I samtale med Marianne Bratsveen, yrkesseksjonsleder for kirke, kultur og oppvekst, utforsker vi hva som skal til for å styrke fellesskolen i årene som kommer.
Vi snakker om utfordringene skolesektoren står overfor, kampen om ressurser og rammevilkår, og hvorfor satsing på skolen, SFO og hele laget rundt barnet er avgjørende for å gi alle barn og unge gode muligheter til læring, utvikling, dannelse og deltakelse i fellesskapet.
Bratsveen mener det er et paradoks at Fagforbundet, som er den nest største arbeidstakerorganisasjonen i skolen, så sjelden trekkes inn i debatten om fellesskolens utvikling.
Fagforbundet organiserer ansatte som er tett på barn og unge hver eneste dag og sitter på verdifull kunnskap om hva som fungerer i praksis. Når deres erfaringer ikke får større plass i skoledebatten, går både politikere og skoleeiere glipp av viktig innsikt.
Skal fellesskolen lykkes med sitt brede samfunnsoppdrag, må hele laget rundt barnet også få en tydelig stemme i diskusjonen om framtidens skole.
Fellesskolen er et politisk valg
Marianne Bratsveen er opptatt av at skolen må se hele barnet gjennom hele dagen. Siden barn er ulike og lærer på ulike måter, må de praktiske ferdigheter verdsettes på lik linje med akademisk kunnskap.
En skole som skal være til for alle, må gi rom for ulike evner, interesser og måter å lære på.
Hun er tydelig på at fellesskolen ikke først og fremst bygges av systemer og reformer, men av menneskene som møter barna hver dag.
Hun uttrykker stor takknemlighet for den jobben ansatte i skole og SFO gjør, ofte under krevende forhold. Deres innsats, kompetanse og engasjement er avgjørende for at barn og unge skal oppleve trygghet, mestring og tilhørighet, mener hun.
Kompetanse framfor kontroll
I debatten om kvalitet i skolen mener Bratsveen at oppmerksomheten ofte rettes for mye mot testing, måling og kontroll. Hun frykter at en ensidig vektlegging av resultater kan føre til at skolens brede samfunnsoppdrag kommer i skyggen av målbare prestasjoner.
For Fagforbundet handler en god skole om langt mer enn testresultater og statistikk. Skolen skal gi barn og unge kunnskap og ferdigheter, men også bidra til dannelse, fellesskap, demokrati og sosial utvikling.
Bratsveen er opptatt av at de ansatte må få brukt hele sin kompetanse og ha tid til å følge opp elevene. Hun mener at kvalitet i skolen først og fremst skapes gjennom gode relasjoner mellom elever og ansatte, tidlig innsats og faglige vurderinger gjort av dem som kjenner elevene best.
For Bratsveen er fellesskolen selve grunnsteinen i arbeidet for like muligheter. Den skal ikke bare gi barn og unge faglig kunnskap, men også bidra til dannelse, fellesskap og utviklingen av selvstendige mennesker som kan delta aktivt i samfunnet.
Derfor må lærere, assistenter, barne- og ungdomsarbeidere, fagarbeidere, vernepleiere, barnevernspedagoger, miljøterapeuter, og andre ansatte få mulighet til å bruke sin kompetanse på det som betyr mest: å støtte barn og unge i deres læring og utvikling.
God skoleutvikling handler om å gi ansatte de ressursene, den tiden og det faglige handlingsrommet de trenger for å gjøre jobben sin. Skolen må ha nok ansatte, gode rammevilkår og muligheter for kompetanseutvikling slik at hele laget rundt barnet kan bidra med sin kunnskap og erfaring. Bratsveen mener at de beste løsningene for skolen sjelden kommer gjennom mer detaljstyring, men gjennom å lytte til dem som møter elevene hver eneste dag. Hun understreker at barn er forskjellige og lærer på ulike måter. Derfor må skolen ha rom for variasjon, praktisk læring, kreativitet og tilpassede løsninger.
Målet må være at alle elever får utvikle sitt potensial, både faglig, sosialt og menneskelig. En skole som ser hele barnet, krever ansatte som har tid til å se hver enkelt elev. Det er etter Bratsveens syn langt viktigere for kvaliteten i skolen enn stadig nye tester og kontrollordninger.
