Hvilket arbeidstøy som er nødvendig, avhenger av arbeidsoppgavene. For renhold og vaskeri er det viktig å ta hensyn til smittevern og krav til god hygiene, og at klærne slites mer enn vanlige klær. I tillegg er det relevant å ta hensyn til den fysiske belastningen på kroppen som følger av stående arbeid og av å gå mange skritt på harde gulv hver dag.
Hva er arbeidsklær og personlig verneutstyr?
Arbeidsklær defineres av Arbeidstilsynet som alminnelige klær og/eller uniformer som ikke er beregnet på å beskytte arbeidstakeres sikkerhet og helse. Personlig verneutstyr er derimot ment å verne arbeidstakere mot ulike farer som kan true arbeidstakeres sikkerhet og helse.
En renholders uniform vil for eksempel regnes som arbeidsklær, mens klær som beskytter en renholder mot biologisk materiale, vil regnes som personlig verneutstyr.
Som hovedregel er arbeidstøy basert på avtale, for eksempel i tariffavtalen, personalreglementet eller interne avtaler i virksomheten. Erstatning av klær som er utsatt for ekstra slitasje, vil avhenge av om det er inngått avtale.
Arbeidstøy for renholdere og vaskeriansatte
Smittevern og hygiene er de viktigste argumentene for å ha egnet arbeidstøy. Renholdere som rengjør ved for eksempel helseinstitusjoner, sykehus, omsorgsboliger, eller som yter praktisk bistand med renhold i private hjem, kommer i kontakt med sårbare mennesker som både selv kan være smittsomme og/eller særlig utsatt for å bli alvorlig syke dersom de smittes. Hygiene og smittevern er imidlertid også viktig i andre offentlige bygg som skoler, barnehager og kontorer.
Renholdere og vaskeriansatte er gjennom arbeidsdagen utsatt for biologiske faktorer, for eksempel bakterier, virus, blod, avføring og urin. Hygienisk rent arbeidstøy er derfor viktig både for å beskytte arbeidstakeren og for å hindre spredning av smitte som kan ramme alle mennesker som er innom et bygg. Vel så viktig er det at arbeidstakerne ikke tar med seg bakterier og smitte fra arbeidsplassen hjem, og på den måten utsetter både seg selv og sine nærmeste for smitte og sykdom.
Arbeidstakere som ikke kan gjennomføre sine arbeidsoppgaver uten å forhindre fare for liv eller helse, skal etter arbeidsmiljøloven § 2-3 annet ledd bokstav c avbryte sitt arbeid. Arbeidsgivere er særlig forpliktet til å sørge for ivaretakelse av arbeidstakeres sikkerhet ved fare for liv eller helse, jf. arbeidsmiljøloven § 3-2. Å ha på seg klær som kan være utsatt for bakterier og smitte, er å regne som en fare for arbeidstakerens helse.
Arbeidstilsynet lister opp renhold som en av de mest risikoutsatte bransjene når det gjelder biologiske faktorer. Regelverket stiller en rekke krav til arbeidsgiver ved arbeid som kan medføre eksponering for biologiske faktorer, noe som også gjelder vaskeri.
Forskrift om utførelse av arbeid § 6-7 sier at arbeidsgiver må sørge for at arbeidstakere får utlevert og blir pålagt å bruke hensiktsmessig arbeidstøy og personlig verneutstyr dersom de helsefarlige biologiske faktorene ikke kan fjernes eller unngås. Det stilles videre krav til arbeidsgiver i Forskrift om utførelse av arbeid § 6-9 om å ha rutiner for at arbeidstøy og verneutstyr som kan være utsatt for biologiske faktorer, oppbevares atskilt fra annet tøy og utstyr. Arbeidsgiver plikter dessuten å desinfisere og rengjøre, reparere eller utskifte arbeidstøyet før det tas i bruk igjen.
