Helsefagarbeidere er ofte de som er tettest på pasientene, som ser mennesket bak sykdommen, og som får hjulene til å gå rundt i alt fra sykehjem og hjemmetjenester til sykehus.
Da Emma gikk på ungdomsskolen under pandemien, var hun lei av å sitte stille foran en skjerm. Hun visste at hun ville jobbe med mennesker, men ikke nødvendigvis hvordan.
En rådgiver gjorde henne oppmerksom på helse- og oppvekstfag. Etter hvert som hun kom ut i praksis, ble valget enkelt.
– Jeg ble bare mer og mer forelska i yrket etter hvert som jeg fikk se hva en helsefagarbeider faktisk gjør, forteller hun.
I dag jobber Emma som helsefagarbeider på sykehus og tar samtidig videreutdanning innen barsel- og barnepleie.
Bratt læringskurve
Som lærling på St. Olavs hospital fikk hun raskt kjenne på alvoret som følger med jobben.
Den første dagen husker hun fortsatt godt. Sykehuset virket enormt. Leger og erfarne fagfolk hastet gjennom korridorene, mens hun selv følte seg liten og usikker.
– Her er det kjempesyke folk, og så kommer lille meg inn, forteller Emma.
Overgangen fra skole til helsevesen ble en bratt læringskurve. Ikke minst handlet det om å lære å møte mennesker i krise.
Når ordene ikke er det viktigste
For mange unge helsefagarbeidere er møtet med alvorlig sykdom og død noe av det mest krevende.
Emma var bare 18 år og lærling da hun opplevde sitt første dødsfall. Hun husker hvor viktig veiledningen fra erfarne kolleger var.
Samtidig lærte hun noe grunnleggende om hva pasienter og pårørende faktisk trenger.
– Jeg trodde kanskje at jeg måtte ha alle svarene. Men ofte trenger folk bare et menneske som lytter, som ser dem og som er til stede, sier hun.
Det er en erfaring hun fortsatt tar med seg inn i arbeidshverdagen.
Mer enn det mange tror
Emma mener mange har et for snevert bilde av hva en helsefagarbeider gjør.
– Mange tenker kanskje først på sykehjem. Men utdanningen åpner dører til veldig mange arbeidsplasser og arbeidsoppgaver, forklarer hun.
Hun trekker frem at helsefagarbeidere jobber på sykehus, i hjemmetjenesten, på sykehjem, innen psykisk helse, rehabilitering og en rekke andre områder.
Fellesnevneren er nærheten til pasientene og den praktiske kompetansen som yrket krever.
En viktig del av framtidens helsevesen
Behovet for flere helsefagarbeidere er stort. Samtidig mener Emma at det ikke er nok å rekruttere flere. Kompetansen må også brukes riktig.
Gjennom både lærlingtid og jobb har hun sett hvordan arbeidsoppgavene kan variere mye mellom avdelinger og arbeidssteder.
– Det er viktig at helsefagarbeidere får brukt den kompetansen de faktisk har, poengterer hun.
Hun peker på at god oppgavedeling og tydelige roller kan gjøre helsevesenet bedre rustet til å møte framtidens utfordringer.
Vil gi noe tilbake
Nå har Emma selv gått fra å være lærling til å veilede nye lærlinger.
Hun husker godt hvor mye de erfarne kollegene betydde for henne, og ønsker å gi den samme tryggheten videre.
– Hvis vi gir unge en god start og får dem til å bli i yrket, så investerer vi i framtidens helsevesen, forklarer hun engasjert.
To tiår med fagarbeidere
Når helsefagarbeideren fyller 20 år i 2026, er det også en anledning til å feire en yrkesgruppe som i to tiår har vært avgjørende for helse- og omsorgstjenestene i Norge.
Historien til Emma viser hvorfor yrket fortsatt tiltrekker seg unge mennesker: Muligheten til å gjøre en forskjell for andre.
– Målet mitt er at pasienten skal sitte igjen med en litt bedre følelse etter at jeg har vært der enn før jeg kom inn, sier hun.
Det er kanskje nettopp derfor helsefagarbeideren fortsatt er en av de viktigste fagarbeiderrollene vi har.
Du kan høre flere episoder av Hele laget her.