Lønnstaker eller oppdragstaker?

Lønnstakere, frilansere og selvstendige har ulike rettigheter etter lovverket. I kommentaren skriver Kristine Nergaard i FAFO om forskjellen på en arbeidstaker og oppdragstaker - og, ikke minst, gråsonen mellom å være selvstendig og lønnstaker.

15.11.2018 av Kristine Nergaard
Sist oppdatert: 23.11.2018

De fleste sysselsatte i Norge er lønnstakere. Det vil si at de er ansatt hos en arbeidsgiver og mottar lønn. Et mindretall har en annen tilknytning. 

Kristine Nergaard, forskningskoordinator i FAFO (Foto: privat)

I dagligtale brukes betegnelsen «oppdragstaker» både om selvstendig næringsdrivende som jobber på oppdrag for andre, og for ikke-ansatte lønnstakere (frilansere). Den første gruppen vil ha et enkeltpersonforetak, de sistnevnte mottar lønn/honorar for enkeltstående oppdrag uten å være fast eller midlertidig ansatt, men har heller ikke eget selskap.

De viktigste forskjellene

Lønnstakere, frilansere og selvstendige har ulike rettigheter etter lovverket. Et skille er rettigheter etter folketrygdloven. Mens lønnstakere har rett på sykepenger fra første dag, må selvstendig næringsdrivende og frilansere vente i 16 dager med mindre de har tegnet en ekstra forsikring. Etter 16 dager er dekningsgraden 75 prosent for selvstendige og 100 prosent for frilansere. Selvstendige har heller ikke rett til dagpenger ved arbeidsledighet, mens frilansere regnes som lønnstakere og får dagpenger. Det er også andre forskjeller. Selvstendige og frilansere får ikke feriepenger, og må dermed regne dette inn når de fastsetter sine honorar/priser. Disse gruppene må sørge for sin egen pensjon, og må tegne en tilleggsforsikring hvis de ønsker yrkesskadeforsikring. Arbeidsmiljølovens bestemmelser gjelder i all hovedsak kun for ansatte lønnstakere, ikke for selvstendige eller frilansere. Skattereglene er også forskjellige. Selvstendig næringsdrivende betaler ikke arbeidsgiveravgift, men trygdeavgiften er høyere. Næringsdrivende kan trekke fra utgifter de har i næring på skatten. Frilansere omfattes derimot av de samme skattereglene som ordinære lønnstakere.

Selvstendige og gråsoner

Norge har en lav andel selvstendig næringsdrivende sammenlignet med andre land, og andelen har gått litt ned over tid. Det argumenteres derfor for at vi trenger flere som vil starte eget selskap. Samtidig er det i en del tilfeller bekymringer for gråsonen mellom selvstendig og lønnstaker, og at selvstendige brukes i stedet for lønnstakere. Høsten 2018 gjelder dette såkalte konsulenter i barnevernstjenester, men dette er også tema i andre bransjer.  Av og til er det arbeidsgiver/oppdragsgiver som insisterer på at arbeidet skal skje i form av et oppdrag, men det ikke uvanlig at også arbeidstakere ser fordeler ved å opptre som selvstendig. Dette kan gi lavere skatt og muligheter til å jobbe så mye man ønsker uavhengig av arbeidsmiljølovens grenser. Fagforeninger og profesjonsorganisasjoner advarer likevel mot en sånn strategi, og viser til at man går glipp av pensjonsopptjening og viktige sosiale ordninger.

Det er heller ikke slik at en person alltid selv kan velge å være selvstendig. Både skattemyndighetene og Arbeidstilsynet kan gripe inn hvis de mener at et arbeidsforhold ikke kvalifiserer som et selvstendig oppdrag. Det finnes et sett av kriterier som anvendes, og i det senere har flere rettssaker bidratt til å gå opp grensene mellom lønnstakere og selvstendig næringsdrivende.

Se også faktaark fra samfunnsøkonomisk enhet i Fagforbundet: Ansatt - eller på oppdrag?