Men mest av alt gledet hun seg til å være en del av et fagmiljø. Et miljø med andre pedagoger som hun kunne lære av, diskutere med og utvikle meg sammen med.
Ti år senere ser virkeligheten ganske annerledes ut.
I barnehagen der hun jobber, er hun den eneste av sju pedagogiske ledere som har barnehagelærerutdanning. Seks av sju jobber på dispensasjon, og to av dem har ingen formell fagutdanning.
Mange av dem har lang erfaring og gjør en god jobb, men det er likevel forskjell på faglige diskusjoner når man har en utdanning og et teoretisk fundament å bygge på.
Det får meg til å stille et viktig spørsmål: Hvorfor skal noen velge å utdanne seg til barnehagelærer når utdanningen i praksis betyr så lite?
Samme ansvar – samme lønn
I barnehage har flere jobbet som pedagogiske ledere på dispensasjon i over ti år. De har samme arbeidsoppgaver som henne, samme ansvar og samme lønn. Samtidig stilles det ingen krav eller forventninger om at de skal ta utdanningen.
Da er det ikke vanskelig å forstå hvorfor mange velger å la være.
For den som vurderer å ta barnehagelærerutdanning mens man er i jobb, kan det innebære flere år med redusert inntekt, mindre stilling og perioder uten lønn under praksis.
Mange omtaler utdanning som en investering, men hva investerer man egentlig i når resultatet er den samme stillingen og den samme lønna som før?
For mange framstår det som et økonomisk tapsprosjekt.
Vi trenger flere barnehagelærere
Det snakkes ofte om mangelen på barnehagelærere i Norge. Likevel har vi utviklet et system hvor det i mange tilfeller er mulig å fylle stillingene uten å ha den nødvendige utdanningen – år etter år.
Dispensasjoner er viktige når det ikke finnes kvalifiserte søkere, men de bør være midlertidige løsninger. Ingen ville akseptert at en lærer kunne arbeide i en lærerstilling uten relevant utdanning i ti år uten at det ble stilt krav om kvalifisering. Hvorfor er det annerledes i barnehagen?
Det må være en tydelig forskjell mellom å ha utdanningen og å ikke ha den. Ikke fordi ansatte på dispensasjon gjør en dårlig jobb – tvert imot. Mange er dyktige, engasjerte og erfarne medarbeidere. Nettopp derfor burde flere få mulighet og motivasjon til å ta utdanningen. Kompetansen de allerede har, kombinert med faglig fordypning, vil komme både barna, kollegaene og barnehagen til gode.
Gjør yrket attraktivt
Skal vi lykkes med å rekruttere flere barnehagelærere, må yrket bli mer attraktivt. Det handler selvsagt om lønn, arbeidsvilkår og bemanning, men også om status og anerkjennelse.
Barnehagelærerutdanningen må oppleves som verdifull. Det må lønne seg å ta utdanning. Det må stilles tydeligere forventninger til kvalifisering, samtidig som veien til utdanning gjøres enklere og mer tilgjengelig for dem som allerede jobber i barnehagene.
Vi trenger flere ordninger som gjør det mulig å kombinere jobb og studier. Vi trenger økonomiske incentiver som belønner dem som velger å utdanne seg. Og vi trenger politikere og arbeidsgivere som investerer i kompetanse på lang sikt.
For barnas beste
Dette handler ikke bare om de ansatte. Det handler om barna.
Barnehagen er barns første møte med utdanningssystemet. Der legges grunnlaget for læring, utvikling, inkludering og mestring. Derfor må samfunnet satse på kompetansen som forskningen og erfaringen viser at barna trenger.
I dag opplever mange at tittelen «barnehagelærer» har mistet noe av sin verdi. Når utdanningen verken er nødvendig for å få jobben eller gir klare fordeler i arbeidslivet, er det ikke rart at færre velger studiet.
Skal vi snu utviklingen, må det bli mer attraktivt, mer nødvendig og mer tilgjengelig å ta barnehagelærerutdanning.
Vi må satse på menneskene som allerede er i barnehagene hver dag – og sørge for at kompetansen deres blir verdsatt.
Hilsen en barnehagelærer, Mona Klakegg, som nekter å gi opp helt ennå.