Til hovedinnhold
Bli medlem

Meny

Kronikk: En ny rapport fra Almega Serviceföretagen markedsføres med at kommunalt renhold i Sverige er opptil 45 prosent dyrere i egen regi. Også Renholdsnytt løfter fram dette i sin omtale av rapporten. Budskapet er godt egnet for overskrifter. Men bak tallet på 45 prosent skjuler det seg en langt mer nyansert virkelighet.

Ingunn Reistad Jacobsen, Leder for yrkesseksjon samferdsel og teknisk.
Ingunn Reistad Jacobsen, Leder for yrkesseksjon samferdsel og teknisk. (Foto: Werner Juvik)

Kronikken er skrevet av Ingunn Reistad Jacobsen, Leder for yrkes­seksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet. Den imøtegår påstander fra rapporten «Egen regi eller entreprenad? Kostnader, kvalitet och styrning i kommunal lokalvård» fra den svenske arbeids­giver­organisasjonen Almega. Kronikken er tidligere publisert hos Renholdsnytt.

 

Når kostnadene sammenlignes per kvadratmeter, reduseres forskjellen til 25 til 28 prosent.

Samtidig er kommunenes egne kostnader til anskaffelser, bestillerfunksjoner og kontraktsoppfølging i stor grad holdt utenfor beregningene. Rapporten viser derfor ikke hva konkurranseutsatt renhold faktisk koster kommunen.

Konkurranseutsetting er ikke gratis

Dette er ikke en liten utelatelse. Rapporten understreker selv at styring, bestillerkompetanse og oppfølging er avgjørende for at konkurranseutsatt renhold skal fungere.

Kommunene må stille riktige krav, følge opp leverandørene, kontrollere kvaliteten og håndtere avvik. Det krever ansatte, tid og ressurser. Når kostnadene ved dette ikke tas med, blir sammenligningen ufullstendig.

Konsekvensen er at kostnadsfordelen ved konkurranseutsetting kommuniseres på en misvisende langt mer bastant måte enn det er grunnlag for.

Hva er den reelle kostnadsforskjellen? Det får ikke leseren vite.

Ledelse og oppfølging er avgjørende

Et forhold Fagforbundet er enig med rapporten i, er at kvalitet ikke avgjøres av driftsformen alene, men av ledelse, kompetanse og oppfølging.

Nettopp derfor holder det ikke å bare fokusere på direkte tjenestekostnader.

Norge er ikke Sverige

For norske lesere oppstår også et spørsmål om overførbarhet.

Norsk og svensk renholdsbransje er underlagt ulike reguleringsmodeller. Norge har blant annet allmenngjorte minstekrav til lønns- og arbeidsvilkår, offentlig godkjenning av renholdsvirksomheter og krav om HMS-kort.

Sverige har også tiltak for seriøsitet og ordnede arbeidsforhold, men disse er delvis organisert på andre måter.

Rapportens funn kan derfor ikke uten videre overføres til Norge, men må vurderes i lys av forskjellene mellom landene.

Hva gir best kontroll?

Almegas rapport kommer på et tidspunkt da flere kommuner i Sverige ønsker å ta renholdet tilbake i egenregi. Dette handler i stor grad om gevinsten ved å ha kontroll over tjenesten og arbeidsvilkårene til de ansatte.

Problemer med arbeidslivskriminalitet i konkurranseutsatte kommunale tjenester er en driver i den svenske konteksten.

Kontrollmekanismer og oppfølging kan etableres og forbedres, men en kommune har alltid best kontroll når en tjeneste utføres av egne ansatte.

Direkte styring og beredskap

Med renhold i egenregi har kommunen styringen over hele tjenesten. Endringer kan gjennomføres raskt uten reforhandling av kontrakter. Kompetansen blir værende i organisasjonen, og beslutningsveien mellom ledelse og renholdere blir kort. Det gir gode forutsetninger for kvalitetsutvikling og langsiktig kompetansebygging.

Egenregi er også et viktig beredskapsspørsmål. Renhold er en kritisk funksjon ved smitteutbrudd, kriser og andre uforutsette hendelser.

Under pandemien viste mange kommuner i Norge verdien av å kunne omdisponere egne ansatte og innføre nye rutiner raskt. Når renholdskompetansen finnes internt, er det kort vei fra behov til handling.

Trygge arbeidsvilkår

Samtidig gir egenregi de ansatte trygge og forutsigbare arbeidsvilkår. Offentlig ansatte renholdere har bedre pensjonsordninger, større jobbsikkerhet og tariffestede rettigheter som bidrar til at flere kan stå lenger i arbeid.

Det er viktig i et yrke som er fysisk krevende, og der muskel- og skjelettlidelser er en kjent utfordring. Gode arbeidsvilkår er ikke bare bra for den enkelte ansatte, men også for tjenestekvaliteten.

Hvem betaler?

Gjennom mange år har Fagforbundet advart mot konsekvensene av konkurranseutsetting når lavest pris blir det viktigste.

Vi har sett eksempler på at renholdere må dekke større arealer på kortere tid. Vi har sett arbeidstempoet øke. Vi har sett stadig færre minutter til hvert rom og hver arbeidsoppgave.

En slik økt belastning kan skape slitasje som fører til flere sykmeldinger, og til at flere må forlate yrket tidligere enn de ønsker.

Eldre arbeidstakere kan oppleve et betydelig pensjonstap som de aldri får mulighet til å tjene inn igjen.

Disse kostnadene synliggjøres sjelden når man sammenligner tjenestekostnader i et regneark. Men de er høyst reelle, både for arbeidstakerne og for samfunnet.

Mer enn prisen på papiret

Politikere i norske kommuner bør lese budskapet fra en svensk arbeidsgiverorganisasjon med varsomhet og ikke la seg blende av store prosenttall.

God bruk av fellesskapets ressurser er viktig, men avgjøres ikke av hva som er billigst på papiret alene.

Kommunene har ansvar for mer enn rene bygg. De har også ansvar for å bidra til et seriøst arbeidsliv og for at kommunale tjenester som skoler, barnehager, idrettsanlegg og sykehjem skal fungere best mulig for innbyggerne.

Da må diskusjonen om hvem som skal stå for renholdet i kommunen dreie seg om mer enn lavest mulig tjenestekostnader.

Den må også handle om å sikre en tjeneste med kvalitet, kompetanse, beredskap, langsiktig bærekraft og trygge arbeidsvilkår.

På disse områdene har renhold i egenregi gode kort på hånden.

Hei, jeg er Fagforbundets chatbot. Hva kan jeg hjelpe med?