Til tross for at utviklingen av grunnleggende ferdigheter har vært et høyt prioritert område i over 20 år, går fortsatt en stor andel elever ut av grunnskolen uten tilstrekkelige ferdigheter. Riksrevisjonen beskriver dette som kritikkverdig og peker på at både staten og kommunene ikke har lykkes med å redusere andelen elever med svake ferdigheter.
Tall fra blant annet PISA-undersøkelsen viser at utviklingen har gått i feil retning. I 2022 var rundt 27 prosent av elevene i lesing og 31 prosent i matematikk på det laveste mestringsnivået, noe som er en betydelig økning sammenlignet med 2015.
Dette innebærer at nær én av tre elever har ferdigheter som ligger under det som regnes som nødvendig for å fungere godt i samfunnet. Riksrevisjonen understreker at dette ikke bare er et midlertidig problem, men en utvikling som har vært negativ over tid.
Samtidig viser rapporten at Norge gjør det svakere enn flere sammenlignbare land. Andelen elever med svake ferdigheter har økt mer i Norge enn i andre nordiske land og i OECD-snittet, noe som tyder på at utfordringene er særlig store her.
Dette betyr at norske myndigheter ikke har klart å motvirke en internasjonal negativ utvikling, og at norsk skole i økende grad skiller seg negativt ut.
Forskjellene øker
Riksrevisjonen retter også tydelig kritikk mot Kunnskapsdepartementets styring av arbeidet. Selv om mange tiltak er satt i gang, er det uklart hvilken effekt de faktisk har hatt på elevenes læring. I tillegg har departementet i liten grad tatt initiativ til å forbedre kjente svakheter i sentrale virkemidler, som lærernormen og nasjonale prøver.
Dette vurderes som problematisk fordi det gjør at kommuner og skoler ikke får gode nok rammer og støtte til å drive effektiv opplæring.
Rapporten peker også på at skriveferdighetene ikke har blitt bedre, og at forskjellene mellom elever øker. Dette tyder på at skolen i for liten grad klarer å jevne ut ulikheter og støtte elever som strever.
Samlet sett gir dette et bilde av en skole der mange elever ikke får den grunnleggende kompetansen de trenger videre i utdanning og arbeidsliv.
Nasjonalt partsarbeid
Fagforbundet vil i stor grad mene at bedre partsamarbeid er en del av løsningen på utfordringene i skolen.
Fagforbundet savner nasjonalt partsarbeid som inkludere alle aktørene i skolesektoren, ikke bare lærerprofesjonene.
De vil argumentere for at ansatte må involveres tettere i utvikling av tiltak, at styringen må bli mer tillitsbasert, og at samarbeid mellom partene – både nasjonalt og lokalt – er avgjørende for å lykkes med å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter.
Hele laget
Godt partsamarbeid gir bedre kvalitet fordi det gir mer treffsikre tiltak, sterkere eierskap hos ansatte, større tillit i organisasjonen og mer stabile og kompetente fagmiljøer.
For at alle elever skal prestere, er det avgjørende å se skolen som et lagarbeid. Læring skapes ikke av én profesjon alene, men av hvordan lærere, fagarbeidere, assistenter, miljøterapeuter og ledelse samarbeider rundt eleven.
Når hele laget jobber sammen, blir det lettere å fange opp elever som trenger støtte, og å gi riktig hjelp til riktig tid. Ulike yrkesgrupper bidrar med ulik kompetanse – både faglig, sosialt og praktisk – som til sammen skaper bedre forutsetninger for læring.
Samtidig gir flere voksne rundt elevene bedre tid til oppfølging og relasjonsbygging, noe som er særlig viktig for dem som strever.
Konklusjonen fra Riksrevisjonen er derfor tydelig: Til tross for langvarig satsing og betydelige ressurser har myndighetene ikke oppnådd de ønskede resultatene. Arbeidet med å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter er ikke godt nok styrt, og situasjonen krever sterkere og mer målrettede tiltak i tiden framover.