Arbeidstøy har også andre egenskaper enn de rent faglig forankrede som beskyttelse og vern. Klær med kommunens logo kan blant annet ha en betryggende effekt overfor brukerne av de andre tjenestene som ytes i byggene. Det er viktig at tjenestemottakere i kommunene har tillit til menneskene de møter – enten det er i helsetjenesten eller innen utdanning og oppvekst. Arbeidsklær med kommunens logo kan også ha en «team-building»-effekt på personalet, som en del av deres felles identitet og yrkesstolthet.
Vask av arbeidstøy
Arbeidstilsynet understreker at arbeidsklær som kan være forurenset av helsefarlig materiale, kan føre til sykdom, smitte eller spredning. Arbeidsklærne skal tas av når arbeidsdagen er slutt, og deretter rengjøres. Ved behov skal klærne også desinfiseres før de tas i bruk igjen. Arbeidstilsynet understreker spesifikt at arbeidsklær som kan være forurenset av helsefarlig materiale, ikke skal vaskes hjemme hos arbeidstakeren.
Arbeidstilsynet gir også tydelige råd for vask av arbeidsklær på en måte som sikrer at virus og bakterier blir effektivt drept. Dette innebærer vask i industrivaskemaskin som kan holde 80 °C i minst 10 minutter, såkalt termisk desinfeksjon. Et alternativ er vask på 60 °C, forutsatt at det brukes kjemikalier som desinfiserer klærne. Dette kalles kjemotermisk desinfeksjon. Det er viktig at arbeidsgiver stiller med arbeidstøy som tåler dette.
Vanlige vaskemaskiner til hjemmebruk når ofte raskt opp i høy temperatur, men temperaturen faller også raskt igjen. Dermed oppnås ikke nødvendig termisk desinfeksjon. Ved hjemmevask har arbeidsgiver dermed ikke kontroll på at desinfeksjonen gjennomføres korrekt.
For mer informasjon viser Arbeidstilsynet til bransjestandarden «Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helse- og omsorgstjenesten» (PDF på vaskeritilsynet.no). Standarden er utarbeidet i dialog med Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.
Skotøy for renholdere og vaskeriansatte
Der de fleste renholdere og vaskeriansatte i offentlig sektor får utdelt arbeidstøy i form av overdeler og bukse, er det i dag stor variasjon i om arbeidsgiver dekker skotøy. Argumentene for at sko skal anses som nødvendig arbeidstøy, er imidlertid sterke.
Smittevern og hygiene er et like viktig argument for at arbeidsgiver skal stille til rådighet skotøy som annet arbeidstøy. Dersom ansatte må bruke privat skotøy på jobb, står de også fritt til å bruke dette i andre sammenhenger på egen fritid. Dette medfører risiko for spredning av biologiske faktorer som bakterier og smitte mellom eget hjem, steder man oppholder seg på fritiden og egen arbeidsplass. Dette kan føre til sykdom både for den ansatte selv, den ansattes familie, potensielt sårbare brukere og andre ansatte i virksomheten. Som med øvrig arbeidstøy er dette en risiko som ikke bør aksepteres, samtidig som løsningen – å dekke hensiktsmessig skotøy for de ansatte som kun skal brukes på jobb – er lite kostbar sammenliknet med de verste tenkelige konsekvensene.
Renholdere og vaskeriansatte har arbeid som innebærer at de står og går på harde gulv store deler av dagen. Hver gang vi tar et skritt, må føttene håndtere hele kroppens vekt. Ved langvarig gange overføres mange tusen slike belastninger til de små strukturene i foten. Dersom ansatte ikke har hensiktsmessig skotøy med tilstrekkelig støtte og støtdemping, kan dette føre til slitasje og skader over tid. Dette kan igjen medføre sykefravær.
