Når folk sender færre brev, er den logiske følgen at det er behov for færre omdelinger i uka. Noen har vært overrasket over at vi som organiserer postfolka aksepterer at samfunnet skal gå fra to dager brevomdeling til én dag i uka. Samtidig er det en så omfattende endring, at vi ikke kan gå med på at det skjer uten en verdig omstillingsprosess. Men da regjeringa la fram sitt forslag til statsbudsjett sto det at brevomdeling skulle kuttes allerede fra 1. juli 2027, et forslag som vil gi oss 2000 arbeidsledige postfolk. Det betyr at to av tre postbud mister jobben over hele landet, og at dette skal skje i løpet av et halvt år. En så dramatisk nedbemanning har ikke skjedd i noe selskap i Norge i moderne tid. Jeg har vondt for å tro at regjeringa ville godtatt at noe så drastisk skulle skjedd i ei privat virksomhet, uten at staten ville grepet inn. Det er klart vi er bekymra og skuffa.
Tiår med omstillinger
Selv om vi er langt fra et papirløst samfunn, har framveksten av digitalisering og kommunikasjon med epost og internett gjort at Posten har vært gjennom store omstillinger i flere tiår allerede. Men disse omstillingene har skjedd uten oppsigelser, i motsetning til i våre naboland, hvor fagforeningene ikke har vært like innstilt på omstilling som i Norge. Folk har blitt omskolert, de har blitt flytta på, de har fått nye oppgaver. Det har nok vært noen tøffe tak i tidligere runder også, men det har vært ryddige. Fagforeningene har vært involvert, og ingen har blitt sendt fra fast jobb i Posten til arbeidsledighetskø på NAV. Tidligere nedskjæringer har gjort at Posten har blitt en mindre bedrift, det er færre ansatte og derfor vil det i en ny runde ikke bli enkelt å flytte på folk.
Posten er en statseid virksomhet, noe den har vært siden det norske postvesen ble oppretta i 1647. Vi kan tenke større om hvordan de allerede eksisterende ressursene, altså de postansatte og deres unike kjennskap til norske adresser, kan brukes. Posten er en fundamental del av det norske samfunnets ressurser og infrastruktur, og hvordan disse skal disponeres når samfunnet endrer seg, er opp til oss som fellesskap.
Dørterskeltjenesten
Vårt forslag er at Posten skal levere det vi kaller Dørterskeltjenesten. Når vi har en befolkning som blir stadig eldre, og ønsker at de som har mulighet til å bo hjemme, skal gjøre det lengst mulig, må mer enn hjemmetjenesten bygges ut. Dørterskeltjenesten er allerede prøvd ut i ni kommuner. Her får folk over 75 år posten levert på døra en dag i uka, sammen med et infoskriv fra kommunen, andre myndigheter og frivillige organisasjoner. Erfaringene fra disse prøveprosjektene, varmer og inspirerer: Folk har blitt mer aktive i frivilligheten, det har vært storinnrykk for vaksinering, folk er mindre ensomme og det har vært rekordoppmøte og tomt for vaffelrøre på en rekke arrangementer. Mens folk tidligere leste om arrangementer i lokalavisa etter de hadde skjedd, fikk de nå med seg dem i forkant. I tillegg til historiene knytta til folkehelse, lokalsamfunn, fellesskap og livskvalitet, var Politidirektoratet tydelig i sin omtale av Dørterskeltjenesten i høringssvaret sitt tidligere i år: «Gjennom ordningen har politiet nådd ut med forebyggende råd til den eldre delen av befolkningen knyttet til blant annet svindel, støttesenteret for kriminalitetsutsatte, våpenamnesti og passbuss.» Dette er en utvida oppgave Posten kan være en suveren leverandør av, som gir gevinster på tvers av departementenes budsjettposter. I tillegg til den eldre befolkningen, finner vi budsjettvinnere på områder som helse, kommune, samferdsel, forsvar og justis, minst.
Ulik digital kompetanse
Vi er en befolkning med høy digital kompetanse, men det er mange som strever med digitale endringer. Det gjelder i større grad eldre enn yngre. Det er for enkelt å tenke at digital kompetanse er knytta til visse alderskull/generasjoner, det er også knytta til livsfaser og sykdom. Når du er pensjonist og det skjer digitale endringer, som nye programmer og brukergrensesnitt, kan det bli utfordrende. Dette ville trolig vært enklere da du jobba og hadde mer digital trening. I vårt informasjonssamfunn, vil nettopp et tilpasset, saklig og informerende skriv som postbudet leverer gjennom Dørterskeltjenesten, være akkurat det vi trenger for å sikre at en bredde av beskjeder når de rette mottakerne.
Dørterskeltjenesten vil også sikre at Posten har et sterkt nettverk i tida framover. Det vil bli for sårbart om man brått går ned til en gang i uka, uten andre tilpasninger. Mange er, dessverre med god grunn, opptatt av at vi må ha en god sivil beredskap. River vi ned Postens nettverk risikerer vi å miste langt mer enn 2000 dyktige postfolk. Vi vil miste tryggheten som vår fysiske infrastruktur kan sikre.
Denne teksten ble publisert i Dagsavisen 20. oktober 2026.