Gaute Skjervø forteller i en fersk podkastepisode av «Hele laget» at han opplever utviklingen de siste 15 årene som bekymringsfull:
– Den litt triste sannheten er jo at jeg synes ganske mye har blitt verre de siste 15 årene.
Han peker særlig på én ting: språket vi bruker om hverandre og hvordan det brer seg i sosiale medier.
Kommentarfelt fylt av hat
Ifølge Skjervø er dagens kommentarfelt preget av en hardhet som tidligere var utenkelig. Han beskriver hvordan politiske motstandere omtales:
– Kommentarfeltene syder over av hat. Særlig et særegent Arbeiderparti-hat. Vi kalles for marxistiske pedofile, landssvikere som burde henrettes.
Når grensa flyttes for hva som er akseptabelt å si, flyttes også grensa for hva som kan skje.
Netthat som personlig erfaring
For Gaute Skjervø er ikke dette en teoretisk bekymring. Han opplever selv hetsen i massivt omfang.
Etter å ha deltatt i Debatten på NRK, hvor han kritiserte begrepet «minusvarianter», beskriver han hvordan kommentarfeltene eksploderer:
– Jeg fikk titusenvis på titusenvis av hatefulle kommentarer.
Likevel velger han å stå i det. Ikke for sin egen del – men fordi han mener det er nødvendig.
Et mer «stuereint» hat
En av de tydeligste endringene han peker på, er at hatet har blitt mer normalisert:
– Det er mer stuerent. Det er mer normalt, sier han.
Han mener utviklingen henger sammen med påvirkning fra internasjonal politikk og sosiale medier, særlig fra USA. Samtidig peker han på at store plattformer i mindre grad modererer innhold:
– På sosiale medier er det fritt fram, sier han oppgitt.
Konsekvensen er at ytringer som ville fått reaksjoner andre steder, får stå uimotsagt på nett.
Når de moderate blir stille
En av de største bekymringene til Gaute Skjervø er ikke bare hva som blir sagt – men hva som ikke blir sagt.
– Min frykt er at den stille majoriteten blir helt taus av hvor bråkete de verste folkene er.
Når vanlige folk trekker seg unna debatten, overlates rommet til de mest ekstreme stemmene.
Hvordan motvirker man ekstremisme?
Som medlem av den regjeringsoppnevnte Ekstremismekommisjonen peker Gaute Skjervø på én hovedfaktor:
– All verdens forskning sier at det viktigste er å bekjempe økonomisk ulikhet.
Følelsen av utenforskap, ydmykelse og manglende tilhørighet kan skape sinne – og i noen tilfeller radikalisering.
Hva kan vi gjøre?
Svaret er ikke bare politisk. Det er også personlig.
Gaute Skjervø viser til forskning som peker på noe alle bør kjenne til:
– Den mest effektive måten å avradikalisere noen på er det de som er nærmest deg som har muligheten til.
Det handler om å:
-
ta samtalen
-
vise empati
-
prøve å forstå hvorfor noen blir sinte
Samtidig mener han vi må si tydelig ifra i egne venne-og bekjentskapskretser når grensa overskrides.
Kampen fortsetter – også på nett
15 år etter terrorangrepet 22. juli er Norge fortsatt et trygt samfunn. Men utviklingen i kommentarfeltene bekymrer.
For Gaute Skjervø er sammenhengen klar:
Ord blir handlinger.
Hat kan vokse.
Og det skjer ikke av seg selv.
Derfor handler denne markeringen ikke bare om å minnes.
Den handler om hva vi gjør nå. Kampen er ikke over.
Les mer om AUFs prosjekt 77 historier her: https://www.77historier.no