Trygge skolemiljøer for elever og ansatte
Et annet tema som engasjerer Marianne Bratsveen, er arbeidet for et tryggere arbeids- og læringsmiljø i skolen. Gjennom arbeidet i IA-bransjeprogrammet for barnehage og skole er hun opptatt av hvordan partssamarbeidet kan bidra til å forebygge vold, trusler og uønskede hendelser som mange elever og ansatte opplever i skolehverdagen.
Bratsveen mener at vold og trusler ikke kan løses gjennom enkeltstående tiltak alene. Det krever systematisk forebygging, gode rutiner, riktig kompetanse og nok ansatte til stede rundt barna og ungdommene. For Fagforbundet handler dette både om elevenes rett til en trygg skolehverdag og de ansattes rett til et trygt arbeidsmiljø.
Hun er opptatt av at hele laget rundt barnet må involveres i dette arbeidet. Lærere, fagarbeidere, barne- og ungdomsarbeidere, miljøarbeidere, assistenter, ledere og andre ansatte sitter på viktig kompetanse og erfaring som må brukes aktivt i det forebyggende arbeidet. Gjennom samarbeid, kompetanseutvikling og tidlig innsats kan skolen bli bedre rustet til å håndtere utfordringer før de utvikler seg til alvorlige situasjoner.
For Bratsveen er dette et viktig eksempel på hvordan Fagforbundet kan bidra til å utvikle en tryggere skole, både for elevene og for de ansatte som møter dem hver eneste dag. Vold og trusler skal aldri være en normal del av skolehverdagen, og derfor må forebygging prioriteres høyere i årene som kommer.
Kompetanse for hele laget
Et tema som opptar Marianne Bratsveen, er hvordan skolen skal sikre nødvendig kompetanseutvikling for alle ansatte. Hun har derfor store forventninger til regjeringens løfte om at det nye systemet for kompetanse- og karriereutvikling (SKK) skal omfatte alle yrkesgruppene i skolen, ikke bare enkelte profesjoner. For Fagforbundet er det avgjørende at hele laget rundt barnet får tilgang til kompetansehevende tiltak og muligheter for faglig utvikling.
Bratsveen håper også at bransjeprogrammet for SFO kan bidra til et etterlengtet kompetanseløft for ansatte i skolefritidsordningen. Hun viser til at forskning gjennom mange år har avdekket et paradoks i arbeidslivet: De som kommer inn i yrket med høyest formell kompetanse, får ofte mest videreutdanning, mens de som har minst kompetanse med seg inn i arbeidslivet, får minst tilbud om kompetanseutvikling.
For Fagforbundet er dette en utvikling som må snus. Dersom kunnskap er makt, må alle ansatte få mulighet til å utvikle seg faglig. Derfor arbeider forbundet for at statlige kompetansesatsinger, videreutdanningstilbud og karriereutvikling skal omfatte hele laget i skolen, fra lærere og fagarbeidere til barne- og ungdomsarbeidere, miljøarbeidere, assistenter og ansatte i SFO.
Bratsveen mener at en skole som skal lykkes med sitt brede samfunnsoppdrag, er avhengig av at kompetansen styrkes på alle nivåer. Når hele laget rundt barnet får anledning til å lære, utvikle seg og ta i bruk ny kunnskap, styrkes både kvaliteten i tilbudet og muligheten til å gi alle barn og unge den oppfølgingen de trenger.
SFO er en del av løsningen
Bratsveen mener også at SFO må få en tydeligere plass i diskusjonen om barn og unges oppvekstvilkår. Altfor ofte blir SFO omtalt som et tilbud før og etter skoletid, mens hun mener ordningen må anerkjennes som en viktig del av barnas oppvekst, læring og utvikling. Hun advarer mot en utvikling der SFO blir stadig mer skolepreget, og understreker at tilbudets egenart må bevares. Lek, fritid, kreativitet, praktisk læring og barns medvirkning er verdier som må stå sentralt i SFOs arbeid.
For Fagforbundet er SFO en viktig arena for vennskap, inkludering, aktivitet og mestring. Her får barn mulighet til å utforske egne interesser, bygge relasjoner og oppleve fellesskap på andre måter enn i klasserommet. Mange barn finner også trygghet og mestringsarenaer i SFO som er avgjørende for trivsel og utvikling gjennom hele skoleløpet.
