Tjener en renholder mindre enn den allmenngjorte minstelønna, regnes det som sosial dumping. Samtidig kan ansatte i medleverturnus, som har ansvar for mennesker i sårbare situasjoner gjennom lange og krevende vakter, ha en timelønn som ligger 50–70 kroner lavere.
Det er noe av bakgrunnen for at Fagforbundet og FO nå er i streik på overenskomst 453 med NHO Geneo. Streiken omfatter blant annet ansatte i barnevern, omsorgsvirksomheter, asylmottak og ideelle organisasjoner.
– Våre medlemmer har ansvar for mennesker som trenger trygghet, omsorg og oppfølging. Likevel kan de som jobber i medleverturnus tjene 50–70 kroner mindre i timen enn minstelønna for renholdere. Det viser hvor langt lønnsnivået har fått lov til å sakke akterut, sier Tarjei Leistad i Fagforbundets ledelse.
107 medlemmer i streik
Streiken startet etter at Fagforbundet/FO og NHO Geneo ikke kom til enighet i meklingen hos Riksmekleren. Først gikk 40 medlemmer ut i streik. Deretter ble streiken trappet opp med ytterligere 36 medlemmer. Etter det tredje uttaket er totalt 107 medlemmer omfattet av streiken.
Mange av de streikende arbeider med barn, unge, flyktninger, personer med funksjonsnedsettelser og andre mennesker med behov for omsorgs- og velferdstjenester.
Dette streiker vi for
- Ei lønn å leve av. Lønna må stå bedre i forhold til ansvaret, belastningen og arbeidet som utføres.
- Et løft for de lavtlønte. De med de laveste lønningene må prioriteres, slik at de ikke fortsetter å bli hengende etter.
- Rettferdig kompensasjon for ubekvem arbeidstid. Mange jobber kveld, natt og helg og i krevende turnusordninger. Det må kompenseres bedre.
Det som ble avtalt, har ikke blitt fulgt opp
Streiken handler heller ikke bare om årets lønnsoppgjør.
Allerede i 2022 ble det avtalt at minstelønnssatsene på overenskomst 453 på sikt skulle løftes opp på nivå med andre sammenlignbare avtaler. Da dette ikke var fulgt opp i 2024, endte også det oppgjøret i streik. Etter streiken ble det igjen slått fast at lønnsnivået skulle løftes videre mot nivået i sammenlignbare avtaler.
Nå mener Fagforbundet at arbeidsgiversiden på nytt ikke har fulgt opp det partene har blitt enige om. Dermed handler konflikten også om tilliten mellom partene.
– Våre medlemmer ber ikke om særbehandling. De ber om at lønnsnivået løftes slik partene allerede har avtalt, og at de får anstendig betalt for den viktige jobben de gjør. Når arbeidsgiver ikke følger opp det som er avtalt, er det nødvendig å stå løpet ut, forteller Leistad.
Viktige jobber skal også verdsettes på lønnsslippen
De streikende står hver dag i jobber som handler om mennesker. De skaper trygghet og gir omsorg og oppfølging, også på kvelder, netter og i helgene.
Når ansatte i slike jobber kan ha en timelønn som ligger 50–70 kroner under den allmenngjorte minstelønna for renholdere, mener Fagforbundet at det illustrerer hvor stort lønnsetterslep det er snakk om.
Det er derfor streiken fortsetter: For ei lønn å leve av, et reelt løft for de lavtlønte og rettferdig betaling for arbeid på ubekvemme tider.