Autorisasjon som helsepersonell

Autorisasjon betyr offentlig godkjenning. Alt helsepersonell i Norge må ha norsk autorisasjon eller lisens. Søknadene behandles av Helsedirektoratet.

Autorisasjon som helsepersonell gir rett til å benytte en bestemt yrkestittel. Personer som ikke har autorisasjon (eller lisens) har ikke rett til å benytte yrkestittelen. Person som ikke har autorisasjon har heller ikke rett til å benytte en tittel som er egnet til å gi inntrykk av at vedkommende har autorisasjon (helsepersonellovens § 74).

Hovedformålene med autorisasjonsordningen er å ivareta pasientenes sikkerhet og bidra til kvalitet på helsetjenesten på en slik måte at befolkningen har tillit til helsevesenet. Se helsepersonellovens § 1.

Autorisasjonsordningen innebærer at du etter endt utdanning må søke om tillatelse til å utøve yrket ditt. Autorisasjonen viser at du har den faglige og formelle kompetansen som tittelen tilsier.

Hvordan får man autorisasjon?

  • Den aktuelle utdanningen må være fullført og bestått.
  • Søkeren må i tillegg være under 75 år og ikke ha vist seg uegnet for yrket.
  • Personer med eksamen fra andre land kan også søke om godkjenning på visse vilkår.

Helsedirektoratet behandler søknader om autorisasjon og lisens. Hjelpepleiere og omsorgsarbeidere som ønsker å konvertere sin autorisasjon til helsefagarbeider må også søke Helsedirektoratet. 

Les mer om autorisasjon, utdanning og godkjenning på Helsedirektoratets nettsider

Hvilket ansvar innebærer det å ha autorisasjon?

Med autorisasjon følger et selvstendig og personlig ansvar for å utføre arbeidsoppgavene på faglig forsvarlig måte. Alt helsepersonell har et personlig ansvar for å holde seg faglig oppdatert, og til å avstå fra å gi helsehjelp på områder som en ikke behersker eller ikke er kompetent til. I slike tilfeller skal man henvise til en som har den nødvendige kompetansen, se helsepersonellovens § 4.