De 2 hovedpunktene er, ettersom jeg forstår:
· Frisørene vil ha høyere minstelønn
· Forskuttering av sykelønn
Ok, vi får begynne med lønn. Jeg tror ikke det finnes et annet yrke med svennebrev som betaler så dårlig som frisører.
Viste du at en frisør har 34 kr mindre minstelønn i timen med 1 års praksis enn en fagarbeider innen industrien?
Er dette «bare» kjønnsforskjell siden det er flest kvinner som er frisør?
Tror noen det er hardere å være fagarbeider innen industrien enn det er å stå hele dagen og klippe hår.?
Jeg jobber selv innen industrien, og en industriarbeider i dagens samfunn med dagens hjelpemidler har mindre fysiske skader enn en frisør. En frisør klarer sjeldent å løfte armene over hodet hvis hen har vært frisør på fulltid i 20 år. Jeg bare nevner det.
Er det da kanskje fordi de som vil bli frisører brenner for faget og ønsker å jobbe med mennesker, så de aksepterer en lavere lønn for å jobbe med det de har utdannet seg til?
Jada, nå er det noen brødhuer som sier kunne de ikke bare valgt et annet yrke da?
Nei, de kunne ikke det. Dette er det de brenner for, og det er dette er det de vil! De vil være kreative, de vil gjøre kundene fornøyd og de vil leve av dette!
Her tror jeg det er mange eiere som har utnyttet akkurat dette opp gjennom årene så noe av skylden må frisørene på 80 tallet og tidligere ta skylda for, men det fritar ikke dagens eiere.
Når jeg skriver eierne så husk at jeg ikke mener alle, for det finnes faktisk noen som har ordnede forhold og lønner bra.
Jeg tok en titt på hva mange eiere tar ut i lønn (det er offentlig informasjon) og da så jeg at det var mange som tok ut over en million i lønn og enda flere som lå på 800 000,- og oppover. I tillegg er det flere som tar ut utbytte og «skjuler» den reelle inntekten sin.
Det er faktisk greit at en som eier en bedrift skal ta ut grei lønn ettersom de sitter med risiko, personalansvar også videre. Men er det greit å tjene dette når man har ansatte som ikke kan kjøpe seg en bil eller, gud forby, en leilighet?
Når man måler buffergraden en person burde ha for å være likvid, så anbefaler man at man burde ha tilsvarende 1-3 måneders faste utgifter opparbeidet på konto. Hvor lett er det for en som tjener så lite som minstelønnen til en frisør å legge seg opp, tror du?
Er det greit at en singel frisør ikke skal kunne bære en uforutsett kostnad på 10 000,- uten å måtte ta opp lån? Hva gjør du hvis for eksempel vaskemaskinen din ryker? Du får ikke lån, kredittkort kan du glemme og du har ikke klart å spare ettersom dine faste utgifter spiser opp lønna!
Jeg vet mange eiere klager på at de mister kunder til de nye barberersjappene som dukker opp som paddehatter og av kjeder som etablerer seg på kjøpesentre overalt, som reklamerer med hvor billige de er.
Jeg kan se dette, men kvalitet koster. Se på bilvaskesjappene som vasket bilen din innvendig og utvendig for 250 kroner, de er borte. Det samme vil de som driver useriøst innen frisørfaget være.
Disse sjappene leverer ikke på samme nivå som en frisørsalong hvor du kan farge håret, få råd, ha en samtale og få en god opplevelse. Neida, der får du klipp med maskin, ikke vasket håret og gud forby en god samtale på lengre enn 5 minutter.
De fleste vil gå til en sånn sjappe en gang så kommer de tilbake til den salongen de pleier og gå til. Noen gjerrige blir der, men de hadde klipt seg selv uansett.
Så var det dette med sykelønn. Jeg mener disse punktene henger sammen i stor grad.
Jeg skal ikke nekte for at det er statens ansvar å fikse dette, og det gjør de, men de bruker for lang tid slik at en ansatt faktisk kan gå personlig konkurs i tiden frem til de får lønn.
En annen ting er jungelen av papirer og dokumenter en ansatt må forholde seg til. Dette er faktisk lettere for et firma, samt at regnskapsfører kan dette.
Et veldrevet firma utbetaler sykelønn til de ansatte og får tilbake disse pengene fra staten. De taper ikke noe på dette, mener jeg. Ja, de kan tape renter på de få kronene de betaler ut, men det burde de gjøre med glede for å hjelpe en ansatt, tenker jeg.
Det burde være lettere for en bedrift å vente på utbetaling enn det er for en ansatt. En bedrift burde ha en buffer for uforutsette kostnader, men det klarer faktisk ikke en på minstelønn å opparbeide seg.
Sorry for å si det, men klarer ikke din bedrift dette burde den legges ned som insolvent, eller rett og slett dårlig drevet.
Nå kommer det sikkert en som sier at «hva hvis halve arbeidsstokken er sykemeldt?». Da vil jeg svare at «da har du et helt annet problem, og det heter arbeidsmiljø!»
Det er faktisk slik at de absolutt fleste vil tilbake fort i en jobb hvor arbeidsgiver viser at de bryr seg om deg, og er der når de trenger det. Man kan faktisk se på en løsning for å betale lønn under sykdom som et helsefremmende arbeidsmiljøtiltak.
Helt til slutt vil jeg oppfordre dere eiere til å få hodet ut av r… og prøve å sett dere inn i de ansattes sko. Dere var der en gang selv, og vet hvor trangt det var.
Det er ikke alle som har en mor eller far de kan ringe for å få hjelp. Ta vare på deres ansatte, og husk det koster mye mer å lære opp nye enn å beholde de du har i jobb.