Hvor går grensen mellom en vanlig belastning i jobben og en arbeidsulykke? Det spørsmålet måtte Gulating lagmannsrett ta stilling til i en dom i sommer. Resultatet var en enstemmig seier for et medlem i Fagforbundet.
Brått og uventet
Medlemmet, en assistent i hjemmetjenesten, fikk en ryggskade da han hjalp en bruker som plutselig mistet kraften i bena og falt bakover mot ham. Da han forsøkte å stanse fallet, fikk han kraftige smerter i ryggen og utstråling til begge ben. Senere fikk han påvist prolaps og funksjonssvikt i venstre ben.
Forsikringsselskapet KLP mente dette var vanlig arbeid i hjemmetjenesten, og derfor ikke en arbeidsulykke omfattet av yrkesskadeforsikringsloven. De mente også at det ikke var en tilstrekkelig årssakssammenheng mellom hendelsen, som oppsto i 2019, og assistentens helseplager i dag.
Lagmannsretten var ikke enig. Retten slo fast at både ryggskaden og de alvorlige følgene gir rett til yrkesskadeerstatning. Den viste til at arbeidsulykkebegrepet omfatter plutselige og uventede hendelser. Retten la til grunn at skaden ikke oppsto under den planlagte hjelpen til brukeren, men da situasjonen plutselig endret seg. Dermed konkluderte retten med at hendelsen i 2019 var en arbeidsulykke.
Ulykker kan skje under "vanlig" arbeid
Retten kom også til at arbeidsulykken er årsak til dagens helseplager, inkludert rygg- og stråleplager og det som av de sakkyndige ble funnet å være en psykisk betinget funksjonssvikt i venstre ben.
Dommen viser at arbeidstakere ikke nødvendigvis faller utenfor yrkesskadeordningen bare fordi skaden skjer i en løfte- eller støttesituasjon som i utgangspunktet er en del av jobben. Dersom situasjonen plutselig og uventet endrer karakter, kan hendelsen likevel være en arbeidsulykke.
Lagmannsretten forkastet KLPs anke og slo fast at vilkårene for erstatningsansvar etter yrkesskadeforsikringsloven var oppfylt. Spørsmålet om hvor stor erstatning medlemmet skal få, skal behandles separat.
Dommen er ikke rettskraftig i skrivende stund.