Til hovedinnhold
Bli medlem

Meny

Heltid er en av de største utfordringene i norsk arbeidsliv. Likevel finnes det løsninger – og i ambulansetjenesten i Vestre Viken har de vist at det faktisk går an.

Syver Tveito, seksjonsleder Vestre Viken, og Ingrid Wergeland, rådgiver i Fagforbundet
Syver Tveito, seksjonsleder Vestre Viken, og Ingrid Wergeland, rådgiver i Fagforbundet (Foto: Stig M L Waage)

– Løsningen er egentlig ganske enkel: Du må ansette folk i hele stillinger, forteller ambulansearbeider og seksjonsleder Syver Tveito i Fagforbundets podkast Hele laget.
 
Men selv om svaret kan høres enkelt ut, ligger det en bevisst strategi bak.
 

Fra små stillinger til hetidskultur

Utgangspunktet var alt annet enn enkelt. For å få turnusen til å gå opp, sto ambulansetjenesten i Vestre Viken overfor en klassisk utfordring: De måtte lyse ut åtte deltidsstillinger på rundt 35 prosent.

I stedet snudde de problemstillingen:

Hva om de ansatte alle i 100 prosent, og heller lagde turnusen rundt heltidsstillinger?

Det ble starten på en ny modell.

– Vi sa at kanskje det er lurt å bare ansette i 100 prosent, fordi vi får utnyttet folkene likevel, forteller Tveito.

Nøkkelen: Overtallsbemanning

Løsningen de landet på, kalles overtallsbemanning. Kort fortalt betyr det at de ansatte flere i full stilling enn det som strengt tatt trengs for å bemanne turnusen.

Disse ansatte går inn der behovet oppstår – ved sykefravær, ferie, permisjoner og kurs.

Og behovet er stort:

– Statistikken viser at en ansatt har rundt 20 prosent fravær i løpet av et år, sier Tveito.

Da sier det seg selv: Noen må dekke hullene.

Sparte millioner – og fikk flere i jobb

Resultatene lot ikke vente på seg.

Allerede det første året med overtallsbemanning reduserte ambulansetjenesten overtidsbudsjettet med litt over fem millioner kroner. 

Samtidig fikk de utnyttet kapasiteten nesten fullt ut – med en utnyttelsesgrad på 97,6 prosent.

Pengene som tidligere gikk til overtid, ble i stedet brukt til å ansette flere i heltidsstillinger.

– Det ble vinn-vinn for alle. Flere fikk jobb, og tjenesten sparte penger, sier Tveito.

Mindre slitasje og bedre pasientsikkerhet

Effekten handler ikke bare om økonomi.

Tidligere var tjenesten i stor grad avhengig av vikarer i små eller nullprosentstillinger. Mange jobbet flere steder samtidig, og tok ekstravakter der det var mulig.

Det ga en mer uforutsigbar drift – og høy belastning på ansatte.

– Man blir sliten, og det kan gå på bekostning av pasientsikkerheten, forteller Tveito.

Med flere faste ansatte i hele stillinger får tjenesten bedre kontinuitet, mer forutsigbarhet og ansatte som er mindre utslitte.

Godt samarbeid var avgjørende

En viktig del av suksessen ligger i prosessen.

Ledelsen valgte å satse – men de gjorde det ikke alene. Tillitsvalgte og vernetjenesten var involvert hele veien.

Den tilliten gjorde det mulig å teste en ny modell – og justere underveis.

Kan dette fungere andre steder?

Modellen er utviklet i en spesialisert tjeneste, men erfaringene er relevante langt utover ambulansetjenesten.

Tveito mener nøkkelen er den samme uansett hvor du jobber:

  • Start med behovene i virksomheten

  • Planlegg bemanning mer realistisk

  • Bruk faste ansatte i stedet for å dekke hull med vikarer

  • Involver tillitsvalgte tidlig

– Start hos lederen din, og kom med gode ideer, er rådet til tillitsvalgte som vil gjøre noe med deltidsproblemet.

En heltidsløsning som faktisk virker

I dag har ambulansetjenesten i Vestre Viken rundt 25 ekstra ansatte i hele stillinger utover det grunnbemanningen tilsier. 

Det som startet som en løsning på en turnusutfordring, har utviklet seg til en heltidskultur.

Og kanskje det viktigste poenget er dette:

Dette er ikke bare en teori – det er prøvd ut i praksis.

Du kan høre flere episoder av Hele laget her.

Hei, jeg er Fagforbundets chatbot. Hva kan jeg hjelpe med?