Rettferdig lønn - vi krever en likebehandling av ansatte

Får du lønna du har rett på? (Foto: Mostphotos)

Farah og Siri gikk sammen på høyskolen. Farah ble vernepleier, mens Siri ble sjukepleier. De gikk like lenge på skolen, og har jobba i hvert sitt fag like lenge. Med 10 års ansiennitet er Siri likevel sikret 150 000 mer enn Farah, fordi NHO ikke lenger ville likestille dem. 

16.12.2020 av Infoavdelinga
Sist oppdatert: 23.12.2020

På nyåret går det mot mekling i tariffavtalene NHO 453 og 481. Lykkes ikke partene i å bli enige blir det streik. For 453 er meklingsdatoen satt til 7.- 8. januar og for 481 er det mekling 18. – 19. januar.

Bakgrunnen for konflikten er en forskjellsbehandling av yrkesgruppene i disse områdene som NHO gjorde seg skyldig i 2019. Da valgte NHO å løfte lønnen til en yrkesgruppe i en av disse avtalene, sykepleierne, med titusenvis av kroner for at de skulle tjene om lag like bra som sykepleiere i sykehus og kommuner.

Uretten består i at alle andre arbeidstakere i disse avtalene ikke fikk samme behandling.

Dermed er det slik at to kolleger med like lang utdanning på samme nivå tjener svært ulikt. En miljøterapeut med høyskoleutdanning tjener mindre enn kollegaen med utdanning som sykepleier.

Fagforbundet mener NHO gjorde rett da de la prinsippet om at folk bør tjene omtrent det samme uansett om de jobber i en offentlig eller privat institusjon til grunn, men slik er det altså bare for noen få arbeidstakere.

Mange som jobber i private institusjoner tjener mindre enn kommunalt ansatte

I Norge tjener folk i like stillinger med like lang erfaring omtrent likt. Unntatt Susann, for hun jobber i en privat omsorgsbedrift. 

Det taper hun 70 000 kr i året på.

I dag tjener mange langt mindre i en institusjon drevet av en privat virksomhet i NHO-området enn om de hadde jobba i for eksempel en kommune. Dessuten får de en dårligere pensjonsordning.

De som jobber i en virksomhet omfattet av disse tariffavtalene jobber enten innen privat pleie og omsorg, innen rus, barnevern, psykisk helse, kulturområdet, eller de jobber i ideelle institusjoner som Frelsesarmeen og Bymisjonen.

Det lønnsmessige etterslepet i disse områdene har eksistert i lang tid, og Fagforbundet har kjempet for lik lønn for likt arbeid, uavhengig av hva arbeidsgiveren heter. Men når NHO velger å rette opp denne uretten for en eneste yrkesgruppe, blir denne uretten skrikende tydelig.

Slik kan det ikke være, og Fagforbundet er tvunget til å ta denne kampen nå, selv om vi er i et år med lønnsmessig unntakstilstand.

– Vi krever at det må en minstelønn på plass og at NHO og virksomhetene følger inngått avtaler. De får pengene sine fra det offentlige og makser overskuddet med å ta fra de ansatte, det aksepterer vi ikke, sier forhandlingsleder Anne Green Nilsen. Les mer om bruddet i forhandlingene.

NHO har brutt spillereglene

Så langt har vi blitt møtt med en kald skulder fra arbeidsgiverne. De viser til at vi bør kunne løse dette gjennom de lokale forhandlingene. Det kunne vi nok har gjort, men når NHO selv velger å bryte med alle spilleregler for å gi et sentralt superløft til en gruppe, må vi kreve likebehandling av våre yrkesgrupper.

Folk som jobber for å gi de svakeste blant oss et anstendig liv, fortjener anstendig lønn og arbeidsvilkår. 

 

Fagforbundet krever lik behandling av våre yrkesgrupper.