I kø for å mekle lønn

Konflikthøsten, hvis det er et dekkende ord, ble til før sommeren. Ved brudd går som kjent lønnsoppgjøret videre til mekling – og det har skjedd flere ganger i dette hovedoppgjøret. Ti av til sammen elleve brudd skjedde før sommerferien.

Så langt i år har vi hatt fem meklinger, og en av dem ble til en kortvarig streik, avsluttet rett før kongens død. Fra og med september står det igjen minst seks meklinger dette året der Fagforbundet er part i oppgjørene.

Det hele startet i slutten av mai, med mekling og løsning i både stats- og kommuneoppgjøret samt Oslo kommune. Og det siste bruddet skjedde i NHO-oppgjøret for BPA-assistenter 20. august. Så fikk vi en todagers streik i Diakonhjemmet Stiftelsen og Diakonhjemmet Omsorg AS fra 26. til 28. august.

Mange arbeidstimer

Berit Tevik, leder av konflikthåndteringsgruppa i Fagforbundet, var forberedt på at flere av oppgjørene skulle gå til mekling, men var noe overrasket over at det ble så mange.

– Det legger et ekstra press på oss. Mange av fagforeningene må forberede mulige konflikter, og det er en ressurskrevende jobb. Og når datoene kommer så tett som det har gjort etter sommeren, at hele sju meklinger skjer i løpet av en måned, da må vi ha tunga rett i munnen, kommenterer Tevik.

Hun har lagt ned mange arbeidstimer for å sikre seg at alle involverte stiller godt forberedt. Selv har hun en solid bakgrunn for oppdraget. Hun har hatt en rekke tillitsverv og kom til konfliktgruppa fra ledervervet i storforeningen Fagforbundet Barn og Oppvekst i Oslo, der hun var aktivt med på lønnsoppgjør og streik.

– Det er viktig å ha kontroll på alle lister og notater. Nå sitter jo jeg nasjonalt, men jeg har bakgrunn fra en lokal fagforening. Det skal være kort vei til å spørre om ting, og det er en endeløs rekke problemstillinger som kan komme opp. Det viktige er å få svar raskt. Vi har rutiner på hvem som kan svare på hva i forkant av konflikter og under en streik, forklarer Tevik.

– Det er mye som må være på plass i forkant av en mekling, som kvalitetssjekk av uttak og sikre at vi kan ha løpende kontakt med medlemmene våre. Dessuten skal arbeidsgiver tåle at vi streiker, i første rekke skal det ikke være fare for liv og helse, legger hun til.

Må lytte til medlemmene

Hun understreker at hele Fagforbundet-laget trår til for å sørge for at alt blir gjennomført på en smidig måte.

– Jeg har tro på at god kommunikasjon gjør oss trygge i de oppgavene som står foran oss. Vi er avhengig av at alle ledd i organisasjonen er informert, også medlemmene. Vi som sitter nasjonalt klarer ikke holde i en konflikt alene. Vi trenger alle leddene i organisasjonen for å fungere sammen, sier hun, og påpeker at de tillitsvalgte er vår viktigste medlemsfordel.
 
– De står nærmest medlemmene, og deres innsats er avgjørende, ikke minst ved en konflikt. De er i best posisjon til å vite hva som fungerer og ikke fungerer på deres arbeidsplass. Det er avgjørende at de tillitsvalgte lytter til medlemmene, og at de gir tilbakemeldinger til sin fagforening, sier Tevik.

Steil holdning fra arbeidsgiver

Før det kommer så langt som til konflikt, er det Fagforbundets forhandlere som har en jobb å gjøre. Tevik poengterer at tillitsvalgte og medlemmer skal vite at det gjøres en iherdig innsats for å nå fram med våre krav.

– Når det blir brudd i et oppgjør, er det fordi vi ikke godtar mindre enn det medlemmene våre skal ha. Våre forhandlere går alltid inn med de prioriteringene som medlemmene har gitt oss, men det er ikke gitt at vi når fram. Det er en utvikling med en hardere arbeidsgiverlinje enn tidligere og flere oppgjør har handlet om å svekke rettighetene våre, avslutter Tevik.

FAKTABOKS