Fagforbundet og PBL tenker grunnleggende ulikt om noen sentrale spørsmål. Like vel var dialogen god. Vi ble enige på viktige punkt Selvfølgelig skal barnehageansatte ha lønnsvekst på linje med frontfaget. Selvfølgelig skal de ikke betale for lønnsvekst med svekket pensjon når arbeidsdagen er over. Fagorganisering virker. Vi er sterkere sammen. Så må vi jobbe videre viktige avklaringer om arbeidstøy og fagarbeiderlønn for alle med relevant fagbrev.
Lesing for demokrati og livskvalitet
Resultatet etter PISA-undersøkelsen får mye oppmerksomhet. Men det er vel verdt å reflektere over hva tallene betyr, på individ og samfunnsnivå. Hva risikerer vi når folk ikke har forutsetninger for å tilegne seg kunnskap gjennom tekst eller uttrykke seg skriftlig?
Kanskje kan du finne mye informasjon på Tiktok. Men gir den deg ro til refleksjon og kritisk tenkning? Polariseringen i kommentarfeltene skygger for nyansene klokskapen gror i. En artikkel i et redaktørstyrt medium eller en fagbok stiller helt andre krav til både den som skriver og den som leser, men utbyttet blir også et helt annet. Et folk med gode lesevaner og leseferdigheter står stødigere i møte med manipulasjon og antidemokratiske strømninger. Lesing utvider ordforrådet, styrker konsentrasjonen, gir nye perspektiver og øker evnen til empati. Uten lesing har vi bare våre korte år å bli klokere av. Gjennom bøker kan vi høste erfaringer og perspektiver fra tusener av liv.
Forskning viser at lesing kan redusere stress og bidra til bedre livskvalitet. Da blir slagordbasert populisme mindre slagkraftig. Nettroll sprekker av opplysning. Da blir politikeres talepunkter om enkle løsninger mindre appellerende. Da kan mangfoldet rundt oss gå fra å oppleves som en trussel, til å bli en berikelse. Da blir fiendebildene med OSS og DEM uspiselige.
Det er åpenbart behov for satsninger for å få hele befolkningen til å lese! PISA-undersøkelse viste at 40 prosent av norske 15-åringer mangler grunnleggende leseferdigheter for videre utdanning og alminnelig samfunnsdeltakelse. En halv million voksne har vansker med å lese enkle tekster. Hvor mange sliter når ordene blir mange og fremmede?
Regjeringen har lansert en nasjonal leselyststrategi for barn og unge. Der peker de på noe vi vet godt fra før: Bibliotekene, både folkebibliotek og skolebibliotek, er kjemperessurser i arbeidet for økt leselyst. Bibliotekenes betydning som møteplasser for kunnskap, leseglede og inkludering er godt kjent og vel dokumentert. Leseløft i arbeidslivet er et nasjonalt initiativ for å styrke leselyst og leseferdigheter blant voksne. Bak satsingen står blant annet LO, Forfatterforbundet, Virke, Spekter og Stiftelsen LESE. Tiltaket skal gjøre arbeidsplassene til en arena for prosjekter som kan skape leselyst hos folk flest. Igjen et initiativ som leder tankene mot biblioteket. Tenk hvilken ressurs biblioteket vil være som samarbeidspartner for Leseløft i arbeidslivet, gjennom formidling, tilgang på bøker og ikke minst erfaring med hva som skaper og opprettholder leseglede hos folk i alle aldre og med ulike forutsetninger.
Samtidig ser vi hvor mange bibliotek som må tåle store kutt i budsjettene. Spriket mellom potensialet biblioteket har, og hva det faktisk kan utrette blir alt for stort, alt for mange plasser. Det er svært beklagelig. Og i verste fall farlig.
Vi leser ikke for lite. Vi leser enormt mye, målt i tegn! Men vi lodder ingen dybder med skrolling. Facebook bidrar verken med stressreduksjon eller økt evne til empati. Snarere tvert imot. Gi mobilen en pause. La nettrollene seile sin egen sjø. Finn frem en bok.