet samarbeider også med andre partier som ønsker samme retning som Fagforbundet i helsepolitikken. Styrene i helseforetakene består av eieroppnevnte styremedlemmer og hovedsammenslutningenes ansatterepresentanter. Selv om sykehusene eies av staten, er det viktig at det både regionalt og lokalt arbeides med politisk påvirkning både gjennom partier og overfor styrene og administrasjonen i helseforetakene. Fagforeninga må jobbe opp mot politikerne lokalt, som kan påvirke eget parti. Begge parter kan påvirke opinionen. Bruk pressen og sosiale medier aktivt for en bredest mulig tilnærming både til beslutningstakere og befolkning.

Når våre tillitsvalgte i helseforetakene eller ansatterepresentanter i styrer får saker om konkurranseutsetting er det spesielt to tungtveiende dokumenter som kan brukes. Det er arbeidsmiljøloven og hovedavtalen i Spekter.

Prosess og tiltak – med Arbeidsmiljøloven og hovedavtalen i ryggen

Har ledelsen begynt å diskutere konkurranseutsetting? Kom tidlig inn i prosessen!

Den viktigste tiden for å stoppe en prosess med konkurranseutsetting er fra styret og/eller administrasjonen i helseforetaket vurderer å konkurranseutsette en virksomhet, med utredning og drøftingsplikt, og fram til endelig forslag til vedtak.

Arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljølovens § 3-1. «Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid» sier at systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid innebærer at arbeidsgiver skal under planlegging og gjennomføring av endringer i virksomheten, vurdere om arbeidsmiljøet vil være i samsvar med lovens krav, og iverksette nødvendige tiltak.

Verneombud og HMS

Konkurranseutsetting er et eksempel på «endringer i virksomheten». Arbeidsgiver er ansvarlig for å utrede konsekvenser for arbeidsmiljøet ved en konkurranseutsetting. Et vedtak om konkurranseutsetting, som er gjort uten at arbeidsmiljøkonsekvensene er kartlagt og nødvendige tiltak er gjennomført, bør avvises av verneombudene og et eventuelt arbeidsmiljøutvalg. Om nødvendig bør det klages inn til arbeidstilsynet.

Å utrede arbeidsmiljøkonsekvensene kan synliggjøre behov for tiltak og kostnader som ellers ikke er tydelig. Arbeidsmiljølovens krav er at arbeidsmiljøet i virksomheten skal være «fullt forsvarlig».

Aml § 4-1: Generelle krav til arbeidsmiljøet:

(1) Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet.

Faglige argumenter mot konkurranseutsetting, sett søkelyset på fordelene med egenregi:

• Beholde og utvikle kompetansen som helseforetaket har utviklet gjennom mange år. Alle tjenester kan være av stor betydning for kvaliteten ved det totale helsetilbudet ved et helseforetak.
• Bedre innsyn og tilsyn med virksomheten
• Fleksibel bruk av ressurser på tvers av avdelinger og ansvarsområder
• Fleksibilitet i daglige prioriteringer
• Bruk av ansatte til prosjektering

Ulemper ved tjenestekjøp:

• Økt byråkrati ved kjøp og anbud
• Økte utgifter til kontroll av leveranse
• Økte utgifter til internkontroll og kontraktsoppfølging, som utforming av anbud, oppfølging av anbud (blant annet forskrift om lønns- og arbeidsvilkår ved offentlige anskaffelser), mulighet for at ansatte kan kreve valgrett ved å bli værende i helseforetakene, jfr. saker om virksomhetsoverdragelser som har gått til retten.
• Økt avhengighet av leverandør
• Svekket kontroll over de ansatte som utfører oppdraget
• Private aktører har kun muligheter for å øke fortjenesten ved kutt i kostnader (inntekten i anbudsperioden er gitt). Dette kan gå på bekostning av kvaliteten. Det kan bli særlig aktuelt ved overgang til en ny anbudsperiode, der en eksisterende leverandør har tapt kommende anbudsrunde.
• Risiko for tilleggsregninger. Det er vanskelig å beskrive alle framtidige behov i et anbud
• Svekket arbeidsmiljø. Mange ansatte vil ende opp med dårligere tjenestepensjon, og muligens lønns- og arbeidsforhold, ved konkurranseutsetting
• Helseforetakenes allerede lavest lønnede yrkesgrupper kan risikere tap i framtidig tjenestepensjon på opp mot 1 million kroner.

Få innsyn

Hva ligger i virksomheten i dag, og hva må eventuelt tas vekk i et anbud? I en kontrakt med en tilbyder vil det være spesifisert hva oppgavene går ut på. Alle tilleggsytelser vil bli fakturert, eller ikke utført. Fleksibiliteten i tjenesteytingen vil bli sterkt redusert.

