En hovedstad under konstant trussel
Ukraina er et land som opplever krigen svært ulikt. I vest og sørvest merkes den direkte krigsbelastningen mindre, mens situasjonen i øst er dramatisk. Der er områder fortsatt okkupert av russiske styrker, og frontlinjen går gjennom deler av regionen.
I hovedstaden Kyiv finnes ingen fysisk frontlinje, men byen har den siste tiden vært utsatt for gjentatte drone- og rakettangrep. Det gjør hverdagen uforutsigbar og setter innbyggerne på en enorm prøve.
I løpet av de få dagene vi var i Kyiv gikk flyalarmen 12 til 13 ganger. Hver alarm bringer med seg den samme frykten: Hvor vil angrepet treffe denne gangen, og hvor lenge vil det vare?
Vi måtte flere ganger søke dekning i tilfluktsrom i løpet av de tre nettene vi bodde i byen. Søvnen blir oppstykket og urolig. Etter bare tre døgn fikk vi et lite innblikk i hvordan det må være å leve med denne belastningen over tid.
Hverdagen fortsetter, selv om ingenting er normalt
Samtidig som krigen preger alt, går livet videre i Kyiv. Hver morgen klokken 09.00 stopper byen opp for ett minutts stillhet til minne om krigens ofre. Deretter fortsetter hverdagen.
Flere ganger daglig går flyalarmen, og mange søker dekning i garasjekjellere eller på T-banestasjoner. Andre fortsetter som om ingenting har skjedd. Dels fordi alarmene går så ofte at mange har blitt vant til dem, men også fordi digitale varslingstjenester gir innbyggerne mer informasjon om hvor et angrep kan være på vei.
Mens vi gikk gjennom gatene kunne vi høre kraftige drønn fra droneangrep. Vi så mørke røykskyer stige opp i horisonten, og vi hørte lyden av luftvern som forsøkte å stanse angrepene.
– Lyden av luftvernet er blitt lyden av trygghet, fortalte en av våre fagforeningskolleger i Kyiv.
Samtidig blir denne lyden stadig sjeldnere. Ukraina mangler luftvernammunisjon, og behovet for mer og bedre luftvernsystemer er stort.
Møte med Norsk Folkehjelp etter tragisk angrep
En viktig del av besøket var møtet med Norsk Folkehjelps landdirektør i Ukraina, Bujar Hoxha. Der overrakte vi et kondolansebrev fra Fagforbundet og blomster i de ukrainske fargene til minne om minerydderne Denis og Ruslan, som nylig mistet livet i tjenesten.
Vi fikk vite at hilsenen skulle videreformidles til familiene deres. Samtidig fortalte landdirektøren om menneskene bak navnene og statistikken. Historiene om Denis og Ruslan gjorde et sterkt inntrykk.
Etter det dødelige angrepet satte Norsk Folkehjelp all aktivitet på pause. Derfor var det positivt å høre at organisasjonen nå gradvis har gjenopptatt arbeidet. Allerede i løpet av kort tid vil rundt 70 prosent av aktiviteten være tilbake i drift.
Til tross for at USA trekker tilbake betydelig støtte, kunne landdirektøren også forsikre oss om at Norsk Folkehjelp har flere finansieringskilder og ikke planlegger å redusere innsatsen i Ukraina.
Tenker på dagen etter krigen
Under besøket deltok også unge tillitsvalgte fra vårt søsterforbund SEUU. Samtalen handlet både om dagens utfordringer og framtiden.
Norsk Folkehjelp fortalte om sitt omfattende arbeid med minerydding, eksplosivrydding og humanitær innsats. Særlig interessant var perspektivet de kalte «day zero» – dagen da krigen en gang tar slutt.
For Norsk Folkehjelp handler ikke arbeidet bare om å rydde miner og eksplosiver. Det handler også om hva som skjer etterpå: Hvordan lokalsamfunn kan gjenoppbygges, hvordan jordbruksområder kan tas i bruk igjen, og hvordan landet kan gis et grunnlag for utvikling og framtidstro.
Dette perspektivet gjorde sterkt inntrykk på våre ukrainske kolleger, som satte pris på at noen allerede nå tenker på tiden etter krigen.
Fagforbundet bidrar til å bygge framtidens Ukraina
Det er også her Fagforbundets arbeid kommer inn. Gjennom samarbeidet med LO, vårt søsterforbund SEUU og den norske støtten gjennom Nansen-programmet, bidrar vi til å styrke demokratiet og sivilsamfunnet i Ukraina.
Vårt bidrag handler ikke om våpen. Det handler om å bygge sterke fagforeninger, utvikle tariffavtaler og legge grunnlaget for et velfungerende trepartssamarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter.
Målet er å bidra til et demokratisk og rettferdig arbeidsliv når freden en dag kommer.
De unge tillitsvalgte vi møtte i Kyiv er klare til å ta ansvar for framtiden. De ønsker å bygge et samfunn basert på demokratiske verdier, med en sterk fagbevegelse som kan være med på å forme morgendagens Ukraina.
Først må de få fred fra de konstante droneangrepene. Men håpet om en bedre framtid lever videre.