Regjeringens forslag innebærer at postomdelingen reduseres til én dag i uka fra 1. juli 2027. Ifølge Fagforbundet betyr kuttene at rundt 2000 av landets 3000 postbud kan miste jobben i løpet av første halvår 2027.
Leder Cathrine Ertsås i Fagforbundet Post og Finans beskriver stor usikkerhet og frustrasjon blant medlemmene.
Hun understreker at Fagforbundet er åpen for omstilling i Posten. Brevmengden har falt over mange år, og de ansatte har vært gjennom en rekke nedbemanninger og omstillinger tidligere. Problemet denne gangen er først og fremst omfanget og tempoet.
Tidligere omstillinger har skjedd over lengre tid og gitt partene mulighet til å finne løsninger for de ansatte. Nå frykter Fagforbundet at tiden blir for knapp.
– Dette vil gjøre vondt for mange, sier Cathrine Ertsås.
– Har aldri opplevd noe lignende
Kjell Otto Haugan har jobbet i Posten siden 1987 og er postbud og tillitsvalgt i Fagforbundet Post Midt-Norge. Han har vært gjennom mange omstillinger tidligere, men mener situasjonen denne gangen er annerledes.
– Det er første gangen i historien at det blir en så dramatisk omstilling som berører så mange bud, sier han.
Kjell Otto Haugen forteller at tidligere omstillinger har fungert fordi de ansatte og arbeidsgiveren har hatt tid til å gjennomføre prosessene på en ryddig måte. Nå frykter han at svært mye skal skje på bare et halvt år dersom forslaget blir stående.
For de ansatte handler usikkerheten ikke bare om arbeidsplassen. Kjell Otto Haugen er selv 57 år og peker på hvor krevende det kan bli å finne en ny jobb, særlig en jobb med Avtalefestet pensjon (AFP).
– Hvem er det som vil ha en som er 57 år i et annet firma? spør han.
Kan miste millioner i pensjon
AFP er en særlig bekymring for Fagforbundet. Ansatte som mister jobben på feil tidspunkt kan risikere å miste retten til AFP. Det kan ifølge Cathrine Ertsås innebære et personlig økonomisk tap som i verste fall kan komme opp i millioner av kroner.
Utfordringen kan være spesielt stor på mindre steder. Der er det ikke nødvendigvis mange alternative arbeidsplasser, og enda færre arbeidsplasser med tariffavtale og AFP.
Færre brev betyr ikke at postbudet er overflødig
Fagforbundet mener postbudene og det landsdekkende distribusjonsnettet kan brukes til mer en brevlevering.
Ett av forslagene er den såkalte dørterskeltjenesten.
Tjenesten har vært prøvd ut i ni kommuner i samarbeid mellom Posten og KS. Der leverer postbudet informasjon fra blant annet kommunen og andre aktører direkte på døra til eldre over 75 år.
Erfaringer viser at informasjonen blant annet førte til økt deltakelse på lokale aktiviteter. I Asker førte informasjon om influensavaksinering til så stor interesse at man gikk tom for vaksiner.
Men tjenesten handler også om noe mer enn å levere et ark.
Kjell Otto Haugen trekker fram ensomhet og trygghet som viktige sider ved ordningen. For enkelte kan postbudet være en av få personer de møter i løpet av uka.
Han forteller også en historie fra den gamle landposttjenesten. En eldre kvinne kjøpte ett frimerke av postbudet hver torsdag. Da postbudet foreslo at hun heller kunne kjøpe et helt hefte, sa hun nei. Grunnen var enkel: På torsdager dusjet hu, og visste at dersom hun falt eller noe skjedde med henne, skulle postbudet komme den dagen og ville reagere om hun ikke åpna døra.
Et mer robust nettverk
Fagforbundet mener en landsdekkende dørterskeltjeneste også kan bidra til å opprettholde et sterkere postnettverk.
Det å beholde flere postbud vil samtidig gi et mer robust landsdekkende nettverk som kan brukes til andre samfunnsoppgaver. Beredskap er ett av argumentene.
I podkasten Hele laget viser Cathrine Ertsås til erfaringene fra Ukraina etter at fullskalakrigen brøt ut. Der har postnettverket blant annet blitt brukt til å få informasjon og medisiner ut til innbyggerne og til å opprettholde forbindelser mellom mennesker og lokalsamfunn.
Vil kjempe for et annet resultat
Nå håper forbundet at budsjettforslaget blir endret, slik at én dag med ordinær postomdeling kombineres med tilleggsordningen dørterskeltjenesten.
Både Cathrine Ertsås og Kjell Otto Haugen varsler at de vil bruke tiden framover på å informere og påvirke politikere.
For Kjell Otto Haugen har det første sjokket allerede gått over i kampvilje.
– Nå er man litt kampklar, sier han.