Følg med på bestilte konsulent/interne rapporter

Forbered gode argumenter og innspill til eventuelle rapporter som blir utarbeidet av administrasjonen. Rapportene kan være vinklet til fordel for konkurranseutsetting og brukes til å argumentere for kutt.

Søk hjelp og støtte

• Fagforbundet kan stille med kompetanse innenfor lov- og avtaleverk, økonomi og pensjon.
• Kompetansesenteret bør kobles på med en gang. De er første ledd sentralt. De bidrar til at ansatte blir ivaretatt i henhold til lover og regler i hovedavtalen.
• Fylkeskrets og fylkesseksjonene må kobles på, for støtte til politisk og faglig argumentasjon.

Hvis vedtak om utredning av konkurranseutsetting fattes:

Sikre samhandling

Fagforeningen må i samarbeid med fylkeskretsen organisere arbeidet internt og sikre god samhandling mellom FTV/HTV/tillitsvalgte, ansattrepresentanten, fagforeningen og fylket. I helseforetakene bør det vurderes involvering av ansatterepresentanten og lokalt og regionalt koordineringsledd.

Få seksjonene til å synliggjøre faglige spørsmål som kommer til å bli diskutert.

Politikk = fagforening og fylke

Fagforeningen og fylkeskretsen har ansvar for å fremme vårt syn på privatisering og konsekvensene ved konkurranseutsetting. Våre medlemmers rettigheter skal ivaretas. De skal sikres gjennom en hel prosess.

Lov- og avtaleverk = tillitsvalgte/kompetansesenter

Kompetansesenteret har også en viktig rolle når de ansatte blir direkte berørt.

Drøftingsmøte i henhold til hovedavtalen

Etter punkt 4.2 i A-delen i overenskomsten: Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger

Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte

Etter paragraf 31-32 i Hovedavtalen:

• § 31 Drøftelser vedrørende omlegging av driften: Virksomhetens ledelse skal så tidlig som mulig gi relevant informasjon og drøfte med de tillitsvalgte: - omlegginger av viktighet for arbeidstakerne og deres arbeidsforhold, herunder viktige endringer i driftsopplegg og metoder - sysselsettingsspørsmål, herunder planer om utvidelser og innskrenkninger.
• § 32 Drøftelser om selskapsrettslige forhold: Virksomhetens ledelse skal så tidlig som mulig drøfte med de tillitsvalgte: - fusjon, fisjon, salg, hel eller delvis nedleggelse eller rettslig omorganisering av virksomheten.

Plan for tillitsvalgtes involvering

HA § 29 Organisering og gjennomføring

Ved etablering av arbeids-, prosjekt- og styringsgrupper innen virksomheten, som ikke er en del av den etablerte faste organisasjonen, bør berørte ansatte sikres reell innflytelse. De tillitsvalgte skal uttale seg om gruppens sammensetning og mandat.

Yrkesfaglig seksjon kan spille en rolle

Avhengig av hva slags tjenester som skal konkurranseutsettes, kan den aktuelle seksjon med fordel trekkes inn for å bistå med å styrke faglig argumentasjon mot konkurranseutsetting og eventuelt stille faglige krav i anbudsdokumenter.

Ved manglende informasjon og drøftelse

Etter Hovedavtale Spekter § 33 Brudd på bestemmelsene om informasjon og drøftelse

Dersom forbund/forening som organiserer minst 10 % av de ansatte i virksomheten, gjør gjeldende at det foreligger grovt brudd på bestemmelsene om informasjon og drøftelse i

• § 31 Drøftelser vedrørende omlegging av driften
• § 32 Drøftelser om selskapsrettslige forhold,

så skal saken først behandles etter reglene i § 13 Forhandlinger om rettstvister.

Fører ikke dette fram, er dette en tvistesak som skal sendes inn til kompetansesenteret raskest mulig.

Samarbeid og allianser

• Ansattrepresentanten i helseforetakenes styre bør ha tett kontakt med FTV/HTV, fagforening, eventuelt lokalt koordineringsledd, samt fylket.
• I tillegg til ansatterepresentant i styret, bør tillitsvalgte ha tett dialog med ledelsen
• Ansattrepresentanten bør alliere seg med de andre ansatterepresentantene for å stemme imot konkurranseutsetting i styret, eventuelt gi felles stemmeforklaring eller protokolltilførsel.

Hjelp til argumentasjon

Bidrag til argumentasjon kan hentes hos fylkeskretsen/seksjonene, kompetansesentrene og omstillingsenheten. Få fram konsekvenser for helseforetaket og ansatte. 

