Kampanjen Gjør kloke valg handler om å redusere undersøkelser og behandling som pasienter ikke har nytte av og som i verste fall kan gjøre skade. Målet er bedre kvalitet i behandlingen og økt pasientsikkerhet.
– Det handler om å gjøre det som faktisk hjelper pasienten. Ikke mer, ikke mindre, men riktig, sier Sagabråten.
Bakgrunnen er tydelig: I mange tilfeller kan overdiagnostisering og overbehandling føre til unødvendig bekymring, bivirkninger og i noen tilfeller direkte skade.
Når undersøkelser kan gjøre vondt verre
Et sentralt poeng i kampanjen er at undersøkelser i seg selv ikke er risikofrie.
Flere tester kan:
-
gi funn som ikke har betydning
-
føre til nye og unødvendige undersøkelser
-
skape bekymring hos pasienten
-
i verste fall gi komplikasjoner
Et konkret eksempel er bruk av MR ved vondt kne hos voksne. Mange tenker at "et bilde gir svar”, men forskning viser at det ofte ikke gir bedre behandling – og i noen tilfeller kan føre til inngrep som på sikt gir dårligere utfall.
– Kroppen er ikke en bil. Den reparerer seg ofte selv, sier Sagabråten.
Overbehandling er også et ressursproblem
Problemet handler ikke bare om enkeltpasienter. Overforbruk av helsetjenester stjeler tid og ressurser som kunne vært brukt der behovet er større.
Analyser anslår at en betydelig andel av helsetjenester som gis, har liten eller ingen nytte for pasienten. Når slike tiltak tar kapasitet, går det utover dem som faktisk trenger hjelp.
– Hvis vi kutter det som ikke virker, kan vi bruke mer tid og ressurser på det som faktisk gjør en forskjell, sier Sagabråten.
Når pasienter ønsker mer enn de trenger
Som pasient ønsker man kanskje mest mulig utredning og behandling. Mange opplever trygghet i å “sjekke alt”.
Men:
-
blodprøver “for sikkerhets skyld” gir ofte lite
-
rutinetester kan føre til nye og unødvendige oppfølginger
-
behandling kan gi bivirkninger uten gevinst
Et eksempel er etterspørsel etter antibiotika ved virusinfeksjoner – noe som ikke virker. Gjennom målrettet informasjon har dette snudd i Norge, og i dag er mange mer bevisste på at behandling må være nødvendig.
Hele helsevesenet må være med
Et viktig poeng i Gjør kloke valg er at dette ikke bare gjelder leger. Det gjelder hele helsevesenet.
– Vi er avhengige av at alle yrkesgrupper har en felles forståelse av hva som er riktig behandling, sier Sagabråten.
For ansatte i kommuner, sykehjem, hjemmesykepleie og sykehus kan det handle om:
-
å stille spørsmål ved rutiner
-
redusere unødvendige prøver
-
bruke mindre beroligende- og sovemedisin
-
vurdere behovet for undersøkelser mer kritisk
Målet er at pasienten skal møte samme faglige vurdering uansett hvor i helsetjenesten de er.
Underforbruk er også et problem
Samtidig understreker Sagabråten at utfordringen ikke bare er overforbruk – men også underforbruk.
Noen grupper bruker helsetjenester for lite, og kan ha høy terskel for å oppsøke hjelp. Når unødvendig bruk skaper køer, kan det gjøre det enda vanskeligere for disse å få tilgang.
– Hvis kapasiteten brukes feil, kan det gå utover dem som trenger det mest, sier han.
Still de riktige spørsmålene
Kjernen i Gjør kloke valg er dialog mellom pasient og helsepersonell.
Noen enkle spørsmål kan gjøre stor forskjell:
-
Trenger jeg denne undersøkelsen?
-
Finnes det bivirkninger eller ulemper?
-
Finnes det alternativer?
-
Hva skjer hvis vi avventer?
Et felles ansvar
Kampanjen oppfordrer helsepersonell til å stille spørsmål ved egen praksis og ta aktive valg i hverdagen.
Sagabråten er tydelig på at dette ikke er en sparekampanje, men en måte å sikre best mulig behandling for pasientene.
– Vi må bruke helseressursene klokt, slik at alle får den hjelpen de faktisk trenger, sier Sagabråten.