Korona-erfaringen sier at heltid gir bedre beredskap

Mange kommuner spør seg hva de har lært av koronapandemien. I Lørenskog har de forstått at faste ansatte med høyere stilling er viktig for framtidig beredskap.

28.06.2020 av Kari-Sofie Jenssen
Sist oppdatert: 03.11.2020

Leder i Fagforbundet Lørenskog Terje Berg og hovedtillitsvalgt Janne P. Mork snakker gjerne om arbeidet for heltid i kommunen. Det er de er stolte av. Kommunens ordfører Ragnhild Bergheim (Ap) har signert ordførerløftet, og er også en drivkraft og en god samarbeidspartner i heltidsarbeidet, ifølge de tillitsvalgte. Fagforeningas ca. 900 yrkesaktive medlemmer kan se fram til en kommune med heltidskultur.

Kari-Sofie Jenssen / Fagforbundet

Restriksjoner ga høyere stilling

12. mars var smitterestriksjoner og nedstenging et faktum. Ansatte i helse og omsorg kunne ikke lenger shoppe vakter over kommunegrensene, eller mellom institusjonene. Flere ansatte som jobbet både i Lørenskog og en av nabokommunene, ble tilbudt høyere stilling i Lørenskog, som en midlertidig løsning.

Fagforbundet Lørenskog sendte samtidig inn krav fra medlemmer de mente hadde rett til høyere stilling, uavhengig av koronaen.

Les hvilke krav Fagforbundet har til heltid og faste ansettelser 

– Det er ikke alltid kommuneledelsen er positive og vi får gjennomslag for kravene våre, men vi opplever at det er lettere å få aksept for dette nå i disse tider, smiler HTV Mork.

–  Vi har håp om at heltidsprosjektet vil bidra til at de høyere stillingsprosentene blir permanente, sier leder Terje Berg.
Han forteller at på grunn av koronaen er nå heltidsprosjektet utvidet til å gjelde hele sektoren, og ikke bare seks pilotavdelinger. Koronaen har lært dem at helheten er viktig.

Deltidskommune

Selv om ca 85 prosent i Lørenskog kommunes ansatte jobber heltid, er bildet annerledes hvis vi kun ser på helsesektoren. Der ligger prosenten rett over femti.

Kari-Sofie Jenssen / Fagforbundet

– Vi har en deltidskultur i Lørenskog. Det må innrømmes. Denne våren er et omfattende kartleggingsarbeid i gang, forteller Janne P. Mork. Stillingsbrøker, sjukefravær og kompetanse er blant sakene som kartlegges. Funnene skal danne grunnlaget for arbeidet med heltidskultur utover høsten. 

Terje Berg forteller at det finnes et politisk vedtak i kommunen som sier at ingen skal ansettes under 40 prosent stilling, men at de nå i heltidsprosjektet ønsker at ingen er under 80 prosent.

Tillitsvalgte og ledere som jobber med heltidskultur i Lørenskog har god hjelp av KS; kommunesektorens organisasjon og utviklingspartner. KS er landets største offentlige arbeidsgiverorganisasjon og forhandlingspart i lønnsoppgjørene. På KS`nettsider er det klar tale: Høy andel deltidsansatte er en av de største utfordringene norske kommuner har som arbeidsgiver. Å bygge heltidskultur innebærer å tenke nytt rundt hvordan tjenestene og arbeidstiden organiseres. Heltidskultur må først og fremst etableres lokalt.

Helger og langvakter

De sentrale tillitsvalgte i Lørenskog er mye ute på arbeidsplassene i kommunen og har god kontakt med medlemmene. De er klare på at det er forskjellige meninger blant medlemmene både når det gjelder mer helgearbeid og langvakter. 

Janne P. Mork forteller at per i dag så er det ikke mange avdelinger som bruker langvakter. – Vi kan godkjenne vakter opp til 12,5 timer. Kompetansesenteret og arbeidstilsynet overtar dersom det blir mer. Men det er sjelden, og helt unntaksvis og over kortere perioder. 

Skal vi tro de tillitsvalgte så er det ansatte som ønsker mer helgejobbing, for å få mer fri i uka.

– Vi kan jo ikke garantere at alle blir fornøyde. Det må kanskje være en viss frivillighet i dette. Målet må være at det lyses ut fulle stillinger, i alle fall 80 prosent. Det må bli normalen, sier fagforeningslederen.

Mange gode grunner

Berg oppsummerer treffende; Det nytter ikke å gå i banken med en tjue prosent ansettelse og love banken at du skal være flink å jakte vakter. Det blir ikke noe boliglån av det.
Hovedtillitsvalgt Mork har vært over 20 år i helsevesenet. Hun mener belastningen er størst på dem med 80 prosent og mer. De får ansvaret når det er mange ukjente vikarer eller ansatte med små stillinger. Ansatte med liten tilknytning til avdelingene.