Underveis i utredningen

Lov om offentlige anskaffelser

Lov og forskrift om offentlige anskaffelser og forvaltningslova pålegger helseforetakene et omfattende utredningsarbeid vedrørende utforming av anbudsdokumenter. Se DIFIs sjekkliste, anskaffelser.no.

Snakk med administrasjon og ledelse

Snakk med administrasjon og ledelse, samt andre medlemmer i styret, før saken fremlegges for styret. Ansattrepresentanten bør ha tett kontakt med ledelsen og administrasjonen for å prøve å påvirke utredningsarbeidet. Fagforbundets argumenter bør fremkomme i saksbehandlingen. Om Fagforbundets syn ikke blir fremmet, bør det forberedes endringsforslag, stemmeforklaring eller protokolltilførsel.

Hva trengs av opplæring?

Gode argumenter mot konkurranseutsetting og privatisering.

Erfaringer fra andre helseforetak er gull verdt og må deles. 

Om helseforetakene legger opp til konkurranseutsetting, bør ansatterepresentantene, lokale tillitsvalgte, og fagforeningsledelsen få opplæring i:

• Offentlige anskaffelser
• Regler ved virksomhetsoverdragelse
• Konsekvenser for de ansattes lønn og pensjon

Om momsfritak i helseforetakene og press for konkurranseutsetting

Fra 1.1. 2017 ble det nøytral merverdiavgift (mva/moms) på kjøp av alle varer og tjenester for hele spesialisthelsetjenesten. Det betyr at alle lokale og regionale helseforetak får refundert all merverdiavgift av staten på kjøp av varer og tjenester. Effekten av dette er at alle helseforetakenes innkjøp av varer og tjenester blir rimeligere fra januar 2017 i forhold til tidligere år. Som kjent er merverdiavgiften i dag et påslag på 25 prosent av salgsprisen. 

Endringen er basert på et politisk ønske om å få konkurranse på levering av tjenester, som helseforetakene i dag har egne ansatte til å gjøre. Ved at regjeringen gjør det mer gunstig for private tjenesteleverandører å levere tjenester i forhold til at helseforetakene leverer en rekke tjenester i egen regi, åpnes det opp for konkurranse. Tjenester i egenregi pålegges ingen merverdiavgift. Tjenester i egenregi har dermed vært «billigere» enn det å kjøpe tjenester i markedet, der merverdiavgiften har påløpt. 

Helseforetakene kan derfor oppleve et politisk press for å konkurranseutsette (sette ut på anbud) tjenester som helseforetakene i dag utfører i selv. Eksempler på tjenester som regjeringen ønsker at settes ut på anbud er renhold, IT, vaskeri og kjøkken.

Økonomiske interesser i ledelsen

Helseforetakene har sterke krav til positive driftsresultater. De må gå i pluss, blant annet for å finansiere egne investeringer. Derfor vil administrativ ledelse også kunne ha økonomiske interesser av å sjekke om konkurranseutsetting blir mer lønnsomt for foretaket framover.

Innføring av nøytral moms vil antakelig skape større utfordringer for Fagforbundets tillitsvalgte med å håndtere medlemmenes interesser i anbudsprosesser. I henhold til lov- og avtaleverk skal det gjennomføres drøftinger dersom konkurranseutsetting eller utflytting av tjenester blir vurdert, planlagt eller gjennomført. Konkurranseutsetting faller også inn under lovverket for offentlige anskaffelser.

Vær tidlig ute!

Det er viktig at de tillitsvalgte i drøftinger med ledelsen kjenner til hvordan egen drift er organisert og fungerer og at de har noen generelle og gode argumenter mot konkurranseutsetting. I flere sammenhenger opplever Fagforbundet at vi kommer seint inn i prosesser som handler om konkurranseutsetting eller offentlige anskaffelser. Det er viktig å følge med på hva som skjer i foretaksstyret, og viktig å koble inn kompetansesenteret og sykehuskontoret tidligst mulig.

For mange tillitsvalgte vil drøftinger om å konkurranseutsette én eller flere tjenester ved et helseforetak være et tema de har liten erfaring med. Derfor kan det være nyttig å kontakte ansatte i Fagforbundet med erfaring fra prosesser med konkurranseutsetting.

Fagforbundets høringssvar - Nøytral merverdiavgift i helseforetakene

Helseforetak; tjenester i egenregi eller eksterne leverandører-  hva lønner seg?

Notatet gir en økonomisk analyse av kostnadene og besparelsene for et helseforetak ved å utføre tjenester i egenregi kontra kjøp fra eksterne leverandører. Renholdstjenester er brukt som eksempel. Våre kalkyler viser at kjøp at tjenester fra eksterne leverandører ikke lønner seg for helseforetak. 

