I store deler av verden finnes ikke kategorien «faglærte pleiere». I de fleste land er man enten sykepleier med bachelorgrad, eller pleiemedhjelper uten formell kompetanse. En del av norsk helsevesens store styrke er at vi har flere veier til formell helsekompetanse.
Yrkesfaglærer Ragnhild Andersen skrev i Aftenposten (24.08.26) om sin bekymring for nivået på helsefagarbeiderlinja. I en sektor som utvikler seg fort og skal møte store forventninger, kan man aldri si at en utdanning er god nok. Det er ingen tvil om at det trengs mer klinisk kompetanse i eldreomsorgen. Dette er en av de tingene det må satses mer på i både yrkesfag, UH-sektoren og fagskolene.
Den største yrkesgruppen i Fagforbundet er helsefagarbeidere. Vi ser også med litt bekymring på at presset på å «få folk gjennom», gjør at man har en tendens til å senke kravene og strekke seg svært langt for å gjøre løpene fram til fagbrev fleksible. Vi må fokusere på bedre undervisning, veiledning og opplæring, og ikke minst bedre lærekrefter. Stadig flere yrkesfaglærere har selv helsefagarbeiderbakgrunn og brenner for faget. Det er viktig for å kunne fortsette å bygge yrkesstolthet og faglig identitet.
Et fag i utvikling
Helsearbeiderfaget har forandret seg mye siden det ble etablert. Dagens helsefagarbeidere skal ha kompetanse til å møte stadig mer komplekse pasient- og brukerbehov. Teknologien utvikler seg, og behandlingen blir mer avansert.
Helsepersonellplan 2040 peker heldigvis i rett retning. Regjeringen vil styrke rekrutteringen til helsearbeiderfaget, øke antallet læreplasser, utvikle nye modeller for opplæring og styrke kvaliteten i fagopplæringen. Samtidig skal det bli bedre muligheter for voksne og personer uten formell utdanning til å kvalifisere seg til helsefagarbeider.
Dette er viktig. Helsefagarbeidere trenger ikke bare en god grunnutdanning, men også muligheter til å utvikle seg videre gjennom hele yrkeslivet. Her ligger fagskolene, spesialisering, kompetanseutvikling og nye karriereveier sentralt. Et fag skal ikke være en blindvei. Det skal være mulig å bli stadig dyktigere, få mer ansvar og bygge ny kompetanse uten at den eneste veien videre er å forlate faget.
Fra «hender» til fag
Vi har lenge snakket om helsefagarbeidere som «varme hender». Det hører kanskje trivelig ut, men er også misvisende. Helsefagarbeideren er ikke bare et par ekstra hender rundt pasienten. Ingen er bare varme hender i dagens helsetjeneste. Det forventes kunnskap, ferdigheter og evne til å ta ansvar.
Det er ikke rom for nostalgi i utviklinga av helseutdanningene. Vi trenger fremtidens faglige sterke helsearbeidere, og vi trenger dem fort. Det krever gode utdanninger. Det krever gode læreplasser og praksisarenaer. Det krever ledere som faktisk bruker kompetansen. Og det krever systematisk kompetansekartlegging og kompetanseutvikling når man først er kommet inn i yrket.
En nedkortet versjon av av denne teksten ble publisert i Aftenposten 31.08.26.