Svart økonomi

Svart økonomikonferansen

Sammen med NTL arrangerer Fagforbundet Svart økonomikonferansen. I år ble den avholdt 28. januar ved Oslo Kongressenter. Konferansen er landets største både faglig og politisk innen svart økonomi. Den favner partene i arbeidslivet, myndighetene, fagpersoner og politiske aktører i samfunnet.

Unndragelser fra skatter og avgifter minsker arbeidsfolks rettigheter, skaper usikkerhet og dårligere konkurransevilkår. Fagforbundet er opptatt av å ivareta den enkelte medlems rettigheter i arbeidslivet. Gode arbeidsvilkår er derfor viktig slik at våre medlemmer ikke faller utenfor systemet og det regulerte arbeidsliv. Fagforbundet jobber for gode og trygge arbeidsplasser hvor virksomhetene etterlever lover og regler. 

Fagforbundet jobber aktivt med områdene arbeidslivskriminalitet, sosial dumping, offentlig anskaffelser, lønnstyveri og foretakskriminalitet. 

Her finner du mer informasjon om Svart økonomikonferansen for 2026 som ble avholdt 28. januar og opptak av årets konferanse.

Lønnstyveri

Fagforbundet fremmet for to år siden et forslag om at lønnstyveri burde være forbudt. En arbeidstaker som stjeler fra sin arbeidsgiver kan få en strafferamme opp til seks år. Dette bør også gjelde for arbeidsgiver som tar lønn fra sine ansatte. 

Fra 1. januar 2022 ble lønnstyveri forbudt. Det har lenge vært forbudt å stjele penger fra andre. Det har også vært ulovlig for arbeidsgiver stjeler fra sine ansatte, men i praksis har ikke dette blitt fulgt opp. Derfor kan arbeidsgiver blir straffet med opptil seks års fengsel for lønnstyveri.
 
Lønntyveri er et alvorlig samfunnsproblem, som ofte rammer sårbare arbeidstakere. Utenlandske arbeidstakere med svak språkkunnskap og rettigheter er mest utsatt. Manglende overtidsbetaling er antagelig den vanligste formen for lønnstyveri.
 
Innføring av nye bestemmelser mot lønnstyveri i straffeloven skal nå skjerpe arbeidsgivers ansvar og bidra til å bekjempe arbeidslivskriminalitet. To nye bestemmelser ble innført i straffeloven (strl. §§ 395 og 396) som gjør «lønnstyveri» straffbart. Straffen er satt til bot eller fengsel inntil 6 år, og Norge er da det første europeiske landet som innfører en lov mot lønnstyveri.

Sosial dumping

Arbeidslivet i Norge kjennetegnes i sin helhet av gode og trygge arbeidsforhold. Likevel opplever mange sosial dumping, og noen bransjer er mer preget enn andre.

Sosial dumping er et begrep som refererer til arbeidstakere som opplever dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn normalt for samme type arbeid. I flere bransjer ser vi at virksomheter systematisk jobber i strid mot regler og lover. Dette er med på å undergrave et trygt og stabilt arbeidsliv. Dette fører ofte til alvorlige konsekvenser for arbeidstakere, men også for de ulike bransjene.  

Det har vært en utvikling i arbeidslivet hvor utsatte grupper har fått dårligere og ulovlige arbeidsforhold. Flere bransjer idag er preget av useriøst virksomhet. Særlig arbeidsinnvandrere har vært utsatt for sosial dumping. Studier viser at denne gruppen skader seg på jobb, jobber mer, får dårligere opplæring, må jobbe mer overtid og har mer skiftarbeid. 

Fagforbundet mener

Fagforbundet er bekymret for utviklingen av sosial dumping. Hvis sosial dumping sprer seg til flere bransjer og sektorer vil det føre til større ulikheter, utnytting av arbeidsfolk og lavlønnskonkurransen vil fortsette. Sosial dumping er en trussel mot et trygt og regulert arbeidsliv, samt en trussel mot den norske velferdsstaten. Derfor jobber Fagforbundet mot sosial dumping gjennom trepartssamarbeid, regulerte innkjøp i kommunene og ved å sikre rettferdig konkurranse.

Norgesmodellen

Årlig kjøper det offentlig varer og tjenester for over 650 milliarder kroner. Regjeringen jobber nå med å utarbeide en Norgesmodell for hele landet som skal sette nasjonale krav for innkjøp av varer og tjenester (offentlig anskaffelser). Målet med Norgesmodellen er sunnere konkurranse og et mer seriøst arbeidsliv. Modellen skal motvirke arbeidslivskriminalitet og sosial dumping, og sette retningslinjer for innkjøp i det offentlige. 

Fagforbundet mener

Fagforbundet er positive til en slik modell. Det er likevel viktig at modellen ikke blir for enkel. De lokale modellene, som Oslo-modellen og Viken-modellen har vist seg å fungere svært godt, og Fagforbundet mener av Norgesmodellen må innenholde krav på lik linje som de lokale modellene.

Krav som faste stillinger, høy stillingsandel, trygge arbeids- og lønnsvilkår, bruk av lærlinger og fagarbeidere vil gi et bedre rammeverk for våre medlemmer som jobber med innkjøp, samt bedre vilkår for våre medlemmer som er ansatt hos leverandører og oppdragstakere. 

Offentlige anskaffelser

Offentlig sektor bruker rundt 600 milliarder kroner årlig på å kjøpe inn varer, tjenester, og bygge- og annleggsarbeider. Regelverket for offentlig anskaffelser skal derfor sikre at midlene utnyttes best mulig, og at innkjøpene bidrar til et konkurransedyktig næringsliv (Regjeringen.no). Offentlig anskaffelser er derfor en betegnelse som retter seg mot innkjøp av varer og tjenester i offentlig sektor (kommuner og fylkeskommuner).

Det finnes idag flere modeller og interkommunale samarbeid som kan hjelpe kommunene og fylkeskommunene i arbeidet med offentlige anskaffelser. Blant annet Skien-modellen, Oslo-modellen og Telemarksmodellen. Disse modellene inneholder blant annet krav til lønns- og arbeidsvilkår, HMS-regler, krav til fagutdanning hos arbeidstakere, faste stillinger og maks antall leverandørledd. I tillegg kan bedrifter motta sanksjoner dersom de ikke følger kontraktene. 

Fagforbundet mener

Tilbakemeldinger fra kommunene viser at arbeidet med offentlige anskaffelser til tider kan være svært utfordrende. Ansatte som jobber med offentlig anskaffelser trenger bedre retningslinjer og verktøy for å kunne uføre en god jobb. Derfor er det viktig med åpenhet og transparens i slike prosesser. Det som ofte viser seg å være vanskelig er å stille de riktige kravene i offentlige anbudsprosesser.  Arbeidslivskriminalitet og sosial dumping i offentlige anskaffelser kan forhindres ved å stille riktige krav om lønns- og arbeidsvilkår, men det er ofte mangel på informasjon. Det offentlige må altså kunne stille de riktige kravene, samtidig som det må tilrettelegges for åpenhet og transparens i arbeidet med offentlige anskaffelser.