Kontaktpunkter:

Kompetansesenteret

Sykehuskontoret sentralt i Fagforbundet

Omstillingsenheten sentralt i Fagforbundet

Fagforbundet er svært bekymret for utviklingen i bemanningsbransjen og mener den truer det organiserte arbeidslivet i Norge. Bedre regulering av dette området er nødvendig for å hindre økt arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet, og for å hindre at lønns og arbeidsvilkårene generelt svekkes.

Et organisert arbeidsliv krever definerte arbeidsforhold. Det innebærer at hovedregelen er faste ansettelser og interne vikarpooler.

Bemanningsbyrådirektivet har åpnet for bruk av bemanningsbyråer i privat og offentlig sektor. Bruk av slike byråer er regulert gjennom lov- og avtaleverk. Det finnes regler for bemanningsbyråer i både tariffavtaler og arbeidsmiljøloven. Hovedavtalen i KS-området har informasjons- og drøftingsregler som må oppfylles før arbeidsgiver inngår avtale med bemanningsbyråer.

Arbeidsmiljølovens bestemmelser om innleie fremgår av §§ 14-12 til og med 14-14.

Hva sier lov- og avtaleverk?

Drøftingsplikt/drøftingsrett

Arbeidsgiver har drøftingsplikt når det gjelder å forhandle om å sette arbeid ut, eller leie inn arbeidskraft. Jfr. AML § 14-12. KS: Hovedtariffavtalen

Last ned: vedlegg med lov og avtaleverk til veileder mot bemanningsbyrå

Tillitsvalgte har drøftingsrett til å forhandle om det samme.

Mulighet for økt bemanning skal drøftes

Hvis det ikke er tilstrekkelig bemanning, skal tiltak drøftes, herunder mulighet for å øke antallet egne ansatte.

Lav grunnbemanning

Bemanningsbyrå blir ofte brukt fordi arbeidsplassene har for lav grunnbemanning. Dette kan være i strid med Arbeidsmiljølovens bestemmelser om forsvarlig arbeidsmiljø, samt den såkalte grunnbemanningslæren.

Innleie fra bemanningsforetak

AML § 14-12. Innleie fra virksomhet som har til formål å drive utleie (bemanningsforetak):

Innleie av arbeidstaker fra virksomhet som har til formål å drive utleie, er tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig ansettelse etter § 14-9 første ledd:

a)      når arbeidet er av midlertidig karakter,

b)      for arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat),

c)      for praksisarbeid,

d)      med deltaker i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med arbeids- og velferdsetaten,

e)      med idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen den organiserte idretten

(Se vedlegg AML § 14.12)

Bemanningsforetak skal være registrert hos Arbeidstilsynet

Skriftlig avtale

I virksomhet som er bundet av tariffavtale kan arbeidsgiver og tillitsvalgt inngå skriftlig avtale om tidsbegrenset innleie uten hinder av hva som er bestemt i første ledd, AML §14-12 (2)

Samme lønns- og arbeidsvilkår

Likebehandling av lønns- og arbeidsvilkår ved utleie fra bemanningsforetak. 

(1) Bemanningsforetaket skal sørge for at utleid arbeidstaker minst sikres de vilkår som ville kommet til anvendelse dersom arbeidstaker hadde vært ansatt hos innleier for å utføre samme arbeid, når det gjelder:

a)      arbeidstidens lengde og plassering,

b)      overtidsarbeid,

c)      varighet og plassering av pauser og hvileperioder,

d)      nattarbeid,

e)      feriefritid, feriepenger, fridager og godtgjøring på slike dager, og

f)       lønn og utgiftsdekning.

(2) Arbeidstaker som blir leid ut, skal ha samme tilgang til felles goder og tjenester hos innleier som virksomhetens egne arbeidstakere, med mindre objektive grunner tilsier noe annet

(Jfr. AML § 14-12 a.)

Innleie fra andre enn bemanningsbyråer

Innleie fra andre virksomheter som ikke har til formål å drive utleie er tillatt når den innleide er fast ansatt.

Vilkåret er at utleie skjer innenfor de samme områdene som er utleiers hovedbeskjeftigelse og at utleieaktivteten ikke omfatter mer enn 50% av de fast ansatte hos utleier, AML §14-13.

Dokumentasjonskrav

Arbeidsgiver skal drøfte innleie med tillitsvalgte før beslutningen tas. 

Hvis tillitsvalgte krever det, skal arbeidsgiver dokumentere at vilkår for innleie er oppfylt, AML §14-13.

Det skal det inngås skriftlig avtale med tillitsvalgte hvis innleie overstiger 10% av ansatte hos innleier, eller har varighet ut over ett år.