Bratsveen er opptatt av at en styrking av SFO må følges av politiske prioriteringer. Skal SFO kunne oppfylle sitt samfunnsoppdrag, må kommunene sikre tilstrekkelig bemanning, flere hele og faste stillinger og gode rammer for planlegging og faglig utvikling. Hun mener også at ansatte i SFO må få tilgang til kompetanseutvikling på lik linje med andre yrkesgrupper i oppvekstsektoren. Når de ansatte får mulighet til å utvikle sin kompetanse og bruke den aktivt i arbeidet med barna, styrkes kvaliteten i tilbudet og barnas muligheter for læring, lek og mestring.
For Fagforbundet handler derfor satsingen på SFO om mer enn et omsorgstilbud. Det handler om å investere i barns oppvekstvilkår, forebygge utenforskap og styrke fellesskapene som legger grunnlaget for både læring, dannelse og deltakelse i samfunnet.
Kompetansen finnes allerede i skolen
Et annet tema Marianne Bratsveen er opptatt av, er betydningen av hele laget rundt barnet. Hun mener skolen lykkes best når ansatte med ulik kompetanse får utfylle hverandre og bidra inn i utviklingen av tilbudet.
Lærere, fagarbeidere, barne- og ungdomsarbeidere, miljøarbeidere, assistenter, bibliotekarer, renholdere og andre yrkesgrupper møter elevene på ulike arenaer gjennom dagen og ser sider av barnas behov, utfordringer og ressurser som er viktige for å skape et godt læringsmiljø. Derfor arbeider Fagforbundet for å synliggjøre og styrke rollen til alle yrkesgruppene som møter barn og unge i skolehverdagen.
Bratsveen stiller samtidig spørsmål ved hvorfor ikke flere skoleeiere tar i bruk den samlede kompetansen som allerede finnes i skolen på en bedre og mer målrettet måte.
Hun mener mange kommuner og fylkeskommuner har ansatte med verdifull fagkompetanse og erfaring som i for liten grad involveres i planlegging, utviklingsarbeid og oppfølging av elevene.
Når deler av personalet holdes utenfor, går skolen glipp av viktige perspektiver og ressurser som kunne kommet elevene til gode. For Fagforbundet handler dette både om anerkjennelse av kompetanse og om å bruke fellesskapets ressurser på en klokere måte.
Bratsveen er opptatt av at ulike elever har ulike behov, og at nettopp mangfoldet av kompetanse blant de ansatte gjør skolen bedre i stand til å møte dem.
Noen elever trenger ekstra støtte i læringsarbeidet, andre trenger hjelp til sosial mestring, relasjonsbygging eller deltakelse i fellesskapet. Da må hele laget rundt barnet få mulighet til å bidra med sin kunnskap og sine erfaringer.
Hun mener at en av nøklene til en mer inkluderende skole er å bruke kompetansen som allerede finnes i sektoren, på en mer systematisk og formålstjenlig måte.
Bratsveen er samtidig opptatt av å løfte fram den innsatsen ansatte i skole og SFO gjør hver eneste dag. Hun uttrykker stor takknemlighet for lærere, fagarbeidere, barne- og ungdomsarbeidere, miljøarbeidere, assistenter, renholdere, bibliotekarer og andre ansatte som hver dag bidrar til at barn og unge opplever trygghet, læring, omsorg og mestring.
Til tross for stramme budsjetter, krevende rammevilkår og stadig nye forventninger, møter de opp og gjør en forskjell i barnas liv. For henne er denne innsatsen en av de viktigste bærebjelkene i fellesskolen, og noe som fortjener både større anerkjennelse og sterkere politisk støtte.
Fellesskolen bygges av mennesker
For Bratsveen er nettopp denne innsatsen noe av bærebjelken i fellesskolen. Derfor mener hun at politikken i større grad må bygge på respekt for kompetansen, erfaringene og arbeidet som utføres av hele laget rundt barnet.
Marianne Bratsveen avslutter med å takke alle Fagforbundets flotte medlemmer og tillitsvalgte i grunnskolen og den videregående skolen for innsatsen de legger ned hver eneste dag.
Hun er spesielt takknemlig for deres aktive bidrag til utviklingen av Fagforbundets yrkesfaglige skolepolitikk. Gjennom sitt engasjement, sin kompetanse og sine erfaringer er de med på å forme politikken som skal styrke fellesskolen og gi barn og unge de beste mulighetene for læring, utvikling og mestring.