Samtidig viser en ny sak hos NRK at reformen også reiser viktige spørsmål om grensen mellom opplæring, omsorg og helsehjelp.
I en reportasje fra NRK advarer fylkesråd Lasse Lehre i Akershus om at elever med omfattende hjelpebehov blir værende i videregående opplæring i stadig flere år, uten at det finnes tydelige kriterier for når opplæringen skal regnes som fullført.
Fylkeskommunen opplyser at de nå har rundt 40 ansatte med helsefaglig bakgrunn i skolen for å håndtere oppgaver som medisinsk oppfølging, sondeernæring, sårstell og andre omfattende omsorgsoppgaver.
Samtidig understreker Tove Linnea Brandvik i Norges Handikapforbund at ungdom med funksjonsnedsettelser har krav på et verdig og likeverdig tilbud, og advarer mot at elevene selv blir gjort til problemet. Hun peker på at dette er et ansvar samfunnet må ta i fellesskap.
De ansatte står i krysningspunktet
For Fagforbundet er dette en problemstilling som angår både elevenes rettigheter og arbeidshverdagen til de ansatte.
I artikkelen «Når omsorgsoppgaver flytter inn i skolen» peker Fagforbundet på at flere elever med omfattende funksjonsnedsettelser og sammensatte behov i dag går i nærskolen og deltar i det ordinære skolefellesskapet. Det er en positiv utvikling for inkludering og tilhørighet, men den stiller også store krav til ansatte som hver dag kombinerer omsorg, trygghet og opplæring.
Ansatte bistår med alt fra kommunikasjon og forflytning til personlig omsorg, regulering og skadeforebygging. Mange opplever samtidig at regelverket ikke alltid gir klare svar når krevende situasjoner oppstår.
Fagforbundet har lenge vært opptatt av at ansatte som utfører disse oppgavene, må ha nødvendig kompetanse, veiledning og støtte. Når stadig flere elever med store hjelpebehov får et lengre opplæringsløp, blir dette behovet enda tydeligere.
Fullføringsretten må følges av ressurser
Intensjonen bak fullføringsreformen er god: Flere elever skal få mulighet til å fullføre videregående opplæring. Men både fylkeskommuner og arbeidstakerorganisasjoner peker på at reformen har fått konsekvenser som ikke var godt nok utredet eller finansiert.
Spørsmålet er derfor ikke om elever med omfattende behov skal ha rett til et godt tilbud. Det skal de. Utfordringen er hvordan samfunnet organiserer og finansierer dette tilbudet slik at både elever og ansatte ivaretas på en forsvarlig måte.
– En skole for alle forutsetter at vi også tar på alvor de ansattes arbeidsvilkår og kompetansebehov. Når stadig flere omsorgs- og helserelaterte oppgaver utføres i skolen, må det følges opp med nødvendig bemanning, opplæring og tverrfaglig støtte.
Elever med omfattende hjelpebehov skal møtes med trygghet og inkludering, men det kan ikke være opp til den enkelte ansatte eller skole å finne løsningene alene, sier Marianne Bratsveen, leder for Fagforbundets yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst.
Fagforbundet mener diskusjonen må handle om mer enn økonomi. Den må også handle om rettssikkerhet, kompetanse og rolleavklaring.
· Hvilke oppgaver skal skolen ha ansvar for?
· Hvilke oppgaver hører hjemme i helse- og omsorgstjenestene?
· Hvordan sikrer vi at ansatte ikke blir stående alene i krevende vurderinger som berører både opplæring, helse og sikkerhet?
– Vi ser at ansatte i skole og SFO stadig oftere står i situasjoner som krever både pedagogisk, sosialfaglig og helsefaglig kompetanse. Da trenger de tydelige rammer, tilstrekkelig bemanning og god opplæring.
Dette handler om kvaliteten på tilbudet til elevene, men også om tryggheten til dem som skal utføre arbeidet hver dag, sier Marianne Bratsveen.
Disse spørsmålene vil også stå sentralt når Fagforbundet inviterer til medlemsmøte om «Når omsorgsoppgaver flytter inn i skolen» 19. november.
Her kan medlemmer, tillitsvalgte og fagpersoner diskutere hvordan ansatte kan ivaretas når skolen får et stadig større ansvar for elever med omfattende omsorgs- og hjelpebehov, og hvilke politiske og praktiske løsninger som trengs for å sikre både elevenes rettigheter og et forsvarlig arbeidsmiljø for de ansatte.
Behov for en nasjonal diskusjon
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun erkjenner overfor NRK at fullføringsreformen har fått enkelte utilsiktede konsekvenser, og opplyser at staten og fylkeskommunene arbeider med å finne løsninger.
For Fagforbundet er det avgjørende at denne diskusjonen skjer i tett dialog med de ansatte som står nærmest elevene hver dag. De kjenner utfordringene, ser behovene og vet hva som skal til for å skape et trygt og inkluderende tilbud.
Skal vi lykkes med målet om en skole for alle, må vi sikre både elevenes rett til deltakelse og de ansattes mulighet til å utføre jobben sin med tydelige rammer, riktig kompetanse og tilstrekkelige ressurser.