Arbeidsmiljøloven – kommentarer og praksis
(Johansen/Stueland (2015) Oslo, Gyldendal akademisk)

• Den vilkårsløse adgang til midlertidig ansettelse etter § 14-9 bokstav f gjelder ikke for innleie. For øvrig kan innleiebedriften leie inn arbeidskraft fra bemanningsbyråer i samme utstrekning som den kan ansette arbeidstakere direkte på midlertidig basis.
• I tariffbundne bedrifter kan det inngås tidsbegrenset avtale om innleie ut over rammene for adgangen til å ansette midlertidig. Det er bare tillitsvalgte som til sammen representerer et flertall av den arbeidstakerkategorien innleien gjelder, som har kompetanse til å inngå en slik skriftlig avtale med arbeidsgiveren. Avtalen må være tidsbegrenset selv om innleiebedriftens behov for arbeidskraft ikke er det.
• Innleide arbeidstakere har krav på fast ansettelse i innleiebedriften etter de samme regler som gjelder for midlertidig ansatte.
• Siste ledd i bestemmelsen gir departementet til – i forskrift – å forby innleie av visse arbeidstakergrupper eller på visse områder når viktig samfunnshensyn tilsier det. Et slikt hensyn kan være knapphet på den aktuelle arbeidskraften og faren for at utleie vil fordyre tilgangen på denne arbeidskraften.

Politikk – hvorfor er bemanningsbyråer uklokt?

Høye kostnader

Ifølge bemanningsbyrådirektivet skal ansatte ha samme lønns- og arbeidsvilkår som gjelder for fast ansatte på området. I tillegg skal bemanningsbyrået ha dekket administrasjonskostnader og ha fortjeneste. Det gjør at kostnaden til innleie blir høyere per time, enn å bruke egne vikarer.

Se eksempel fra Bergen kommune i Deloittes rapport om offentlig anskaffelser, høsten 2014

Hele, faste stillinger

Krev at administrasjon og politikere lager gode strategier for hele, faste stillinger, vikarpooler og en grunnbemanning som kan håndtere et vanlig fravær. Også KS har undertegnet heltidsløftet.

Se hos ks.no: Det store heltidsvalget – en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur

Dårligere kvalitet

Forskning viser at høy turnover av vikarer gir lavere brukeropplevd kvalitet, blant annet fordi brukerne får mange ukjente fjes å forholde seg til.

Se sammenom.no: Kunnskapsstatus heltid/deltid

Høy turnover = manglende kollegafelleskap

Vikarer blir i korte perioder, og har for få kolleger de kjenner over tid. Dette er en ulempe både for vikarene som leies inn og for arbeidskollegene.

Mange useriøse aktører på vikarmarkedet

Erfaringer viser at det er mange useriøse aktører som ikke gir vikarene de vilkår de har rett på. Viktig at vi ikke bidrar til sosial dumping. Bergen og Oslo har sagt opp avtalene med bemanningsbyrået Orange helse. Bergen kommunes granskning av selskapet avslørte graverende funn rundt arbeidsforholdene.

Truer det organiserte arbeidslivet

Den norske modellen er bygd på høy organisering både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Utstrakt bruk av bemanningsbyråer truer denne modellen.

Alternativer – hva kan gjøres?

Etablere vikarpool, ressurssenter i egenregi

Det er ofte behov for vikarer i en stor virksomhet som en kommune. Ved å etablere eget vikarkontor får man faste vikarer som kjenner virksomheten.

Kompetanse, forutsigbarhet, arbeidsmiljø

Fagkompetansen styrkes og virksomheten blir mer forutsigbar for ledelsen, ansatte og brukere.

Eget vikarkontor er en måte å rekruttere ansatte med ønsket kompetanse til ledige, faste stillinger.

Bruk egne vikarer

• Bruke egne ansatte = bygge opp egen kompetanse
• Bruke eksterne vikarer = bygge opp ekstern kompetanse

Å bruke egne vikarer kan bety at flere egne ansatte i deltidsstillinger kan øke sin lønn ved å ta ekstravakter og dermed øke sin mulighet til framtidig rettigheter til økt stillingsandel, i henhold til AML § 14, 4 a.

Last ned: Veileder i utskriftsvennlig versjon

Offentlig sektor er bærebjelken i velferdsstaten, og velferdsordningene skal eies, finansieres og drives av det offentlige. Trygge, godt kvalifiserte og motiverte offentlig ansatte gir de beste tjenestene. De kjenner behovene og mottakerne av tjenestene best, og har kompetansen. Offentlig sektor har erfaring med omstilling og utvikling. Privatisering, konkurranseutsetting og utskilling av offentlige tjenester raserer velferdsstaten, og er ikke løsningen på framtidas utfordringer.