Valg av sko er en av de aller viktigste faktorene for fothelse ved langvarig gange. Bruk av sko med dårlig demping eller mangelfull støtte kan føre til at trykket ikke fordeles jevnt utover fotsålen, noe som fører til punktvis overbelastning (Mündermann et al., 2003). Hardt underlag gir liten naturlig demping, og kombineres dette med utilstrekkelige sko, øker risikoen for smerte og ubehag betraktelig (Dixon et al., 2003).
Selv om det er vanskelig å si sikkert at hovedgrunnen til en plage skyldes feil skotøy, kan blant annet hallux valgus (smerter som følge av feilstilling av stortåen), plantarfascitt (hælsmerter som stråler fremover i foten), akillestendinose (smerter i akillessenen) og kne-, hofte- og ryggplager komme av at arbeidstakeren bruker sko som ikke passer vedkommendes fot (Fagbladet, 2020). Godt tilpassede sko med god demping og støtte for fotbuen er på den andre siden et viktig tiltak for å forebygge smerter i føttene (Landorf & Menz, 2008). At arbeidsgiver stiller til rådighet sko som er godt egnet for underlaget og som passer godt på arbeidstakerens fot, er derfor et tiltak som vil bidra til å redusere risikoen for plager med utspring i føttene.
Likestilling kan være et relevant tema å trekke inn. Renhold og vaskeri er sterkt kvinnedominerte tjenesteområder, mens teknisk sektor for øvrig er dominert av menn – der skotøy som oftest er godt ivaretatt.
Hvordan arbeidsgivers vurdering av om skotøy er relevant arbeidstøy innen renhold og vaskeri står seg sammenliknet med samme arbeidsgivers vurdering av teknisk sektor, for eksempel ved bygg- og eiendomsdrift, er derfor relevant å se på. Er det stor forskjell på hvordan behov og hensyn vektes? Da bør dette påpekes og brukes som et argument.
Vurderingene må være like uansett om tjenesteområdet er manns- eller kvinnedominert. At et tjenesteområde ikke har fått skotøy tidligere, eller at de ansatte er mange i antall, er heller ikke et relevant argument for at en yrkesgruppe ikke skal få dette i dag.
Motargumentet fra arbeidsgiver mot å dekke skotøy i tillegg til annet arbeidstøy er ofte at dette blir for kostbart. Dette holder imidlertid ikke som argument sett opp mot lov, forskrifter og avtaleverk.
Arbeidsgiver har en plikt til å forebygge sykdom og skade hos ansatte. Dette følger av arbeidsmiljøloven (aml). I henhold til aml § 4-1 (1) skal arbeidsmiljøet i virksomheten være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Kravet til forsvarlighet er et minstekrav til alle virksomheter, uten hensyn til den enkelte virksomhets økonomiske stilling, jf. lovens forarbeider i Ot.prp. nr. 3 (1975–76) s. 103.
I henhold til aml § 4-1 (2) skal det ved planlegging og utforming av arbeidet legges vekt på å forebygge skader og sykdommer. I kommentarutgaven til loven understrekes viktigheten av at arbeidstakernes syn tillegges vekt i vurderingen av hva som er et fullt forsvarlig arbeidsmiljø:
«Arbeidstakerne har de beste forutsetningene for å vurdere sitt eget arbeidsmiljø, og deres vurdering må tillegges vesentlig vekt. Hvis det er uenighet om hvorvidt arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig, bør verneombudet eller Arbeidstilsynet involveres.» (Sønsteli Johansen 2024, § 4-1 (2), s. 72)
Hvis de ansattes vurdering er at hensiktsmessig skotøy er viktig for at arbeidsmiljøet skal anses som fullt forsvarlig, skal det mye til for at skotøy ikke skal anses som nødvendig arbeidstøy. Jf. forarbeidene skal ikke økonomi i seg selv utgjøre grunnlag for å ikke dekke skotøy til arbeidstakerne.