– Det koster også mer å leie inn vikarer enn å gi folk høyere stilling, men det går fra et annet budsjett. Og jeg er lei av ledere som sier at sjukefravær er greit, for dem får jo pengene tilbake fra NAV. Jeg jobber i NAV en gang i uka – det er hjertebarnet mitt, sier Terje Berg.

Kari-Sofie Jenssen / Fagforbundet

– De får 66 prosent tilbake, og kaster bort 34 prosent. Bruk heller pengene på å få ned sjukefraværet, for eksempel ved å gi folk høyere stillingsprosent. Tall viser at jo høyere stillingsprosent, trygghet og forutsigbarhet du har i jobben, desto lavere er sykefraværet. Vi slipper i tillegg å betale vikar, og lederne kan gjøre noe annet enn å få tak i folk for å dekke vakter, sier en optimistisk fagforeningsleder.

Helgene er akilleshælen

Ordfører Ragnhild Bergeim i Lørenskog er utdannet sjukepleier og hun jobba annenhver helg da hun var ung og nyutdannet. Da var ikke det noe problem, men hun forstår dem som ikke ønsker å jobbe så mye i helgene. Det er det som er det store dilemmaet.

Kari-Sofie Jenssen / Fagforbundet

Ap og Ragnhild Bergheim har styrt Lørenskog i mange år - så hvorfor har ikke kommunen fått på plass en heltidskultur? Ordføreren mangler ikke gode, gjennomtenkte argumenter for å gå inn for en heltidskultur i kommunen sin.

Bergeim, som kommer fra helsesektoren og har vært avdelingsleder, vet godt hva små stillinger har å si for arbeidsmiljøet, sjukefraværet, lønna, muligheten til å få boliglån, kvaliteten på tjenestene, opplæringsansvar for nyansatte og faglig utvikling både av den enkelte og av avdelingene. 

– Helgejobbinga er noe vi må finne ut av sammen med de tillitsvalgte. Det er ikke sikkert det er samme løsning på i alle kommuner. Ikke på alle institusjoner, heller.
Det som er sikkert er at de små stillingene må vi komme bort fra. Normen må være at det lyses ut hele stillinger og så må vi tilpasse, dersom noen har spesielle behov for mindre stilling, mener ordføreren. 

Koronalærdom

Bergheim forteller at da koronaen slo til og kommunen måtte være drilla sånn at alle visste hva de skulle gjøre når, kom dette med stengte kommunegrenser litt overraskende på kommuneledelsen. Hvilke ansatte innenfor helse de kunne disponere, ble uoversiktlig. Flere ansatte jobba både i Lørenskog og en av nabokommunene.

– Noen jobber også i flere institusjoner. Det var enklere å håndtere - de har jo samme arbeidsgiver. Det var verre med dem som jobba i flere kommuner. Koronaen gjorde spørsmålet om heltid aktuelt på en ny måte; for den framtidige beredskapen for kommunen, sier ordfører Bergeim.

Kari-Sofie Jenssen / Fagforbundet

Hvordan får jeg større stilling?

Mange deltidsansatte kan kreve å få større stilling etter arbeidsmiljølovens paragraf 14-4 a:

• Finn ut hvor mye du jevnlig har jobbet ekstra ut over din faste stilling. Regn ut den gjennomsnittlige stillingsprosenten du har hatt det siste året.
• Din tillitsvalgte kan også hjelpe deg med å beregne stillingen du har krav på. Er du medlem i Fagforbundet og usikker på hvem som er din tillitsvalgte, kan du logge deg inn på dine sider for å finne det ut.
• Du må fremme skriftlig krav for arbeidsgiver og henvise til arbeidsmiljølovens paragraf 14-4a. Hvis arbeidsgiver ikke er enig, kan det forberedes sak for tvisteløsningsnemnda.
• Du kan også kreve større stilling etter arbeidsmiljølovens paragraf 14-3 om fortrinnsrett for deltidsansatte.

Rett til heltid

Alle skal ha rett til hel stilling og fast ansettelse. Fagforbundet arbeider for å lovfeste retten til full stilling. Deltidsansatte skal ansettes i stillingsstørrelse tilsvarende det de faktisk har arbeidet de siste tolv månedene. Vi arbeider for at arbeidsmiljølovens fortrinnsrett for deltidsansatte blir reell. Titusener av arbeidstakere jobber deltid, men ønsker seg større stilling. Flertallet av dem er kvinner. Noen velger en lavere stillingsprosent. Hvilke konsekvenser får deltidsarbeid for deg?