Fagligpolitisk samarbeid

Å få partier som står Fagforbundet nært til å forplikte seg til å arbeide mot konkurranseutsetting, og for å ta tjenestene tilbake i egen regi, er et effektivt virkemiddel.

• Oslo kommune tok over renovasjonen etter at Veireno gikk konkurs. Gjentatte brudd på Arbeidsmiljøloven, anmeldelse til politiet og tusenvis av klager fra innbyggerne.
• I Oslo har også byrådet vedtatt å rekommunalisere alle sykehjem, fjerne bemanningsbyråer og gjennomgå hva private barnehager tar ut i profitt.
• I Bergen har de vedtatt å ta tilbake sykehjem som er konkurranseutsatt, og å si opp avtaler med bemanningsselskap. Avtalen med bemanningsbyrået Orange helse er sagt opp både i Bergen og Oslo.
• I Tromsø forhindret det nye bystyret at renholdstjenesten ble konkurranseutsatt.
• I Flakstad bidro Fagforbundets «akutt-utvalg» mot konkurranseutsetting til at kommunestyret ikke vedtok å konkurranseutsette vann- og avløpstjenesten, på tross av et enstemmig formannskap som instilte for konkurranseutsetting.
• I Stord har de vedtatt å ta tilbake renholdstjenesten fra ISS.
• I mange andre kommuner har de rødgrønne partiene forpliktet seg til å drive tjenestene i egenregi.

Trepartssamarbeid

For å sikre videre utbygging og utvikling av offentlige tjenester med høy kvalitet, og ivareta felles verdiskapning og rettferdig fordeling, er det viktig at trepartssamarbeidet som kjennetegner den nordiske velferdsmodellen videreføres og styrkes.

Verneombud og HMS

Arbeidsmiljølovens § 3-1 sier at systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid innebærer at arbeidsgiver, under planlegging og gjennomføring av endringer i virksomheten, skal vurdere om arbeidsmiljøet vil være i samsvar med lovens krav, og iverksette de nødvendige tiltak. Konkurranseutsetting er et eksempel på «endringer i virksomheten». Det påligger dermed arbeidsgiver et ansvar for å utrede arbeidsmiljøkonsekvensene. Et vedtak om konkurranseutsetting, som er gjort uten at arbeidsmiljøkonsekvensene er kartlagt og nødvendige tiltak er gjennomført, bør avvises av verneombudene og et eventuelt arbeidsmiljøutvalg. Om nødvendig bør saken klages inn til arbeidstilsynet.

Prosess og tiltak

Dersom snakket om konkurranseutsetting starter, husk at tid er viktig: Kom tidlig inn i prosessen!

Tida fra kommunestyret vurderer å konkurranseutsette en virksomhet, med utgreiing og drøftingsplikt, og fram til endelig forslag til vedtak, er den viktigste tida for å stoppe prosessen.

Faglige begrunnelser mot konkurranseutsetting:

• Beholde og utvikle kompetanse
• Innsyn og tilsyn med virksomheten.
• Mulighet til å bruke ressurser på tvers
• Fornuftig prioritering
• Bruk av egne ressurser ved prosjektering i nye anlegg
• Ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt
• Kontrakter med private selskaper binder ressurser

Få innsyn

Hva ligger i virksomheten i dag, og hva må eventuelt tas vekk i et anbud? I en kontrakt med en tilbyder vil det være spesifisert hva oppgavene går ut på. Alle tilleggsytelser vil bli fakturert, eller ikke utført. Fleksibiliteten i tjenesteytingen vil bli sterkt redusert.

Jobb fagligpolitisk

• Brev til politikere.
• Still på møter, få de ansatte til å være synlige.
• Tips lokale medier, skriv avisinnlegg og vær aktiv i sosiale medier.

Følg med på bestilte rapporter

Gode argumenter mot og innspill til eventuelle rapporter som blir utarbeidet av administrasjonen. Rapportene kan være vinklet til fordel for arbeidsgiver. Rapportene kan også brukes til å argumentere for kutt. Følg med på budsjettarbeid – her kan konkurranseutsetting foreslås, eller komme inn under behandlingen.

Verneombud og HMS

Å utrede arbeidsmiljøkonsekvensene kan synliggjøre behov for tiltak og kostnader som ellers ikke er tydelig for politikerne. Arbeidsmiljølovens krav er at arbeidsmiljøet i virksomheten skal være «fullt forsvarlig».

Aml § 4-1: Generelle krav til arbeidsmiljøet

(1) Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet.

Søk hjelp og støtte

Fagforbundet kan stille med kompetanse innenfor lov- og avtaleverk, juss, økonomiske rammebetingelser, kommuneøkonomi og pensjon.