For renholdere i privat sektor fastslår § 7 av Forskrift om delvis allmenngjøring av tariffavtale for renholdsbedrifter at arbeidsgiver må holde nødvendig arbeidstøy og skotøy tilpasset arbeidsplassen og arbeidet. Dette er i seg selv et argument for at kommuner, fylkeskommuner og helseforetak bør dekke det samme.
I kommune og fylkeskommune har ikke arbeidsgivers ansvar for sko vært fastslått like tydelig tidligere. De nye presiseringene i den sentrale særavtalen SGS 1002 om arbeidstøy i KS-området fra 2026 understreker imidlertid at:
- Arbeidsgiver har ansvar for at de ansatte har nødvendig arbeidstøy der det er behov.
- Arbeidstøyet skal bidra til et forsvarlig arbeidsmiljø og at arbeidet kan utføres på en forsvarlig måte.
- Arbeidstøybegrepet er ikke avgrenset slik at det utelukker f.eks. yttertøy eller fottøy.
- Arbeidstøy «etter behov» er det tøy som er nødvendig av hensyn til hvilke arbeidsoppgaver som skal utføres, og under hvilke forhold arbeidet utføres, f.eks. ulike årstider dersom arbeid utføres ute.
Dersom arbeidsgiver skal nekte å stille skotøy til rådighet, må dette bunne i at arbeidsgiver er uenig i at sko inngår som nødvendig arbeidstøy. Dette kan imøtegås ved å vise til forskriftene virksomheten må forholde seg til som stiller krav om et forsvarlig renhold og til bransjestandarden for vaskerier:
- Forskrift om miljørettet helsevern § 10b fastslår at det skal etableres et forsvarlig renhold med hygienisk tilfredsstillende metoder.
- Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger § 12 fastslår at virksomhetens lokaler skal ha forsvarlig renhold. Videre sier § 13 at virksomheten skal planlegges, tilrettelegges og drives slik at risikoen for spredning av smittsomme sykdommer er så liten som mulig.
- Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 10-1k fastslår at arbeidsplasser og arbeidslokaler skal holdes ryddige og forsvarlig rengjort.
- Norske Vaskeriers Kvalitetstilsyns bransjestandard «Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helse- og omsorgstjenesten» stiller krav til at alle ansatte skal bruke vaskeriets eget arbeidstøy og tillater ikke bruk av privat tøy. Samtidig inneholder den krav om å skille mellom ren og uren side for å unngå rekontaminering, og for å hindre at smittestoffer flyttes mellom soner.
Spørsmålet som bør stilles her, er om arbeidsgiver egentlig kan oppfylle forskriftenes krav samtidig som ansatte bruker private sko som også kan benyttes på fritiden, med den risikoen for spredning av biologiske faktorer dette medfører.
Litteratur
Arbeidstilsynet. (u.å.). Arbeidsklær. https://www.arbeidstilsynet.no/risikofylt-arbeid/arbeidsklaer/
Dixon, S. J., Collop, A. C., & Batt, M. E. (2003). Ground reaction forces in running: A re-examination of the literature. Sports Medicine, 33(10), 745–764. https://doi.org/10.2165/00007256-200333100-00004
Fagbladet. (2020, 26. februar). Hvilke sko bør jeg bruke på jobben? Sju spørsmål og svar. https://fagbladet.no/nyheter/hvilke-sko-bor-jeg-bruke-pa-jobben-sju-sporsmal-og-svar/160736
Johansen, A. S. (2024). Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven): Med kommentarer (13. utg.). Gyldendal Akademisk.
Landorf, K. B., & Menz, H. B. (2008). Foot orthoses for the treatment of plantar fasciitis: A randomized trial. Archives of Internal Medicine, 168(14), 1395–1403. https://doi.org/10.1001/archinte.168.14.1395
Mündermann, A., Nigg, B. M., Humble, R. N., & Stefanyshyn, D. J. (2003). Foot orthotics affect lower extremity kinematics and kinetics during running. Clinical Biomechanics, 18(3), 254–262. https://doi.org/10.1016/S0268-0033(03)00007-0