Fagforbundet feirer 100-årsjubileum

14. februar er det nøyaktig 100 år siden forløperen til Fagforbundet, Norsk Kommunearbeiderforbund, ble stiftet. Ved etableringen talte forbundet 3280 kommuneansatte medlemmer fordelt på 27 foreninger. Som hundreåring fortsetter forbundet å vokse: Vi nærmer oss 400 000 medlemmer - det er verdt å feire!

14.02.2020 av Informasjonsavdelinga

Lørdag 14. februar 1920 møttes disse 29 alvorlige kommunearbeiderne i Lille sal i Folkets Hus i Oslo for å stifte Norsk Kommunearbeiderforbund, forløperen til dagens Fagforbundet. De kjempet for retten til å inngå tariffavtaler for ordna lønns- og arbeidsvilkår.

Stiftelsesmøtet i Norsk Kommunearbeiderforbund lørdag 14. februar 1920 i Lille sal i Folkets Hus i Oslo.

– Vårt historiske oppdrag har vært å forene arbeidstakere om felles interesser som lønnsmottakere. Solidaritet mellom yrkesgrupper og mellom fag. Mellom såkalte funksjonærer og arbeidere. Mellom faglærte, ansatte uten formell kompetanse og langtidsutdannede. Det har gitt oss vår store styrke, sier Fagforbundets leder, Mette Nord.

Vokser og vokser

Og nettopp bredden i forbundet vokste stadig. Allerede året etter stiftelsen sluttet Norsk Sporveisforbund seg til og i 1923 slo kommunearbeiderforbundet seg sammen med Kommunale Tjænestemenns Landsforbund og tok navnet Norsk Kommuneforbund (NKF). Siden den gang har forbundet fortsatt å vokse, i takt med velferdsstaten.

I 2003 slo Norsk kommuneforbund seg sammen med Norsk helse- og sosialforbund og ble til giganten Fagforbundet. Etter at Postkom (med sin egen stolte og enda eldre historie) nylig gikk inn i Fagforbundet er vi nær ved å runde 400 000 medlemmer.

Vi kjemper for det samme i dag

De grunnleggende spørsmålene er fortsatt de samme: kamp for anstendig lønnsutvikling og ordna arbeidsforhold.

På de 100 årene har NKF og arbeiderbevegelsen samlet kjempet fram mange av de tingene vi er stolte av i Norge i dag. Små lønnsforskjeller, fornuftig arbeidstid, arbeidsmiljølov, sykepenger og ferie ble ikke til fordi politikerne eller arbeidsgivere innførte det, men fordi folk organiserte seg og krevde det. Og sånn er det fortsatt: jo lavere organisasjonsgrad et land har jo mindre del av verdiskapningen får arbeiderne som faktisk har skapt den.