Kompetansesenteret bør kobles på med en gang. De er første ledd sentralt. De bidrar til at ansatte blir ivaretatt i henhold til lover og regler i hovedavtalen.

Fylkeskrets og fylkesseksjonene må kobles på, for støtte til politisk og faglig argumentasjon.

Økonomisk dokumentasjon

Sjekk KS sin leverandørdatabase: Erfaring med tilvarende anbud i andre kommuner? Er det utgifter utover kontraktsavtalte tjenester?

Hvis vedtak om utredning av konkurranseutsetting fattes:

• Fagforeningen må i samarbeid med fylkeskretsen organisere arbeidet internt og sikre godt samhandling mellom HTV/tillitsvalgte og fagforeningen.
• Politisk arbeid må fordeles til for eksempel fagforeningslederen – få seksjonene til å synliggjøre faglige spørsmål som kommer til å bli diskutert.
• Lage arbeidsfordeling mellom tillitsvalgte og fagforeningsstyret.
• Be om et drøftingsmøte etter Hovedavtalens del B §§ 1-4, 1-4-1, og § 3 -1 c). Her forankres en gjensidig informasjon og drøftingsplikt.
• Tillitsvalgte skal også be om at det nedsettes ad hoc-grupper, jamfør hovedavtalens § 1-4-2 med deltakelse fra tillitsvalgte.
• Avhengig av hva slags tjenester som skal konkurranseutsettes, må den aktuelle seksjon trekkes inn.
• Etter drøftingsmøtet (eller i samme drøftingsmøte) skal det lages en plan for hvordan tillitsvalgte skal involveres etter hovedavtalens bestemmelser om arbeidstakernes behov for trygghet og gjensidig åpne planprosesser. Ved manglende medbestemmelse skal det innkalles til tvistemøte.
• Fører ikke dette fram, er dette en tvistesak som skal sendes inn til kompetansesenteret raskest mulig.
• Avtal møter med politiske partier og kommunestyregrupper for å fremme vårt syn.
• Bidrag til argumentasjon kan hentes hos fylkeskretsen/seksjonene og kompetansesentre/ omstillingsenheten. Få fram mulige konsekvenser for kommunen og ansatte.

Underveis i utredningen

• Lov og forskrift om offentlige anskaffelser og forvaltningslova pålegger kommunene et omfattende utredningsarbeid. Det er dette utredningsarbeidet tillitsvalgte har rett til å delta i, jmf HA §1-4-2 om ad hoc-utvalg.
• Tillitsvalgte/fagforeningsleder bør ha snakket med alle politiske partier.
• Fagforbundets syn bør fremkomme i utredningen.
• Etter at utredningen er gjennomført skal rådmannen legge frem denne til politisk behandling.
• Snakk med politikerne før rådmannen framlegger saken.
• Om partiene ikke vil ha møter med Fagforbundet før utredningen er ferdig, be om møter raskest mulig etter utredningen.
• Snakk med politiske motstandere også.

NB! Viktigst av alt er å få til møter med de politiske partiene som normalt utgjør flertallet i kommunestyret.

Hva trengs av opplæring?

• Gode argumenter mot konkurranseutsetting/privatisering.
• Fremme fordeler ved egenregi og informere om retten kommunen har til å drive i egen regi.
• Erfaringer fra andre kommuner er gull verdt og må deles.
• Om kommunen legger opp til konkurranseutsetting, bør lokale tillitsvalgte få opplæring i offentlig anskaffelser, reglene ved virksomhetsoverdragelse og kunnskap om konsekvenser for de ansattes lønn, pensjon og arbeidstidsbestemmelser.

Fagforeningen og tillitsvalgtes ansvar

• Informere og bruke organisasjonen
• Fagforeningen/fylkeskretsen har ansvar for å fremme vårt syn på privatisering og konsekvensene ved konkurranseutsetting.
• Våre medlemmers rettigheter skal ivaretas. De skal sikres gjennom en hel prosess.
• Kompetansesenter og fylkeskontor skal kontaktes og orienteres om prosessen. Kompetansesenteret skal også ha en rolle når de ansatte blir direkte berørt.
• Politikk = fagforening/fylke
• Lov- og avtaleverk = tillitsvalgte/kompetansesenter

Case: Fagforbundet Flora håndterte trussel om konkurranseutsetjing av reinhaldstjenesten

Bystyre har ved fleire høve kome med forslag om å konkuranseutsetje reinhald i Flora kommune når det skulle sparast pengar. I bystyre 12. des 2013 vart det gjort vedtak om at reinhaldstjenesten i Flora kommune skulle vurderast konkuranseutsett.

