Torsdag 15. oktober la det regjeringsoppnevnte Gjedrem-utvalget, ledet av tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem, fram sin rapport om det etiske rammeverket for Oljefondet. Etikkrådets arbeid har siden november i fjor vært satt på pause i påvente av utvalgets vurderinger.
Fagforbundet mener utvalgets anbefalinger vil svekke Oljefondets etiske rammeverk og redusere åpenheten. Forbundet advarer særlig mot at politiske og sikkerhetspolitiske interesser får forrang framfor universelle etiske prinsipper og folkeretten, og mot at det åpnes for investeringer i atomvåpenprodusenter i NATO-land.
– Gjedrem-utvalget er i ferd med å endre selve forståelsen av etikk i Oljefondet. Når terskelen for å utelukke selskaper heves, unntakene blir flere og Etikkrådet mister retten til å anbefale utelukkelse, flyttes makten fra uavhengige etiske vurderinger til politiske og finansielle hensyn. Det kan svekke både fondets troverdighet og de etiske grensene, sier AU-medlem Cathrine Ertsås i Fagforbundet.
Oljefondet forvalter fellesskapets sparepenger. I over 20 år har etiske retningslinjer satt grenser for hvilke selskaper fondet kan investere i. Nå foreslår Gjedrem-utvalget omfattende endringer som kan svekke disse grensene. Fondet har dessuten hatt en sentral rolle som internasjonal standardsetter for ansvarlige investeringer. Den rollen er det viktig å opprettholde.
Åpner for atomvåpen og vingeklipper Etikkrådet.
Et av utvalgets mest omstridte forslag er å åpne for investeringer i selskaper som produserer atomvåpen for enkelte NATO-land.
– Folkeretten og etikken må gjelde for alle. Når vi åpner for atomvåpenprodusenter i allierte land, gjør vi etiske prinsipper avhengige av politiske allianser. Det er et grunnleggende problem. Å svekke etikken gir ikke bedre butikk, tvert imot setter det Oljefondets troverdighet og langsiktige interesser på spill, sier Ertsås.
Utvalget foreslår også at Etikkrådet ikke lenger skal kunne anbefale at selskaper utelukkes. Fagforbundet advarer mot at dette, sammen med større rom for finansielle og sikkerhetspolitiske hensyn, kan gjøre det vanskeligere å trekke en tydelig grense mot selskaper som medvirker til alvorlige overgrep eller brudd på folkeretten.
FN advarer mot investeringer knyttet til Israels okkupasjon
Endringene kommer samtidig som Norges ansvar for ikke å bidra til alvorlige folkerettsbrudd har blitt tydeliggjort.
Den internasjonale domstolen (ICJ) slo i sin rådgivende uttalelse 19. juli 2024 fast at Israels fortsatte tilstedeværelse i det okkuperte palestinske territoriet er ulovlig, og klargjorde samtidig andre staters plikt til ikke å anerkjenne situasjonen som lovlig eller bistå med å opprettholde den.
FNs spesialrapportør Francesca Albanese og FNs arbeidsgruppe for næringsliv og menneskerettigheter har lenge advart mot investeringer og næringsvirksomhet som bidrar til å opprettholde Israels ulovlige okkupasjon og alvorlige folkerettsbrudd. Fagforbundet mener disse advarslene må tas på alvor når Oljefondets etiske rammeverk utformes.
På oppdrag fra Fagforbundet, Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp, Redd Barna og Amnesty International Norge har jusprofessor Kjetil Mujezinović Larsen utarbeidet en juridisk utredning om betydningen av domstolens uttalelse for Norge. Utredningen konkluderer med at Norges folkerettslige forpliktelser også gjelder for Oljefondets investeringer i selskaper med tilknytning til Israels okkupasjon og folkerettsbrudd.
– FNs advarsler kan ikke ignoreres. Med flere unntak, mindre åpenhet og et svekket etisk rammeverk risikerer Norge å gå i motsatt retning av det FN forventer av stater og investorer, sier Ertsås.
Mindre åpenhet gir mindre kontroll
Etikkrådets offentliggjorte begrunnelser for anbefalinger om uttrekk har gjort det mulig for medier, forskere, organisasjoner og allmennheten å etterprøve rådets uavhengige vurderinger. Når Etikkrådet mister retten til å anbefale utelukkelse og Norges Bank får større ansvar for oppfølgingen, mener Fagforbundet at denne muligheten for innsyn og kontroll blir svekket.
Oljefondet er folkets penger. Da må befolkningen også kunne få innsyn i prinsippene som avgjør hvilke selskaper fondet investerer i, og hvorfor selskaper som medvirker til alvorlige normbrudd eventuelt får bli værende.
Nå skal regjeringen og Stortinget ta stilling til utvalgets anbefalinger, men Ertsås er tydelig på Fagforbundets ståsted:
– Det må være grenser for hva vi tjener penger på. Vi må ha et etisk rammeverk som sikrer at folkeretten og menneskerettighetene ikke blir skjøvet til side for økonomiske eller politiske interesser.