Mindre åpenhet der behovet for innsyn er størst
Regjeringen foreslår å begrense innsynsretten etter åpenhetsloven for eksportkontrollerte varer, teknologi og tjenester, blant annet våpen, ammunisjon og annet forsvarsmateriell. Forslaget kommer etter økt oppmerksomhet om norsk våpenindustri, F-35-programmet og Norges ansvar for å hindre at norsk eksport bidrar til alvorlige brudd på menneskerettighetene og folkeretten.
Fagforbundet mener forslaget svekker en av åpenhetslovens viktigste funksjoner: muligheten til å holde næringslivet ansvarlig gjennom innsynsretten i at selskapene har utført aktsomhetsvurderinger.
De siste årene har krigen i Gaza og andre væpnede konflikter aktualisert spørsmål om hvilke produkter og tjenester norske virksomheter leverer, hvem som mottar dem, og hvordan selskapene vurderer risikoen for at de kan bidra til menneskerettighetsbrudd eller brudd på internasjonal humanitærrett. Fagforbundet mener det er et paradoks at regjeringen svarer på den økte debatten med å gjøre det vanskeligere å få innsyn. Den økte interessen viser hvorfor innsynsretten er viktig, og er et tegn på at åpenhetsloven fungerer slik den er ment å fungere.
Eksportkontroll er ikke nok
Fagforbundet understreker at eksportkontroll og åpenhetsloven handler om to forskjellige ting. Eksportkontroll handler om myndighetenes vurdering av om en vare kan eksporteres tillates ut fra blant annet utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske hensyn. Åpenhetsloven derimot handler om selskapenes eget ansvar for å kartlegge og håndtere risikoen for menneskerettighetsbrudd i virksomheten og leverandørkjedene sine.
Selv om et selskap har fått tillatelse til å eksportere et produkt, betyr ikke det at selskapet har oppfylt pliktene sine etter åpenhetsloven. Forbundet mener derfor at et generelt unntak for opplysninger knyttet til eksportkontrollerte varer, teknologi og tjenester går lenger enn nødvendig, og gjør det vanskeligere for journalister, fagbevegelsen, forskere, organisasjoner og allmennheten å etterprøve hvordan virksomheter håndterer menneskerettighetsrisiko. For produkter som kan få alvorlige konsekvenser for mennesker, er dette en viktig del av den demokratiske kontrollen.
Dagens regler beskytter allerede sensitiv informasjon
Fagforbundet mener også at regjeringen overvurderer behovet for et nytt unntak.
Dagens regler gir allerede mulighet til å holde tilbake sikkerhetsgradert informasjon, forretningshemmeligheter og andre sensitive opplysninger. Dersom enkelte opplysninger må skjermes, kan det gjøres gjennom konkrete unntak.
Kommer før regjeringens varslede revidering av åpenhetsloven
Regjeringen arbeider allerede med å følge opp evalueringen av åpenhetsloven og vurdere endringer i loven.
Fagforbundet mener derfor det er uheldig å innføre et nytt og omfattende unntak nå, før den større gjennomgangen er ferdig. Eventuelle endringer bør vurderes som en del av den samlede revisjonen av loven.
Ber regjeringen trekke forslaget
Fagforbundet mener forslaget bør trekkes. Dersom enkelte opplysninger må unntas av hensyn til nasjonal sikkerhet eller andre tungtveiende interesser, bør dette gjøres gjennom snevre og konkrete unntak.
Åpenhetsloven skal styrke åpenhet og ansvarlighet i næringslivet. Da bør ikke virksomheter som opererer på områder med særlig høy risiko for alvorlige konsekvenser, skjermes fra den innsynsretten som skal gjøre nettopp dette ansvaret etterprøvbart.