Fagforbundet tek kontakt med rådmannen og krev å være med i utgreiing jmf HA del B § 1-4-2.

Oppstart arbeidsgruppe med rådmannen, kommunalsjef økonomi, tjenesteleiar reinhald, avd.leiar reinhald, personalsjef, innkjøpsansvarlig, controller (sekretær), htv Fagforbundet.

Arbeidsgjevar skal kalle inn til informasjonsmøte for reinhaldarane og informerer om att informasjonsmøte som skal haldast, er frivillig, det vil si at det ikkje kan krevast kompensasjon frå tilsette. Htv krev at tilsette får lønn for den tida dei får informasjon om at dei muligens kan verte oppsagt i kommunen.

Arbeidsgruppa bestemte seg for å bruke konsulent i utgreinga. Utlysing og BDO vart valgt til å lage analyse og vurdering av reinhaldstjenesten. Pris 145.000,- . Det er ikkje avsett midlar til dette, men bystyret vedtek å finansiere arbeidet.

Da prosjektbeskrivninga frå BDO vart lagt fram måtte htv påpeika Hovedavtala sine føresegn, der arbeidsgjevar skal kartlegge/rekne ut konsekvensane/tap for AFP- og pensjonsvilkår ved eventuell konkurranseutsetjing.Vi krevde at dette må med i rapport frå BDO.

Gjennomgang av endelig rapport synte at tidskartlegging er så dårlig at den ikkje kan brukast noe som vart påpeika i arbeidsgruppemøte i november 2014: «Fagforbundet v/Wenche Kvalvik legg fram skriftlege kommentarar til rapporten frå BDO. Særlig dette som gjeld pensjon ser Fagforbundet som vesentlig i reknestykke. Det vart og stilt spørsmål ved virksomhetsoverdragelse då snittalderen blant reinhaldarane er høg, og dei har høgt sjukefråvær».

Likevel blir endelig rapport lagt fram 14.november 2014, som seier at kommunen kan spare 1 million ved å konkurranseutsetje reinhaldstenesta.

Rapporten seier ein del om AFP og pensjonsordning, men nevner ikkje særaldersgrense og konsekvensane rundt dette. Fagforbundet er oppteken av konsekvensane for dei tilsette ved eventuell konkurranseutsetjing. Rapport leggast fram for Formannskap 25. november.2014.

Flora kommune og Fagforbundet var ikkje samde om tolking av HTA VII, til protokoll, pkt e (ny HTA pkt g). Fagforbundet krev tvistemøte etter HA § 7.1.Den vart sendt vidare til tvist etter HA 7.2. Då det vart gjort vedtak i bystyre om å ikkje konkuranseutsetje vart det ikkje tvistemøte etter HA § 7.2

Bystyre 27. jan 2015 gjorde vedtak om å ikkje konkurranseutsetje reinhald, men at Flora kommune må effektivisere.

Fagforbundet sitt arbeid opp mot reinhaldar/tjenesteleiarar og politikarane i prosessen før og etter vedtak:

• Medlemsmøte reinhaldaren 5.02.2015. Orientering om prosess konkurranseutsetjing.
• Brev frå Fagforbundet til tjenesteleiarane i Flora kommune om mulige konsekvensar for tenestene ved eventuell konkurranseutsetjing av reinhald.
• I et medlemsmøte med reinhaldarene i mai vart det orientert om utgreiing, rettar ved eventuell konkurranseutsetjing, vidare saksgang og politisk handsaming i bystyre i juni. Møtet vart brukt til å planleggja spørsmål til politikarane. Same dag er gruppeleiarane for dei politiske partia invitert til å komme med sitt syn på eventuell konkurranseutsetting og svara på spørsmål frå medlemmane. Medlemmane fekk politikaranes sitt syn på konkurranseutsetjing. Fagforbundet fikk også vita kva parti vi har på vår side, og kva parti vi må arbeide vidare med.
• Invitasjon til medlemsmøte og Flora bystyre oktober 2015, der tema er konkurranseutsetjing. Kvifor og korleis skjer det? Kva er konsekvensane? v/Fanny Voldnes leiar samfunnsøkonomiske enhet i Fagforbundet.
• Avisinnlegg ved fylkesleiar Ralf Einar Johannessen og htv Wenche Kvalvik «Dyrt og dumt å privatisere»
• Fleire medlemsmøter, og medlemmane var tilstades i bystyre 27.01.2015 då det vart gjort vedtak om å ikkje konkurranseutsetje.
• Htv er ofte tilhøyrar i bystyre og formannskap.
• Fagforbundet har også brukt alle anledningar til å snakke med politikarar og andre som kan være med å påvirke avgjerde som vert tekne.