Fagforbundet mener målene er gode, men at de bare kan lykkes hvis skolene har nok ansatte med riktig kompetanse.
Regjeringen ønsker en skolestart som gir de yngste elevene mer rom for lek, bevegelse, vennskap og sosial utvikling, samtidig som grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning styrkes.
Det er et mål Fagforbundet støtter, vi mener barn har rett til lek, samtidig som de skal få en trygg og god start på skolelivet. Men gode intensjoner blir ikke virkelighet av seg selv.
Når Utdanningsdirektoratet nå ber om innspill til hvordan 1. og 2. trinn skal organiseres i framtiden, må diskusjonen handle om mer enn fag, timer og læreplaner.
Ingen vet bedre enn de ansatte hva som fungerer i møte med de yngste elevene. Derfor har vi laget en oppsummering av høringen og ønsker innspill fra våre medlemmer.
- Hva må på plass for at de foreslåtte endringene skal bli en suksess for barn, ansatte og skolefellesskapet?
- Og hvordan sikrer vi at de som skal gjennomføre endringene, også får være med på å forme dem?
Lek er en rettighet og en viktig del av læringen
Alle barn har rett til lek. Lek er ikke bare noe som skjer mellom læringsøktene. For de yngste barna er lek en av de viktigste måtene de utforsker verden på, bygger vennskap, utvikler språk og lærer å samarbeide med andre.
Derfor er det positivt at regjeringen ønsker å gi lek en tydeligere plass i skolehverdagen på 1. og 2. trinn. Samtidig må vi passe på at lek ikke blir et fint ord i læreplanen uten innhold i praksis.
Skal barn få tid og rom til å leke, trenger de voksne som kan støtte leken, bidra til inkludering og hjelpe barn inn i fellesskapet.
Barn lærer gjennom lek, relasjoner og mestring
Ansatte i skole og SFO vet at de første skoleårene handler om langt mer enn bokstaver og tall. Barn trenger trygge voksne, gode relasjoner og tid til å finne sin plass i fellesskapet.
For de yngste elevene skjer mye av læringen gjennom lek. I leken utvikler barn språk, fantasi, problemløsningsevne og sosiale ferdigheter. De lærer å samarbeide, vente på tur, håndtere konflikter og vise omsorg for andre.
«Lek er ikke en pause fra læring. For de yngste barna er lek en av de viktigste måtene de lærer, utforsker verden og bygger vennskap på.»
Når regjeringen ønsker å styrke både de grunnleggende ferdighetene og lekens plass i skolen, er det et viktig signal om at læring og lek ikke er motsetninger. Tvert imot er lek ofte en forutsetning for god læring.
Samtidig krever lekbasert læring tilstrekkelig bemanning og ansatte med riktig kompetanse. Barn lærer ikke mer av at lek settes inn i læreplanen dersom det ikke er nok voksne til å støtte, veilede og inkludere.
Hele laget rundt eleven må brukes
Skolen trenger lærere. Men den trenger også barne- og ungdomsarbeidere, vernepleiere, miljøterapeuter, assistenter og SFO-ansatte.
De ulike yrkesgruppene bidrar hver dag til at barn opplever mestring, tilhørighet og trygghet. De hjelper barn inn i lek, forebygger utenforskap, bygger relasjoner og følger opp elever som trenger ekstra støtte.
Hvis målet er en mer helhetlig og inkluderende skolestart, må hele laget rundt eleven være en del av løsningen. Tverrfaglig samarbeid gjør både barna og de ansatte sterkere, og gir skolene bedre muligheter til å møte ulike behov tidlig.
SFO er en del av løsningen
Selv om høringen ikke omfatter SFO direkte, berører forslagene mange av de samme spørsmålene som ansatte i SFO arbeider med hver dag.
SFO sitter på verdifull kompetanse om lek, sosial utvikling, inkludering og barns fritidsarenaer. Denne kompetansen bør brukes aktivt når en ny skolestart skal utvikles.
Dersom barns rett til lek skal ivaretas i praksis, må erfaringene til ansatte i SFO bli en del av kunnskapsgrunnlaget.
Barn opplever ikke dagen sin delt mellom skole og SFO. For dem er det én sammenhengende hverdag. Derfor må også samarbeidet mellom skole og SFO styrkes.
Tid til samarbeid gir bedre skolestart
En skolestart som ser hele barnet, krever samarbeid mellom ulike yrkesgrupper.
Lærere, barne- og ungdomsarbeidere, vernepleiere, miljøterapeuter og SFO-ansatte må ha tid til å planlegge og samarbeide om barnas læring og trivsel. Det er særlig viktig i overgangen fra barnehage til skole, der mange barn trenger tett oppfølging for å finne sin plass i et nytt fellesskap.
Gode intensjoner om tverrfaglig samarbeid blir lite verdt dersom ansatte ikke får tid og rammer til å gjennomføre det i praksis.
Bemanning avgjør om reformen lykkes
Fagforbundet mener det er mye positivt i ambisjonen om en mer inkluderende og helhetlig skolestart. Samtidig er det viktig å være tydelig på at nye forventninger til skolene må følges av nødvendige ressurser.
Kommunene kan ikke få et større ansvar uten at de får mulighet til å styrke bemanningen og sikre nødvendig kompetanse.
En god skolestart skapes ikke først og fremst gjennom nye læreplaner. Den skapes gjennom trygge voksne, sterke fagmiljøer og nok tid til å se hvert enkelt barn.
Når framtidens skolestart nå diskuteres, må spørsmålet derfor ikke bare være hva barna skal lære. Vi må også spørre hva de ansatte trenger for å lykkes med oppgaven.
For barn lærer ikke bare når de sitter ved pulten. De lærer også når de leker, utforsker, beveger seg, samarbeider og bygger vennskap. Derfor må lek være en naturlig del av skolestarten, ikke en pause fra den. Det er slik vi skaper en skole som ser hele barnet.