Fortsatt positive holdninger til lesbiske, homofile og bifile
Samtidig er det viktig å understreke at flertallet fortsatt har et positivt syn på lesbiske, homofile og bifile. Over tid, siden 2008, er andelen med negative holdninger til disse gruppene nesten halvert. Likevel har denne forbedringen stagnert etter 2022, og det er ikke lenger en tydelig bevegelse i retning av økt aksept.
Økt skepsis til transpersoner og kjønnsmangfold
Når det gjelder transpersoner og kjønnsmangfold, er situasjonen mer utfordrende. Holdningene til disse gruppene er gjennomgående mer negative, og utviklingen har gått i en mer kritisk retning de siste årene.
Veileder om kjønnsmangfold i offentlige tjenester
Andelen som uttrykker negative holdninger til transpersoner har økt, og mange oppgir ubehag i konkrete situasjoner, som for eksempel å dele garderobe. Skepsisen til kjønnsmangfold har også økt, samtidig som mange fortsatt oppgir at de har lite kunnskap om temaet.
Støtte til rettigheter – men økende uenighet i enkeltsaker
Undersøkelsen viser også at nordmenn i stor grad støtter sentrale rettigheter for lhbt+-personer. Det er bred oppslutning om likekjønnet samliv og foreldreskap, og om forbud mot konverteringsterapi.
De fleste mener også at Pride er viktig, og at det er riktig at offentlige myndigheter deltar. Likevel har skepsisen til Pride som fenomen økt noe, særlig når det gjelder hvor stor plass markeringen skal ha i offentligheten. I tillegg er befolkningen mer delt i spørsmål som juridisk kjønn og nye familieformer.
Store forskjeller mellom grupper i befolkningen
Holdningene varierer betydelig mellom ulike grupper i befolkningen. Kvinner er gjennomgående mer positive enn menn, og forskjellen er særlig tydelig blant unge. Unge kvinner under 30 år er mest positive, mens unge menn skiller seg ut med mer negative holdninger.
Hver tredje mann i Norge mener barn bør skjermes fra kunnskap om transpersoner og kjønnsmangfold
Også geografisk er det forskjeller: befolkningen i Oslo er mest positive, mens mer negative holdninger er mer utbredt i enkelte regioner som Rogaland, Agder og Telemark. En av de viktigste forklaringsfaktorene er personlig kontakt – personer som kjenner noen som er lhbt+, har gjennomgående mer positive holdninger.
Et mer polarisert samfunn
Samlet sett gir undersøkelsen et bilde av et samfunn der grunnleggende rettigheter står sterkt, men der holdningene til mangfold – særlig knyttet til kjønn – er i ferd med å bli mer omstridte. Utviklingen peker mot økt polarisering snarere enn videre liberalisering.
Mulige tiltak for å snu utviklingen
For å snu denne utviklingen, peker funnene indirekte på flere tiltak som kan være effektive.
Økt kunnskap og informasjon om transpersoner og kjønnsmangfold er sentralt, særlig fordi mange oppgir usikkerhet og manglende kjennskap.
Skolen, arbeidslivet og offentlige institusjoner kan spille en viktig rolle gjennom målrettet kompetanseheving og inkluderende praksis.
Redd barns rapport om Kjønns- og seksualitetsmangfold i ungdomskulturen
Videre er det viktig å legge til rette for møteplasser og synlighet, siden kontakt med lhbt+-personer er den enkeltfaktoren som i størst grad bidrar til positive holdninger.
Arbeid rettet mot grupper som i dag er mer negative – særlig unge menn – kan også være nødvendig, for eksempel gjennom dialogbaserte tiltak og holdningsskapende arbeid. Til slutt kan tydelig støtte fra myndigheter og samfunnsinstitusjoner bidra til å opprettholde legitimiteten til rettigheter og motvirke økt skepsis i offentligheten.
Kunnskap som grunnlag for holdningsendring
Fagforbundet kan spille en viktig rolle i å bidra til mer inkluderende holdninger gjennom både kunnskapsarbeid og ved å skape møteplasser for dialog.
Økt kompetanse om lhbt+-temaer
Å styrke kunnskap og kompetanse blant medlemmer, tillitsvalgte og ledere er et sentralt tiltak. Undersøkelsen viser at manglende kunnskap om særlig transpersoner og kjønnsmangfold henger sammen med usikkerhet og mer negative holdninger.
Fagforbundet kan derfor bidra ved å utvikle kurs, opplæring og informasjonsmateriell som gir økt forståelse for hva kjønnsmangfold innebærer, og hvilke utfordringer lhbt+-personer kan møte i arbeidslivet.
Medlemsmøte i Trondheim; Rom for flere
Ved å integrere temaet i eksisterende opplæring, for eksempel innen arbeidsmiljø og HMS, kan man nå bredt ut til medlemmene. Økt kunnskap kan gjøre det lettere å møte nye temaer med åpenhet fremfor skepsis, og bidra til et mer inkluderende arbeidsmiljø.
Trygge møteplasser
Legge til rette for trygge møteplasser og gode dialog. Undersøkelsen viser at personlig relasjoner med lhbt+-personer er den viktigste enkeltfaktoren for positive holdninger.
Derfor kan medlemsmøter, temadager og samtaler der mangfold og inkludering sette temaet på dagsorden og gi rom for å stille spørsmål, dele erfaringer og bygge forståelse.
Særlig dialogbaserte tiltak kan være viktige for å nå grupper som i dag uttrykker mer skepsis, ved at de får anledning til å møte mennesker og perspektiver de ellers ikke ville møtt.
Gjennom å kombinere kunnskapsbygging med reell kontakt og samtale, kan vi bidra til å redusere fordommer og styrke aksepten for mangfold i arbeidslivet.