Når flere er forberedt på å klare seg selv i en krise, frigjøres ressurser til dem som trenger hjelpen mest. Derfor er egenberedskap en viktig del av fellesskapsdugnaden.
Du spiller en rolle
Når vi snakker om beredskap, er det ofte myndighetene, kommunene og nødetatene som får oppmerksomheten. Vi forventer at hjelpen er der når vi trenger den. At kommunen har en plan, at helsevesenet stiller opp, at brann- og redningstjenesten rykker ut, og at noen kommer når noe skjer. Og slik skal det være.
Norge har sterke offentlige beredskapstjenester og ansatte som hver eneste dag sørger for at vi har rent vann i springen, pleie og omsorg når vi trenger det, trygge veier, fungerende kommunikasjon og hjelp når ulykken rammer. Men god beredskap handler ikke bare om hva det offentlige gjør, den handler også om hva vi som innbyggere gjør.
Summen av små handlinger
Det kan virke som en liten ting å fylle noen vannkanner, legge litt ekstra mat i skapet eller sørge for at man har batterier, lommelykt og nødvendige medisiner tilgjengelig. Men summen av disse små handlingene utgjør en stor forskjell dersom en krise rammer.
For når strømmen går, mobilnettet svikter, uværet stenger veier eller en annen alvorlig hendelse oppstår, vil det alltid være noen som trenger hjelp mer enn andre. Når mange mennesker trenger hjelp samtidig, må ressursene brukes der behovet er størst. Eldre som bor alene, syke, mennesker med funksjonsnedsettelser eller andre som ikke har mulighet til å klare seg selv.
Egen beredskap er felles trygghet
Når flere av oss er forberedt på å håndtere de første dagene av en krise på egen hånd, kan hjelpen raskere nå fram til de som trenger det mest. Derfor er egenberedskap langt mer enn et spørsmål om egen trygghet, det er et bidrag til fellesskapet.
I Norge har vi lange tradisjoner for å stille opp for hverandre. Vi bidrar i dugnader, hjelper naboen og støtter dem som trenger det. Egenberedskap er egentlig en videreføring av den samme tankegangen. Ved å gjøre noen enkle forberedelser hjemme, bidrar vi til at samfunnet står sterkere når noe uforutsett skjer. I en tid preget av mer ekstremvær, større usikkerhet og økende krav til samfunnets beredskap, trenger vi ikke bare sterke myndigheter og gode beredskapstjenester. Vi trenger også innbyggere som er med på laget.
I Fagforbundet organiserer vi mange av dem som skal stå i jobb når krisen rammer. Helsefagarbeidere, brann- og redningspersonell, renholdere, ansatte i vann- og avløpstjenestene, ambulansepersonell, transportarbeidere og mange andre som sørger for at samfunnet fungerer også under ekstraordinære forhold. Disse menneskene møter på jobb når andre blir bedt om å holde seg hjemme. De sørger for trygghet, omsorg og livsviktige tjenester når samfunnet blir satt på prøve.
Seks av ti er dårlig forberedt
Seks av ti er dårlig forberedt dersom vi mister internett og mobilnett lenge, viser tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Disse tallene viser hvor viktig det er å ivareta Posten som vår felles fysiske infrastruktur. Kutter man 2000 stillinger i det riksdekkende postnettet, vil det som er igjen være svært sårbart, fordi det blir for få folk i organisasjonen over hele landet. Dette er bekymringsfullt i et beredskapsperspektiv.
Postbudene har en unik kjennskap til norske adresser og nedbyggingen blir dermed ikke bare et spørsmål om service, men også om nasjonal motstandskraft i krise eller krig.
Skaper trygghet, ikke bekymring
Men selv den beste beredskap har sine grenser, derfor er innbyggernes egen innsats så viktig. Derfor er Egenberedskapsuka viktig, der målet ikke er å skape bekymring, men trygghet. Enkle forberedelser hjemme gjør både deg og samfunnet bedre rustet når noe uventet skjer.
Når du gjør enkle forberedelser hjemme, styrker du ikke bare din egen trygghet. Du bidrar til at fellesskapet kan stille opp for dem som trenger det mest når det virkelig gjelder. Det er ikke bare god beredskap, det er solidaritet i praksis.
God beredskapsuke!