Hvordan skaper vi fritidsklubber som er åpne for alle ungdommer?
Det var et av de sentrale spørsmålene da Ungdom og Fritid og Fagforbundet samlet ungdomsarbeidere fra hele landet til landskonferanse.
Under konferansen vektla Fagforbundet budskapet: Skal fritidsklubbene være trygge og inkluderende møteplasser for ungdom, må de også være trygge arbeidsplasser for de ansatte.
Årets tema, «Fritidsklubb for alle», handlet derfor ikke bare om aktivitetstilbud og åpningstider, men om relasjoner, fagkompetanse og arbeidsvilkår.
De som står utenfor
Nestleder i Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst, Knut Remi Heimviks innlegg løftet fram at målet om fritidsklubber for alle må omfatte ungdommene som ikke alltid finner sin plass i fellesskapet.
Det handler om ungdom som kommer alene til klubben, som sliter med å få venner, eller som ikke opplever mestring på skolen og andre arenaer. For disse ungdommene kan fritidsklubben bli en avgjørende møteplass. Fritidsklubber er en av få arenaer der ungdom kan være til stede uten krav om prestasjon. Her kan de delta i aktiviteter, møte venner eller bare være til stede. For mange skapes følelsen av tilhørighet gjennom helt vanlige møter med trygge voksne.
Menneskene er den viktigste ressursen
Et gjennomgående tema på konferansen var at fritidsklubbens viktigste ressurs ikke er bygget eller utstyret, men de ansatte.
Den voksne som møter ungdommene i døra, ser hvem som har en dårlig dag, og bygger relasjoner over tid, er ofte selve fundamentet i det forebyggende arbeidet.Derfor ble det også understreket at ungdomsarbeid er et fag. Gode tjenester krever ansatte med kompetanse, tid til relasjonsarbeid og et arbeidsmiljø som gjør det mulig å stå i krevende situasjoner over tid.
Kompetanse i sinnemestring er et lederansvar
Et av temaene Knut Remi tok opp i sitt innlegg var Fagforbundets politikk for ungdomsarbeid. Fagforbundet skal jobbe for at alle som jobber med ungdom skal ha kompetanse i sinnemestring og konflikthåndtering.
Ungdom skal ikke betraktes som et problem, tvert imot. Samtidig er virkeligheten i mange fritidsklubber at ansatte fra tid til annen står i situasjoner preget av høy temperatur, konflikter, utagering eller trusler.
Da er det ikke nok å være engasjert eller ha gode intensjoner.
Ansatte må ha kunnskap om hvordan de kan forebygge og håndtere krevende situasjoner på en trygg måte. De må vite hvordan konflikter kan dempes før de eskalerer, og hvordan de kan ivareta både ungdommene og seg selv når situasjoner oppstår.
Men ansvaret kan ikke legges på den enkelte ungdomsarbeider alene.
Et viktig budskap fra innlegget var at dette først og fremst er et lederansvar. Ledere og arbeidsgivere må sørge for at ansatte får nødvendig opplæring, at det finnes gode rutiner, og at arbeidsmiljøet legger til rette for faglig støtte og erfaringsdeling.
Kompetanse på sinnemestring, forebygging og konflikthåndtering må bygges systematisk i tjenestene, ikke overlates til tilfeldigheter eller den enkelte ansattes erfaring.
Trygge ansatte gir trygge ungdomstilbud
Ungdomsarbeidere er ofte opptatt av at det ofte snakkes om trygghet for ungdom, men sjeldnere om trygghet for de ansatte.
Under konferansen løftet vi fram at disse to perspektivene henger tett sammen. Ungdom trenger voksne som er trygge i rollen sin, som har støtte fra kolleger og ledere, og som har kompetanse til å håndtere krevende situasjoner profesjonelt.
Skal fritidsklubbene lykkes med sitt samfunnsoppdrag, må ansatte oppleve at arbeidsgiver tar ansvar for både arbeidsmiljø, bemanning og faglig utvikling.
En investering i lokalsamfunnet
Innlegget satte også søkelys på fritidsklubbenes betydning for lokalsamfunnet. Klubbene fungerer som møteplasser der ungdom med ulik bakgrunn møtes, bygger relasjoner og får erfaring med medvirkning og demokrati gjennom klubbstyrer, ungdomsråd eller prosjekter.
Når kommuner reduserer åpningstider, kutter stillinger eller bygger ned tilbud, er det derfor mer enn et fritidstilbud som forsvinner. Det svekker også en viktig arena for forebygging, inkludering og fellesskap.
Gjennom konferansen ble det tydelig at ambisjonen om «fritidsklubb for alle» ikke kan realiseres uten satsing på de ansatte.
For skal alle ungdommer oppleve å bli sett, hørt og inkludert, må kommunene også investere i kompetente, trygge og faglig sterke voksne. Det krever bevisste ledere som tar ansvar for både arbeidsmiljø, kompetanseutvikling og kvaliteten i tjenestene.
For gode fritidsklubber skapes ikke bare av åpne dører. De skapes av menneskene som står bak dem.